Stortinget - Møte onsdag den 5. april 1995

Dato: 05.04.1995

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 24

John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede sosialminister følgende spørsmål:

Trygderetten har siden 1988 ikke lagt frem noen samlet oversikt over rettens kjennelser, noe som skaper store problemer for mange og kan svekke rettssikkerheten.

Vil sosialministeren sørge for at Trygderettens kjennelser heretter årlig blir publisert på en hensiktsmessig måte?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Ved henvendelse til Trygderetten vil man i dag kunne få opplyst om det foreligger avgjørelser på bestemte områder. De viktigste kjennelsene ligger på database og er enkle å finne fram til både ut fra lovbestemmelser og stikkordregister. Noen manglende oversikt, slik som det er antydet i media, er det således ikke.

Men problemet er at kjennelsene i databasen foreløpig ikke er anonymisert. Av hensyn til Trygderettens taushetsplikt må anonymisering foretas før utenforstående kan gis innsyn eller få utlevert kjennelser. Jeg er kjent med at en personhenvendelse om å få oversikt over alle kjennelser utgitt over flere år, nylig ble avslått av Trygderetten av nevnte grunner.

For framtiden trengs det nye dataløsninger for at Trygderetten bedre kan gjøre sine kjennelser allment tilgjengelige. Dette arbeidet vil bli forsert. Trygderetten har prioritert arbeidet med å få ned saksbehandlingstid og store restanser og er blitt styrket ressursmessig for dette formålet. Omlegging av ankeordningen fra 1994 viser nå resultater, slik at informasjonsarbeidet kan opprioriteres.

Når det gjelder trygdeetaten, følger Rikstrygdeverket opp Trygderettens kjennelser - som tilsier en omlegging av praksis - gjennom retningslinjer til trygdekontorene. Rettssikkerheten i trygdeavgjørelser er nok avhengig av en langt mer systematisk oppfølging og informasjon utad enn utgivelse av en årbok med en samling utvalgte kjennelser fra Trygderetten.

Ellers kan jeg nevne at trygderettsdommer dr. juris. Ole-Erik Øie i 1994 gav ut boken « Trygderetten og dens rettsanvendelse ». I boken beskrives Trygderettens praksis på sentrale områder, og en rekke kjennelser kommenteres.

Årboken som ble gitt ut i årene 1984-1988, gav ellers et godt sammendrag av de viktigste avgjørelser som Trygderetten tok i løpet av året. Det var imidlertid liten interesse for boken utenfor trygdeetaten. I 1988 ble årboken bare solgt i 130 eksemplarer.

Trygderetten opplyser at den nå likevel vil gi ut årboken på nytt og er i gang med dette arbeidet. Etter min oppfatning er det både ønskelig og viktig at Trygderettens kjennelser og trygderettsområdet generelt omfattes av større interesse også utenfor trygdeetaten, bl.a. av advokater. Årboken vil da fylle en viktig funksjon.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfatter som særdeles positivt.

Det har vært store problemer for enkeltmennesker og deres advokater å nå frem når det gjelder normale opplysninger i forbindelse med enkeltsaker. Det har vært tidkrevende og særdeles vanskelig. Trygderettens formann, Sigurd Birkelund, opplyser at det er pengemangel i Trygderetten som er grunnen til at man ikke kan opprettholde en årlig utgivelse av kjennelsene.

Mitt oppfølgingsspørsmål går på tidsbruken ved saksbehandlingen ved Trygderetten, som i dag er mellom to og tre år. Vil statsråden ta noe initiativ til en snarlig forbedring av nettopp tidsbruken ved saksbehandlingen i Trygderetten?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må få lov å understreke at det har vært tatt en rekke initiativ i forhold til Trygderettens mulighet til både å få ned saksbehandlingstiden og ikke minst bli kvitt det som har vært Trygderettens store problem, nemlig store restanser. Nå vet vi at Trygderetten er i ferd med å arbeide seg ut av det problemet, og det vil selvfølgelig i sin tur ha betydning for den ordinære saksbehandlingstid. Det er nettopp dette området for Trygderetten som har vært prioritert, og som også er blitt styrket ressursmessig sett. Slik det ser ut i dag, er altså Trygderetten i ferd med å arbeide seg ut av disse problemene, og vi vil da komme over i det som vi vil oppfatte som mer normal saksbehandlingstid.