Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Nytt Schengen-system startar opp etter påske

Justis- og innanriksrådet har vedtatt at informasjonssystemet SIS II startar opp 9. april i år.

Det er utlendings- og politistyresmaktene i Schengen-landa som vil få tilgang til den moderniserte databasen for etterlysingar innanfor Schengen-området. SIS II skal mellom anna lagra foto og digitale fingeravtrykk.

Opphavleg skulle SIS II ha vore lansert allereie i 2007, og Noreg godkjente deltaking i 2008. I regjeringa sitt siste arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at Noreg var i fremste rekke i utviklinga av SIS II og at ein bidrog aktivt i prosjektarbeidet. Europautgreiinga viste til at SIS-systemet blir brukt dagleg av norsk politi.

SIS II er endå ein database på justis- og innanriksområdet som krev fingeravtrykk og biografisk informasjon, og ifølgje ein studie gjort på oppdrag for Europaparlamentet resulterer alle desse databasane i både høge kostnader og personvernutfordringar.

EUs nye IT-byrå på justis- og innanriksfeltet begynte sin aktivitet 1. desember i fjor. Byrået samlar styringa av informasjonssystema som blir brukt i Schengen-samarbeidet, deriblant SIS II. Noreg skal vera i forhandlingar om deltaking i byrået, og det skal vera viktig å sikra avgrensa stemmerett i byrået.

Advarer mot liberalisering innen veitransport

Europakommisjonen ønsker en oppmyking av kabotasjereglene i godstransporten, men møtte motstand fra flere hold på transportrådsmøtet 11. mars. Frankrike, Italia, Østerrike, Belgia og Danmark ønsker ikke en videre liberalisering av dagens regler, og viser til problemer med sosial dumping. Visegrad-landene, Tsjekkia, Polen, Ungarn og Slovakia, ber i en felles uttalelse om at lovgivningsforslaget utsettes, og at Kommisjonen i første omgang legger fram en rapport. Det siste kom, ifølge Europolitics, som en overraskelse på Kommisjonen, siden disse landene opprinnelig støtter en oppmyking av kabotasjereglene.

Europakommisjonen er forpliktet til å legge fram en rapport i løpet av 2013. Planen var at et lovforslag skulle legges fram samtidig med rapporten, som en del av en større veitransportpakke (se Samferdselsnytt 8/2012). I pressemeldingen fra rådsmøtet står det at Kommisjonen «would thoroughly assess the situation before presenting any proposal».

Sverige var blant landene som var positive til å åpne markedet ytterligere. Europaportalen.se omtaler en ny rapport som viser at en fjerdedel av godstransporten i Sverige skjer med utenlandske lastebiler. Halvparten av alle vogntog som ble kontrollert i 2012 hadde fått en anmerkning knyttet til kjøre- og hviletid, men det var ingen forskjell mellom svenske og utenlandske vogntog.

SMB: de ti mest ressurskrevende EU-reglene

Europakommisjonen har hentet inn synspunkter fra 1000 små og mellomstore bedrifter (SMB) om hva som er de mest ressurskrevende EU-rettsaktene. «Ti-på-topp»-listen ble presentert 7. mars:

  • REACH- kjemikalielovgivning, bl.a. registrering, vurdering og godkjenning
  • Moms-regelverket
  • Produktsikkerhet - generelt og markedsovervåking
  • Yrkeskvalifikasjoner - godkjenning
  • Avfall - transport, rammelovgivningen om avfall, listen over avfall og farlig avfall
  • Arbeidsmarkedslovgivingen
  • Personvern
  • Arbeidstid
  • Ferdskriver ved veitransport (for kjøre- og hviletid)
  • Prosedyrer for offentlige innkjøp (kontrakter for bygg- og anlegg, innkjøp og tjenester)
  • Den moderniserte tollkodeksen

SMB'ene er positive til det nye regelverket som forenkler revisjon og regnskap samt direktivet om forsinket betaling, som trer i kraft 16. mars.

«SMB'ene skaper størstedelen av alle nye jobbene i Europa og er avgjørende for å få oss ut av krisen», sier næringskommissær Antonio Tajani, og understreker at Kommisjonen allerede jobber med forenklinger på flere av områdene. Forenkling av regelverk er tema på EU-toppmøtet denne uken.

I statsminister Fredrik Reinfeldts samråd med riksdagens EU-nämnd foran toppmøtet gjorde han det klart at Sverige går imot forslaget om at SMB'er skal unntas fra visse regler, blant annet arbeidsmiljølovgivningen. Det støttes av sosialdemokratenes Marie Granlund, som viser til at 98,6 prosent av svenske bedrifter ville ha fått unntak fra arbeidsmiljøreglene ifølge forslaget.

