Representantforslag om umiddelbare tiltak mot energikrisen

Dette dokument

  • Representantforslag 288 S (2021–2022)
  • Frå: Bård Ludvig Thorheim, Nikolai Astrup, Lene Westgaard-Halle og Ove Trellevik
  • Sidetal: 3

Tilhøyrer sak

Alt om

Gå til alle tema

Innhald

Til Stortinget

Bakgrunn

Energikrisen som startet høsten 2021 er forårsaket av Putin-regimets destabilisering av det europeiske energimarkedet samtidig som energiproduksjonen i flere europeiske land er redusert. Dette påvirker også det nordiske kraftmarkedet, som er tett integrert og knyttet sammen med kraftsystemet på kontinentet.

De neste årene er det forventet at kraftbehovet vil øke betydelig. Det vil, alt annet likt, svekke kraftbalansen i Norge. Kraftbalansen i det norske kraftsystemet er viktig for strømprisutviklingen. Et stort kraftoverskudd bidrar til lavere priser, mens en svakere energibalanse gir høyere priser.

Mer kraftutbygging og energieffektivisering vil bedre den norske energibalansen. Men de mest virkningsfulle tiltakene tar også lengst tid. Vindkraft på land krever samtykke fra kommuner, mens oppgradering av store vannkraftverk og utbygging av havvind ikke vil gi vesentlig effekt før nærmere 2030. Enova er per i dag det mest sentrale virkemiddelet for å oppnå energieffektivisering. De siste årene er bevilgningene til Enova nær doblet, men det er behov for å vurdere nærmere om Enovas mandat er tilpasset de utfordringene man nå står overfor. Prioriteringer for energipolitikken ble nylig vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid og er nærmere spesifisert i tilleggsmeldingen Meld. St. 11 (2021–2022).

De rekordhøye strømprisene er en stor byrde for folk og bedrifter i Sør-Norge, selv om strømstøtteordningen reduserer strømutgiftene for husholdninger betraktelig. I lys av at det høye prisnivået kan vedvare over tid, er det nødvendig å vurdere tiltak som kan ha innvirkning på strømprisen på kort sikt. En styrking av den norske kraftbalansen vil kunne skjerme det norske kraftmarkedet bedre mot et høyt europeisk prisnivå, styrke forsyningssikkerheten og bidra til en raskere klimaomstilling av samfunnet. Flere av tiltakene vil også bidra til å gjøre husholdninger og bedrifter mer robuste mot høye strømpriser gjennom mer egenproduksjon av strøm og redusert strømforbruk.

En kraftpakke for solenergi

Solenergi går raskt å bygge og kan potensielt bidra til økt energiproduksjon allerede i år om forholdene ligger til rette for det. Solenergi er lønnsomt for mange, raskt å anlegge, kan mange steder bygges uten vesentlige naturinngrep og vil bidra til spare mer på vannet i vannkraftmagasinene i sommerhalvåret.

En rapport fra Multiconsult beregner det tekniske potensialet for solenergi i Norge til å være på omkring 200 TWh – noe som er mer enn dagens samlede kraftproduksjon – hvor ca. 1/3 er for tak og fasader og 2/3 er for jordbruksareal som kan være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier.

På kort sikt bør det settes et mål om 8 TWh installert solenergi innen 2030, og regjeringen må utarbeide en handlingsplan som gjør det mulig å nå dette målet, jf. forslag 3 i Innst. 446 S (2021–2022). Det omfatter blant annet å fjerne regulatoriske barrierer, tillate deling av strøm til omkringliggende bygg, øke effektgrensen for når et anlegg trenger konsesjon, og sørge for at staten går foran med etablering av solkraftanlegg på egne bygg og offentlig infrastruktur.

Husholdninger har allerede i dag anledning til å søke om støtte fra Enova for å installere solpaneler på taket. Dette gjelder imidlertid ikke for bedrifter. Solenergi gir bedre lønnsomhet ved etablering av større anlegg, for eksempel på næringsbygg med store takflater. Mange bedrifter ønsker nå å etablere solenergianlegg, men de høye strømprisene begrenser mange bedrifters evne til å investere i slike anlegg. Det bør derfor etableres en tidsbegrenset stønadsordning, for eksempel innenfor rammen av Enovas mandat, for etablering av solenergianlegg på næringsbygg og næringsarealer.

Raskere utbygging av småkraftverk og annen vannkraft

Vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet. Det største potensialet i mer vannkraft på kort sikt ligger i småkraftverk og oppgradering av større vannkraftverk. Småkraftforeninga har anslått at det er et potensial på 13,4 TWh ny småkraft, hvor halvparten kan realiseres innen 2030, mens Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) legger til grunn et potensial på 7,9 TWh med sine lønnsomhetskalkyler.

NVE viser også til 6–8 TWh i potensial for oppgradering av vannkraftverk og opp mot 11,5 TWh for nye vannkraftverk, inkludert småkraft. Forslagsstillerne viser til at Stortinget ved behandling av Innst. 446 S (2021–2022) ber regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk. Forslagsstillerne mener at mer vannkraft kan realiseres på kort sikt ved å endre noen rammevilkår.

Energieffektivisering

Samtidig som produksjonen av fornybar kraft må økes på kort sikt, mener forslagsstillerne at det også er viktig at strømforbruket reduseres. NVE har beregnet at vi kan redusere strømforbruket med 13 TWh gjennom lønnsomme enøktiltak i bygg i dag. Sintef har estimert at varmepumper alene kan spare 8 TWh i bygninger som står her i dag. Stortinget ved behandling av Innst. 446 S (2021–2022) etterspurt en energieffektiviseringsplan fra regjeringen. Dette kan bidra til bedre energibalanse og gi lavere strømpriser.

