Bakgrunn
Forslagsstillerne
viser til at noe av det første regjeringen Støre prioriterte i statsbudsjettet
for 2022, var å øke avgiftene på bensin og diesel ved å øke CO2-avgiften.
Drivstoffprisene passerte raskt 20 kroner per liter og vil trolig
fortsette å øke i tiden fremover. Prisene på bensin og diesel har,
når dette forslaget skrives, allerede passert 27 kroner per liter.
Under forrige regjering
med deltakelse fra Fremskrittspartiet gikk reelle drivstoffavgifter
ned. I Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 382 fra Fremskrittspartiet
av 25. oktober 2021 fremgår det at i perioden fra 2005 til 2013
ble avgiftene på diesel og ren bensin økt, målt i faste 2021-kroner,
og videre at i perioden 2013 til 2021 ble avgiftene på både diesel
og ren bensin redusert, målt i faste 2021-kroner.
Det minnes om de
direkte økonomiske utfordringene drivstoffprisene nå gir familier
og næringsliv som er avhengige av bilen til daglig transport, i
tillegg til den indirekte virkningen dette har på prisene for andre
nødvendige varer, som mat.
Storebrand har gjort
en beregning publisert i Nettavisen 9. mars, som indikerer at gjennomsnittsfamilien kan
få en ekstraregning i år på over 60 000 kroner for de store utgiftspostene
renter, strøm, bensin og mat i 2022.
Selv om ikke hele
årsaken til de ekstraordinært høye drivstoffprisene kan tilskrives
forhold under regjeringens kontroll, viser forslagsstillerne til
at regjeringen er den som kan bidra til reduserte drivstoffkostnader
for innbyggere og næringsliv gjennom å gå inn for avgiftskutt som
svar på den akutte situasjonen.
De samme forholdene
som gir store belastninger på økonomien for husholdninger og næringsliv,
gir tilsvarende store inntektsøkninger for den norske stat. Dette gir
en urimelig og økende ubalanse mellom statens inntektsøkning og
den tyngende utgiftsøkningen for innbyggere og næringsliv.
Nordea har gjort
en beregning publisert i Dagens Næringsliv 8. mars, som anslår at
staten i år vil få inntekter i størrelsesorden 1 750 mrd. kroner
fra norsk sokkel. Dette er 1 473 mrd. kroner mer enn inntektsanslaget
i statsbudsjettet for 2022.
I lys av statens
merinntekter fra olje og gass er det etter forslagsstillernes syn
urimelig å ikke bruke noen av disse til å skjerme familier og næringsliv
for kostnadsøkningen.
Forslagsstillerne
mener dette er en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære
tiltak. Et treffsikkert tiltak vil være å fjerne veibruksavgiften
på bensin og diesel, som vil utgjøre hhv. 6 og 4 kroner eksl. mva.
per liter drivstoff. Tiltaket bør også omfatte fritak for CO2-avgift på drivstoff, som
gir en samlet redusert pumpepris på vel 8 og 7 kroner per liter
bensin og diesel inkl. mva.
Med ca. 20 mrd. kroner
som anslag for de foreslåtte avgiftskuttene utgjør dette mellom
1 og 1,5 prosent av Nordeas forannevnte beregning av statens ekstraordinære
inntekter fra olje- og gassektoren i 2022.
Fjerning av den særnorske
CO2-avgiften på drivstoff kommer
også næringslivet til gode på andre områder enn veitransporten.
Usikkerheten om den
videre utviklingen tilsier etter forslagsstillernes mening en beredskap
for ytterligere tiltak, som vurdering av merverdiavgiftsreduksjon/-fritak for
drivstoff dersom situasjonen vedvarer eller eskalerer ytterligere.