Kommisjonen varsler at at den vil legge fram en ny årlig resultattavle. Den skal blant annet vise hvordan Kommisjonens forslag til forenkling følges opp av medlemslandene. Mer enn en tredjedel av de administrative byrdene legges til når medlemslandene gjennomfører EU-lovgivningen.

UEAPNE (europeisk interesseorganisasjon for SMB'er) er positiv til Kommisjonens tiltak, men understreker at «smart regulation will only be achieved if Parliament and Council are equally committed». De kritiserer Europaparlamentet og viser til to saker som er til behandling: endring av personvernregelverket og direktivet om tildeling av konsesjonskontrakter. 

ESA-klage om regler for å starte et lotteri

EFTAs overvåkingsorgan ESA opplyser i et brev til Kulturdepartementet at de har mottatt en klage mot Norge som gjelder prosedyrene for å få godkjenning til å organisere et lotteri. Klageren mener prosedyrene ikke er utformet og forvaltet i overensstemmelse med EØS-retten, og viser til EU-dommer om fri etableringsrett og fri bevegelse av tjenester. ESA opplyser at de for tiden vurderer grunnlaget for klagen. Ut fra dette kan det bli aktuelt å be departementet om ytterligere informasjon og uttalelser om klagen.

I tillegg hevder klageren at Norsk Tipping og tilsynsmyndigheten (Kulturdepartementet) har handlet i strid med konkurransereglene. ESAs avdeling fro konkurranse og statsstøtte vil vurdere denne delen av klagen.

Kulturdepartementet mottok for kort tid siden også et brev om boksing: EFTA - norwegian boxing legislation and EEA law. Stortingsbiblioteket har ikke fått innsyn i brevet.

Personvern: ulike syn i Rådet og lobbyverksemd i Parlamentet

Forordningsforslaget om behandling av persondata blei diskutert i Justis- og innanriksrådet førre veke.

Spørsmålet om selskap må ha eigne personvernombod fekk fram ulike syn i medlemslanda. Den irske justisministeren sa at dette burde vera valfritt for selskapa, mens Tyskland, som allereie har innført slike ordningar, argumenterte for forslaget. Dei fleste EU-landa er derimot einige om at det passar med ei forordning på området, det vil seia at det blir direkte gjeldande i medlemslanda. Men, fire land, deriblant Danmark, ønskjer framleis å gjera det om til direktiv.

Når det gjeld direktivforslaget knytta til politisamarbeid så har ein endå ikkje kome skikkeleg i gang med diskusjonane i Rådet. Det irske formannskapet har likevel som mål å sikra politisk semje om heile personvernpakken innan sommaren.

Forordningsforslaget får no også støtte frå fleire akademikarar i ein underskriftskampanje. Kampanjen skal utgjera ei motvekt mot den omfattande lobbyverksemda frå næringslivet. I februar viste ei ny nettside korleis ein kunne spora setningar frå lobbyistar direkte i tillegg som var føreslått i Europaparlamentet. I Parlamentet er utkast til innstillingar lagt fram og frist for endringsforslag er 27. mars, les meir i Brusselbrev frå Per S. Nestande.

Startskudd for ny strategi for plastavfall

«Jeg opfordrer alle interesseparter til at deltage i overvejelserne om, hvordan vi gør plast til en del af løsningen i stedet for en del af problemet», sa miljøkommissær Janez Potočnik da han la fram grønnboken om en europeisk strategi for plastavfall i miljøet. Grønnboken starter en prosess hvor man ser på hvordan man skaper bedre rammer for å gjenvinning, samtidig som man ønsker å oppmuntre industrien til å lage nye produkter, som igjen kan skape jobber.

EUs avfallslovgivning omhandler ikke de spesielle utfordringene man har knyttet til plastavfall, mener Kommisjonen. Høringen skal gi grunnlag for en revisjon av dagens politikk og en evaluering av fem direktiver. Høringsfristen er 7. juni.

Plastindustrien i Danmark er positiv til Kommisjonens initiativ: «Når plastaffald i Europa ikke bliver indsamlet og nyttiggjort, men ender på lossepladsen til skade for miljøet, så skyldes det i høj grad, at den nuværende europæiske affaldslovgivning ikke er korrekt og fuldt gennemført».