Raskere konsesjonsbehandling og mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur

For at Norge raskt skal kunne bygge ut nødvendig fornybar kraft og utbedre strømnettene, er det helt nødvendig med betydelig raskere saks- og konsesjonsbehandling. Det vises i den sammenheng til behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet.

Samtidig er det viktig å utnytte det nettet som eksisterer, på en bedre måte. Bruk av ny teknologi, som sensorer, kan gjøre det mulig å utnytte kapasiteten i strømnettene langt bedre enn i dag og dermed sikre at mer kraft flyter der hvor det er behov for den.

Det bør også vurderes om Statnett og de regionale nettselskapene bør få større anledning til å ta høyde for fremtidige behov når det gjøres investeringer i nettene.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen fastsette ambisiøse mål for installert solenergi på kort og mellomlang sikt, utarbeide en handlingsplan med konkrete tiltak som gjør det mulig å realisere målene, og komme tilbake til Stortinget med mål og handlingsplan innen utgangen av 2022.

  2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig etablere en tidsbegrenset stønadsordning gjennom Enova for etablering av solenergianlegg på næringsbygg og næringsarealer innenfor rammen av deres mandat, som også omfatter installasjon av batterilagring der det er relevant.

  3. Stortinget ber regjeringen vurdere å unnta mindre solenergianlegg fra søknadsplikt, med unntak for fredede og verneverdige bygg.

  4. Stortinget ber regjeringen vurdere et tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft.

  5. Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke statlige bygg og hvilken infrastruktur som egner seg for etablering av solenergi, og sørge for at staten så raskt som mulig etablerer solenergiproduksjon på statlige arealer der det er egnet.

  6. Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie på strøm som deles som nabolagsstrøm.

  7. Stortinget ber regjeringen vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer.

  8. Stortinget ber regjeringen vurdere om strømkunder med egen solenergiproduksjon skal betale elavgift og moms på netto forbruk, fremfor brutto som i dag.

  9. Stortinget ber regjeringen vurdere om kalkulasjonsrenten som benyttes for å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet for småkraft, vannkraft og solkraft i konsesjonsprosesser, er satt på riktig nivå, i tråd med Finansdepartementets rundskriv r-109.

  10. Stortinget ber regjeringen heve grensen for kraftutbygging i vernede vassdrag fra 1 MW til opp mot 10 MW så lenge dette ikke svekker verneverdiene, slik at produksjonen er styrt av de reelle virkningene på verneverdiene, og at småkraften kan ha større flomdempende effekt.

  11. Stortinget ber regjeringen gjøre tilgjengelig den digitale kartleggingen av restpotensialet for småkraft gjort av NVE for å bedre tilgangen på informasjon om potensielle småkraftprosjekter.

  12. Stortinget ber regjeringen sikre raskere konsesjonsbehandling fra NVE av kraftproduksjon som kan være på plass i løpet av høsten 2022 eller i 2023, som småkraft, vannkraft og solkraftanlegg.

  13. Stortinget ber regjeringen kartlegge og gjennomføre energieffektiviseringstiltak i statlige bygg.

  14. Stortinget ber regjeringen vurdere, i lys av den aktuelle strømsituasjonen, å gi Enova et tilleggsmandat til å bidra til å styrke forsyningssikkerheten ved å legge til rette for vesentlig mer energieffektivisering og fleksibel og effektiv energi- og effektbruk gjennom målrettede tiltak for bedrifter og husholdninger.

  15. Stortinget ber regjeringen, gjennom Enova, vurdere å opprette en midlertidig låneordning med fast, lav rente for husholdninger med lav inntekt som kan benyttes til installasjon av varmepumpe, etterisolering av bygg og andre relevante enøktiltak. Det bør vurderes om deler av lånet gjøres om til støtte når tiltaket er gjennomført.

  16. Stortinget ber regjeringen følge opp innføringen av krav om spillvarmeutnyttelse fra industrianlegg og fremlegge en konkret plan innen 2022 for hvordan dette skal realiseres for anlegg med stort varmetap.

  17. Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et kompetanseprogram for håndverkere som skal bistå boligeiere med energieffektiviseringstiltak, og lage en veileder for næringslivet og frivillige organisasjoner om muligheter for energieffektivisering og strømsparing, herunder hvilke støtteordninger som finnes.

  18. Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak som på kort sikt kan redusere saks- og konsesjonsbehandlingstiden betydelig, og innføre hurtigspor for enkle saker og prioriterte prosjekter innen nett og produksjon.

  19. Stortinget ber regjeringen påse at nettselskapene tar i bruk ny teknologi som øker utnyttelsen av eksisterende nettinfrastruktur, og at dette arbeidet prioriteres.

  20. Stortinget ber regjeringen komme med en konkret plan for hvordan flere ledd i konsesjonsprosessen for kraftproduksjon kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt, innen utgangen av 2022, med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2023.

  21. Stortinget ber regjeringen vurdere om Statnett og de regionale nettselskapene bør få større anledning til å ta høyde for fremtidige behov når det gjøres investeringer i strømnettene.

19. september 2022

Bård Ludvig Thorheim

Nikolai Astrup

Lene Westgaard-Halle

Ove Trellevik