Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 4. september 2009 med spørsmål fra stortingsrepresentant Bent Høie om kostnader i forbindelse med opprettelsen av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), å legge ned Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og Landsdels-kommando Nord-Norge, samt opprette et samlet Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Forslaget i St.prp. nr. 48 (2007-2008) var primært begrunnet i regjeringens nordområdesatsning og nordområdenes sentrale betydning for fremtiden. I tillegg la regjeringen vekt på at tiltaket ville gi en økonomisk innsparing.
I St.prp. nr. 48 (2007-2008) ble det redegjort for de økonomiske konsekvensene av tiltaket, herunder også det samlede investeringsbehovet knyttet til etableringen av Forsvarets operative hovedkvarter. Investeringsbehovet ble i proposisjonen anslått til ca. 452 mill. kroner (2008-kroner).
I mitt brev av 10. juni 2009 til forsvarskomiteen med svar på komiteens spørsmål av 2. juni 2009 knyttet til behandlingen St.prp. nr. 70 (2008-2009), redegjorde jeg nærmere for endringer i det totale investeringsbehovet fra ca. 452 mill. kroner til ca. 485 mill. kroner (2009-kroner). Økningen i totalrammen med 33 mill. kroner omfatter, i tillegg til teknisk korrigering av kroneverdi, tilleggskostnader knyttet til utbedring av HMS-forhold og tilrettelegging for enkelte sikkerhetstiltak som følge av en fornyet risikoanalyse for anlegget. I summen inngår også tilrettelegging for implementering av et nytt kommandokonsept med en integrert operasjonsromsløsning.
Disse behovene er blitt identifisert underveis i arbeidet med flyttingen og var følgelig ikke inkludert i de kostnadsanslagene som det ble redegjort for i St.prp. nr. 48 (2007-2008).
Kostnadene knyttet til HMS og sikkerhet skyldes ikke alene etableringen av Forsvarets operative hovedkvarter, men ville i stor grad vært nødvendige å gjennomføre selv om hovedkvarteret ikke hadde blitt besluttet opprettet på Reitan. Det endrede kommandokonseptet var en løsning som ble identifisert lokalt ved Reitan i forbindelse med implementeringsarbeidet. Denne løsningen gir gode operative effekter knyttet til gjennomføring av den daglige virksomheten, og ble vurdert som en fremtidsrettet og langsiktig løsning til en relativt begrenset tilleggskostnad.
I spørsmålet viser representanten Høie til TV2s påstand om at et behov på 129 mill. kroner knyttet til sikkerhetstiltak på Reitan-anlegget ikke fremkommer i mitt svar til forsvarskomiteen i juni 2009. Påstanden er basert på et gradert dokument sendt fra Forsvarets operative hovedkvarter 9. juli 2009 til Forsvarsstaben, som journalisten skal ha fått tilgang til. Forsvaret ser alvorlig på at graderte dokumenter og gradert informasjon kompromitteres, og jeg er kjent med at dette forholdet vil bli undersøkt nærmere.
Jeg vil sterkt understreke at Reitan-anlegget i dag er sikkerhetsgodkjent for den aktiviteten som foregår der, og at sikkerheten ved anlegget vil bli ivaretatt på tilstrekkelig nivå også fremover.
Forsvarstaben har i denne sammenhengen opplyst at det, som en del av det løpende sikkerhetsarbeidet i Forsvaret, bl.a. med utgangspunkt i sikkerhetslovens bestemmelser, jevnlig gjennomføres risiko- og sårbarhetsvurderinger ved Forsvarets installasjoner. Dette er faglige råd til den lokale sjefen om hvilke sikkerhetstiltak og -løsninger som bør prioriteres. Eventuelle forslag til sikkerhetstiltak som følger av slike gjennomganger fremmes deretter til Forsvarstaben for vurdering og helhetlig prioritering som del av investeringsplanleggingen i Forsvaret. Forsvarssjefens prioriterte behov innenfor investeringer i eiendommer, bygg og anlegg fremsendes Forsvarsdepartementet iht. etablerte rutiner en gang pr. år.
Det aktuelle dokumentet, som er grunnlaget for påstanden i TV2, er følgelig et innspill fra Forsvarets operative hovedkvarter til Forsvarsstaben om mulige fremtidige sikkerhetstiltak som bør vurderes for Reitan-anlegget. Innspillet fra Forsvarets operative hovedkvarter er nå til behandling i Forsvarsstaben. Det er derfor på det nåværende tidspunkt ikke mulig å ha noen oppfatning av hvilke tiltak som eventuelt i fremtiden vil bli gjennomført på Reitan og til hvilken kostnad.
Som det fremgår av ovennevnte var det ikke grunnlag for å redegjøre for eventuelle fremtidige kostnader knyttet til sikkerhetstiltak for Reitan-anlegget i tilknytning til forsvarskomiteens behandling av investeringsproposisjonen i vårsesjonen. Det er følgelig heller ikke grunnlag for å si at implementering av eventuelle fremtidige sikkerhetstiltak er en merkostnad i forhold til de beregnede flyttekostnadene. I tillegg er det slik at kostnader knyttet til sikkerhetstiltak, som eventuelt i fremtiden vil bli gjennomført ved Reitan, også i stor grad ville påløpt enten samlingen var gjennomført eller man hadde valgt å videreføre en løsning med virksomhet både på Reitan og Jåtta.
Forsvarets operative hovedkvarter ble formelt åpnet 21. august 2009, og etableringen vil i tråd med planen ferdigstilles i 2011. Hovedtyngden er personellet er allerede plass. Etableringen gjennomføres innenfor en totalkostnad på ca. 485 mill. kroner. Av denne summen er om lag 345 mill. kroner på kapittel 1710 post 47 knyttet til konkrete prosjekter som infrastruktur, mannskapsforlegning, befalsforlegning, boliger og kommandoplass. Om lag 140 mill. kroner på kapittel 1760 post 45 er knyttet til IKT. Pr. 1. september 2009 er totalt i overkant av 80 mill. kroner av totalsummen på 485 mill. kroner forpliktet. I henhold til planlagt fremdrift er det innen utgangen av 2009 forventet at rundt 125 mill. kroner er forpliktet og i løpet av 2010 anslås det at rundt 380 mill. kroner vil være forpliktet.
Etableringen av ett operativt hovedkvarter vil, i tillegg til å gi driftsmessige besparelser primært gjennom å redusere antall fjellanlegg i drift, også innebære en robust kapasitet til å lede operasjoner og større øvelser nasjonalt, samt oppfølging av styrkebidrag til operasjoner i utlandet.
Denne regjeringen ønsker et Forsvar med god balanse mellom budsjetter, struktur, ambisjoner og operativ evne. Vi har et klart fokus på nordområdene. Derfor har vi kraftsamlet Forsvarets operative ledelse og lokalisert den til de områdene som har de største strategiske utfordringene, og samtidig frigjort midler til økt operativ virksomhet. Det er god forsvarspolitikk – og effektiv utnyttelse av Forsvarets ressurser.