E-valg 2011-prosjektet i Kommunal- og regionaldepartementet skal anskaffe og innføre en fullverdig systemløsning for elektronisk stemmegivning og valgadministrasjon i utvalgte forsøkskommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Frem mot valget i 2011 skal e-valgsløsningene utvikles og testes ut, og det skal utarbeides rutiner for innføring i kommunene og opplæring av valgmedarbeidere.

Hovedmål for prosjektet er å etablere en sikker elektronisk valgløsning for stortings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg som gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i kommunene samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati.

Som en del av prosjektet skal det gjennomføres med Internett-valg hjemmefra i 2011. Ifølge prosjektbeskrivelsen har Kommunal- og regionaldepartementet besluttet at det planlegges for å utnytte det fulle potensialet i innføring av e-valg ved å gjennomføre forsøk med Internett-valg hjemmefra i 2011. Beslutningen er ikke endelig, og kan gjøres om før valget i 2011.

Prosjektet har utformet en visjon om at: «Ved stortingsvalget i 2017 skal alle ha mulighet til å stemme elektronisk.»

Et bærende demokratisk prinsipp er at valg skal være hemmelige. Det er den eneste måten å sikre at ingen skal kunne presses til å stemme annerledes enn man selv ønsker, og at ingen skal kunne dokumentere overfor andre at man har stemt på en bestemt måte som ledd i en avtale. Forsøk med elektronisk stemmegivning hjemmefra gjør det umulig å sikre at et valg har vært hemmelig. Muligheten til å stemme flere ganger, eller å stemme på nytt valgdagen, vanskeliggjør kontroll av andre menneskers stemmegivning, men gjør den ikke umulig. Den eneste måten å garantere at velgernes demokratiske rettigheter er ivaretatt på, er at stemmegivningen foregår i kontrollerte omgivelser hvor valgfunksjonærer sikrer at stemmegivningen er hemmelig.

Prinsippet om hemmelige valg er understreket blant annet i OECDs håndbok for valgobservatører (femte utgave):

«Voting by secret ballot necessitates that voters mark their ballots alone, in the privacy of a secure voting booth, and in a manner that the marked ballot cannot be viewed by before it is deposited in the ballot box and cannot later be identified with a particular voter. The presence of more than one person in a voting booth should not be permitted, as it compromises the secrecy of the vote. (…) Any voting outside of a voting booth compromises the secrecy of the vote. ”Group voting”, voting together by the family members, open voting, or unlawful voting by proxies are violations of the principle of voting by secret ballot.»

Både norsk lov og menneskerettighetene stiller krav om hemmelige valg. Høyres stortingsgruppe har derfor bedt om en juridisk betenkning hvor lovligheten av forsøket blir vurdert. Betenkningen er utført av dr.juris Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og følger vedlagt.

Betenkningen oppsummeres slik:

«– Det er på det rene at adgang til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser vil gå på bekostning av prinsippet om frie og hemmelig valg.

– Det er ikke anført tungtveiende praktiske behov bak forslaget om (gradvis) å innføre (vid) adgang til elektronisk stemmegivning utenfor valglokale.

– Det er ikke påberopt dokumentasjon som gir belegg for å hevde at de i og for seg legitime hensyn til økt valgdeltagelse m.v. som blir anført, vil bli ivaretatt på denne måten.

– De argumenter som blir anført for å legitimere de planlagte inngrep i retten til frie og hemmelige valg, er lite overbevisende.

– På denne bakgrunn er det grunn til å anta at det planlagte forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig rettsregler om retten til frie og hemmelige valg som Norge er bundet av.

– Det samme gjelder a fortiori slik innføring av generell adgang til stemmegivning utenfor valglokale som Regjeringen har satt seg som mål.

– Selv om man likevel skulle være i tvil om de foregående konklusjoner, tilsier den grunnleggende karakteren av kravet om frie og hemmelige valg i et representativt demokrati, i seg selv stor tilbakeholdenhet på dette punkt.»

Som det vises til i betenkningen, forventes det ikke fra regjeringens eller prosjektets side at forsøket skal resultere i økt valgdeltagelse. Dermed står man foran et forsøk som trivialiserer demokratiske valg, svekker sentrale og internasjonale prinsipper for gjennomføring av valg og som det er grunn til å anta står i strid med gjeldende lov og internasjonale rettsregler som Norge er bundet av.

Forslagsstillerne mener at det norske demokratiet i hovedsak fungerer godt, og at det er liten grunn til å eksperimentere med demokratiske rettigheter. Det bør være bred enighet om det norske valgsystemet, noe som ikke synes å være tilfellet når det gjelder denne delen av e-valg-forsøket. Når argumentene for forsøket i tillegg synes fraværende, mener forslagsstillerne at forsøket bør stanses.