Representantforslag om å innføre bedre måltall for et grønt, smart og nyskapende Norge i tråd med OECDs indikatorsett for grønn vekst

Dette dokument

  • Representantforslag 78 S (2020–2021)
  • Frå: Espen Barth Eide, Eigil Knutsen, Kari Elisabeth Kaski og Per Espen Stoknes
  • Sidetal: 2
Søk

Innhald

Til Stortinget

Bakgrunn

Mange har i den senere tiden tatt til orde for et grønt skifte og grønn vekst, og EU-kommisjonen iverksetter en grønn giv. Men hvordan vet man om Norge faktisk har eller gjennomfører et grønt skifte, altså om det blir grønnere, smartere og mer nyskapende enn det var før, år for år?

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, offentliggjør årlig et indikatorsett som også norske myndigheter allerede leverer data og rapporterer på, men typisk noen år etter det gjeldende året. Dette heter OECD Green Growth Indicators. Formålet er at landene skal ha en felles sett av måltall på hvordan man får mer verdiskaping med mindre sløsing av naturressurser.

OECD-databasen for Green Growth Indicators viser nå utviklingen siden 2000. Databasen bruker et bredt sett av indikatorer som dekker mange områder som ressurs-produktivitet, grønn innovasjon, naturkapital, levemiljø for å vise hvordan disse 35 medlemslandene balanserer økonomisk vekst med miljøbelastninger. OECD anbefaler mer målrettet innsats på flere av indikatorområdene, for å få raskere frakobling av ressursbruk fra verdiskaping.

Innen ressursproduktivitet fins det hovedindikatorer for karbonproduktivitet, materialproduktivitet og multifaktorproduktivitet. Innen naturkapital er det naturressursindeks og indikatorer for arealbruksendring. Innen levemiljø står indikator for luftforurensing sentralt. Innen nyskaping står indikatorer for grønn innovasjon og reguleringseffektivitet sentralt.

Et hovedfunn fra siste indikatorrapport er, ifølge OECD, at det grønne skiftet fortsatt skjer for sakte i mange land. Blant land som kommer høyest i mange rangeringer finner vi Danmark, Sverige, Estland og Storbritannia. Blant landene hvor det går for sakte fremover, særlig på de viktigste indikatorene som karbonproduktivitet, finner man Norge, Mexico og Canada. Også på indikatoren på nyskaping med grønne innovasjoner sakker Norge akterut. Når det gjelder utviklingen på disse to indikatorene på grønn vekst ligger Norge under gjennomsnittet i OECD, og viser at Norge har betydelig forbedringspotensial i forhold til Norges naboland.

OECD rangerer kun medlemsland i forhold til hverandre. OECD kobler ikke indikatorene til hva som er tilstrekkelig endringstakt for å få til et reelt grønt skifte. For å få gjøre både nasjonale økonomier og velferdsstater bærekraftige, kan menneskeheten ikke samlet overforbruke naturressurser eller jordens tålegrenser over lengre tid uten alvorlige konsekvenser for samfunnets trygghet. Den årlige reelt grønne veksten som kan gi økt verdiskaping med tilstrekkelig nedgang i ressursforbruk, må være rask nok med hensyn til disse tålegrensene.

Vitenskapsbaserte måltall for grønt skifte

Planetens tålegrenser, som beskrevet av ledende forskningsmiljøer som Stockholm Resilience Center, Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) m.fl., brukes ofte som en beskrivelse av den ressursrammen som økonomien må holde seg innenfor for ikke å påføre økologi, klima og dermed økonomi alvorlige følger i fremtiden. Fra dette arbeidet vokser det ut en ny måte å måle grønn økonomisk utvikling på. Man kan beregne hva som er den vitenskapelige minimum årlig forbedring i ressursproduktivitet for å endre økonomiens verdiskaping raskt nok til å komme tilbake inn under planetens tålegrenser innen et bestemt tidspunkt, som for eksempel 2050. Da kan man hvert år sjekke om man er på en tilstrekkelig rask utviklingsbane for økonomisk utvikling i grønn retning til å løse miljø-problemene i tide.

Grønn vekst-indikatoren karbonproduktivitet har for eksempel blitt forbedret i alle OECDs 35 medlemsland. Men er det raskt nok? Sveits og Sverige leder an her med de høyeste nivåene av årlig forbedring i karbonproduktivitet, på over 5 prosent. i gjennomsnitt per år i perioden 2000-2018.

I tillegg til et nasjonalt nivå kan det være viktig å bryte noen indikatorer ned på de ulike hovedsektorene i økonomien. Da kan man se hvilke sektorer som bidrar og hvilke som sinker utviklingen til et grønt, smart og nyskapende Norge.

Konklusjon

Siden Norge allerede årlig rapporterer på disse måltallene til OECD, er det små eller ingen ekstra administrative kostnader ved å frembringe disse indikatorene til bruk i forbindelse for eksempel med statsbudsjettet. Regjeringen fjernet i 2014 et gammelt indikatorsett og kapittel for bærekraftig utvikling fra statsbudsjettet med henvisning til at indikatorsettet var lite internasjonalt standardisert, kostbart eller økonomisk relevant. Siden har ingen bærekraftsindikatorer vært i nasjonalbudsjettet.

OECD har frembrakt et bredere og internasjonalt standardisert indikatorsett for grønn vekst. Norge rapporterer på dette internasjonalt, men bruker det ikke nasjonalt. Forslagstillerne finner det underlig at det arbeidet som det offentlige legger ned i å frembringe disse måltallene, ikke blir bedre utnyttet til planmessig nasjonal evaluering og utvikling av grønn vekst også internt i Norge.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen oppgi samme sett av årlig oppdaterte grønn vekst-indikatorer som i dag rapporteres til OECDs Green Growth Indicators i hvert forslag til statsbudsjett.

  2. Stortinget ber regjeringen ta i bruk utvalgte grønn vekst-indikatorer som langsiktig styringsverktøy for norsk økonomi som førende ved utforming av strategiske mål for energi-, miljø- og næringspolitikken, slik at forbedringen i karbonproduktiviteten i norsk økonomi som minimum skal ligge over det gjennomsnitt som den vitenskapelige konsensus anbefaler, altså over 5 prosent per år.

  3. Stortinget ber regjeringen utrede en proveny-nøytral skattemodell for grønn vekst. Denne skal gi skatteincentiver til virksomheter som over tid omstiller seg til reell grønn vekst (forbedrer sin karbonproduktivitet relativt til utgangspunktet), og balanseres med tilsvarende skatteøkning til øvrige virksomheter.

10. desember 2020

Espen Barth Eide

Eigil Knutsen

Kari Elisabeth Kaski

Per Espen Stoknes