Representantforslag om klimaomstilling

Dette dokument

  • Representantforslag 61 S (2020–2021)
  • Frå: Lars Haltbrekken, Audun Lysbakken, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson
  • Sidetal: 2
Søk

Innhald

Innhald

Til Stortinget

Bakgrunn

Klimaomstillingsutvalget har lagt fram en rapport for å redusere klimarisikoen i norsk økonomi, med forslag til ny politikk for å håndtere risiko knyttet til olje og gass og stimulere til omstilling i olje- og gassnæringen.

Klimaendringene og den nødvendige omstillingen som verden må gjennom, vil få stor innvirkning på Norge og norsk økonomi. Energiomstillingen globalt går fortere enn mange hadde forutsett. Konkurransen innen grønn energi er økende. Klimaendringene er her allerede, og etter hvert som konsekvensene øker i synlighet, vil det nok komme vesentlige og kanskje plutselige innstramninger i global klimapolitikk. Det utgjør en stor risiko for norsk økonomi og legger press på næringslivet for å omstille seg, særlig petroleumsindustrien. Selv om petroleumsnæringen har vært veldig viktig for norsk økonomi, kommer det i framtiden til å bli nedadgående aktivitet på grunn av både klimapolitikk og modenhet på sokkelen.

Behovet for klimaomstilling i næringslivet og hensynet til klimarisiko for norsk økonomi tilsier at man må endre rammebetingelsene for norsk petroleumsnæring. Fram til nå har rammebetingelsene vært innrettet for å framskynde investeringer og bygge ut petroleumsvirksomheten og øke utvinningen på norsk sokkel. Dette var økonomisk rasjonelt i en tid hvor industrien var på vei opp. I juni 2020 ble disse insentivene ytterligere forsterket, og vil de neste ti årene være meget sterke. Men fremtiden kommer ikke til å bli som fortiden. Norge har forpliktet seg til sterke utslippsreduksjoner fram mot 2050. EU strammer inn klimamålene sine, og globalt akselererer omstillingen til fornybar energi. Stadig flere av verdens største banker og investorer sier de ikke vil finansiere oljeboring i Arktis, der store deler av Norges uoppdagede oljeressurser befinner seg. I tillegg øker usikkerheten om verdien av fremtidige oljereserver i finansmarkedet. Alt dette fører til at nye investeringer i olje og gass, som gjerne har en horisont på minst 30 år, utgjør en betydelig og voksende risiko. Det går lang tid fra leting til produksjonsstart. Det øker både risikoen og usikkerheten for disse investeringene. Dagens rammebetingelser for petroleumsnæringen utgjør en risiko for at det gjøres investeringer lenger enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det øker sårbarheten til norsk økonomi.

Rammebetingelsene for norsk olje og gass må tilpasses denne virkeligheten og redusere risikoen for investeringer som ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det vil redusere sårbarheten i økonomien. Klimarisiko handler ikke bare om å unngå tap i enkeltprosjekter, men også om å omstille norsk økonomi og sørge for at leverandørindustrien kan få flere oppdrag innen nye, bærekraftige næringer.

Derfor er det nødvendig med en gradvis planlagt omstilling av norsk økonomi. Omstillingene er nødvendig både av hensyn til at Norge trenger flere ben å stå på, at olje og gass ikke vil være like lønnsomt i fremtiden, og for at Norge skal kunne møte sine forpliktelser i Parisavtalen.

Denne omstillingen vil innebære at arbeidsplasser innen norsk olje og gass vil forsvinne. Av respekt for arbeidstakerne som kan gå en usikker jobbfremtid i møte, må det være en plan for hvordan man skal sikre overgangen til de nye industrieventyrene. Norske olje- og gassarbeidere innehar kompetanse som kan spille en nøkkelrolle for andre næringer. Det trengs målrettede tiltak som kan ivareta kompetansen og sørge for å overføre den til nye næringer.

I dag finnes det ingen plan for dette. Myndighetene må gå sammen med næringslivsorganisasjonene og fagbevegelsen for å best mulig sikre at Norges industrisatsinger fremover koordineres med jobbsikrings- og kompetanseoverføringsprogrammer for olje- og gassarbeiderne. Målet må være å sikre en sømløs omstilling til jobber innen fornybar energi, og inntekt til arbeidere under omskolering.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen stanse alle tildelinger av nye oljelisenser.

  2. Stortinget ber regjeringen innføre stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD). Stresstesten må baseres på prisbaner for olje, gass og CO2 i tråd med Parisavtalen. Dersom samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke kan sannsynliggjøres, må PUD avvises.

  3. Stortinget ber regjeringen innføre et nøytralt petroleumsskattesystem og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre dette.

  4. Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en omstillingsavgift på produksjonen av petroleum for å fremme klimaomstilling og lavutslippsteknologi og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å sikre dette.

  5. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avskaffe leterefusjonsordningen.

  6. Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan kompetansen innen olje og gass kan overføres til andre næringer, og komme med forslag til tiltak for å legge til rette for dette.

  7. Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med kompetanseoverføringsprogrammer og jobbsikringsprogrammer, for eksempel etter modell av tidligere nedsatte bransjeprogrammer, for petroleumssektoren. Fagforeninger må aktivt inkluderes i arbeidet.

  8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å standardisere sertifiseringen for offshorearbeid på tvers av sektorer som olje og vind for å gjøre det enklere for arbeidere å bevege seg mellom industrier.

25. november 2020

Lars Haltbrekken

Audun Lysbakken

Arne Nævra

Kari Elisabeth Kaski

Torgeir Knag Fylkesnes

Karin Andersen

Freddy André Øvstegård

Nicholas Wilkinson