Halvparten av plasten i EU deponeres. I Norge ble rundt 93 prosent av plastemballasjeavfallet gjenvunnet i 2011, av dette gikk omtrent 40 prosent til materialgjenvinning. Annet plastavfall enn emballasje går hovedsakelig til forbrenning med energiutnyttelse. Ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet er det forventet at mengden plastavfall vil øke.

Parlamentarisk kontroll med toppmøtene

Toppmøtene, både i Det europeiske råd og euro-toppmøter spiller en stadig viktigere rolle i utformingen av EUs politikk og lovgivning. Hvilken mulighet for kontroll har de nasjonale parlamentene? I rapporten Democratic Control in the Member States of the European Council and the Euro zone summits, skrevet på oppdrag fra konstitusjonskomiteen i Europaparlamentet, kommer det fram at det er ulikt hvordan kontrollen utføres i parlamentene.

Et flertall av landene har formelle regler som nevner spesielt parlamentarisk kontroll med Det europeiske råd. Imidlertid er dette knyttet til at parlamentene sikres informasjon om møtene. I noen få tilfeller kan parlamentene også gi uttalelser og til og med mandat. Det er svært få tilfeller hvor Euro-toppmøtene er nevnt.

Rapporten anbefaler 12 tiltak knyttet til de nasjonale parlamentene, regjeringene og det interparlamentariske samarbeidet, blant annet:

  • De nasjonale parlamentene må sikre åpenhet om møtene, også i europautvalgene, og styrke bevisstheten om møtene.
  • De nasjonale parlamentene må kreve at statsministeren er til stede ved debattene om toppmøtene.
  • Regjeringen må oversende foreløpige tekster før toppmøtene, blant annet utkast til konklusjoner, og holde europautvalget løpende orientert dagene før møtet.
  • Regjeringen må sikre at parlamentet får informasjon og blir rådspurt hvis nye traktater er under forberedelse.
  • Lederen av europautvalget skal ha mulighet til å delta i interne regjeringsmøter som forbereder toppmøtet. Regjeringen bør også invitere lederen til å delta i den nasjonale delegasjonen under møtet.
  • Det bør opprettes en spesiell parlamentarisk konferanse om budsjettpolitikk.

Kroatia endå nærmare EU-medlemskap

Slovenia og Kroatia underteikna 11. mars ein avtale som løyste ein langvarig bankstrid som lenge har trua Kroatias inntog i EU frå 1. juli.

Når EU blir utvida skal også EØS utvidast, og Kroatia har søkt om tilslutning i samsvar med artikkel 128 i EØS-avtalen.

I Europautvalet førre veke sa utanriksminister Espen Barth Eide at forhandlingar om EØS-utviding med Kroatia skal innleiast om kort tid: «Når det gjelder framtidig EU-utvidelse – når det måtte bli – er det et viktig mål at vi prøver å få EØS-utvidelsen til å skje samtidig. Det er mange fordeler med det framfor å komme litt på etterskudd». Då EU blei utvida med Bulgaria og Romania i 2007, blei EØS-utvidinga først klar eit halvt år etter.

Seks EU-land vil samarbeida om felles militærstyrkar

Tyskland, Frankrike, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn ønskjer tettare militært samarbeid. Leiarane for dei seks EU-landa var samla til møte i Warszawa førre veke.

I 2016 skal landa ha bygd opp ein styrke på opp mot 3000 personar, som kan setjast inn i krisehandterings- og fredsbevarande oppdrag innanfor ein radius på 6000 km frå Brussel. Oppdraga skal koma frå Det europeiske råd.

Landa vil også at Nato og EU skal samarbeida tettare for å unngå at organisasjonane gjer same jobb kvar for seg.

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

Oversikt over EU-meningsmålinger på Island - Wikipedia. Oversikt fra 2005 og fram til i dag. Opinionsundersøkelser om EU-medlemsskap, start av medlemskapsforhandlinger, innføring av euro m.m.

Iceland slows down enlargement talks – Library Briefing fra Europaparlamentet.

Frontex`Programme of Work 2013 - arbeidsprogrammet for yttergrensebyrået Frontex.

Public Procurement Reform: impacts on the Single Market - seminar i Europaparlamentet 11. april, arrangert av NHO og Svensk Näringsliv.

Sverige, EU och vargen: - Motstridiga antropocentrismer som källa till internationell konflikt - artikkel i nytt nummer av Internasjonal Politikk.

Europas krise - Krisas Europa - Vardøger nr 34, temanummer med vekt på fagbevegelsens rolle. Det er tilegnet Dag Seierstad «for hans enestående arbeid i folkeopplysningens tjeneste». Tidsskriftet finnes i bibioteket.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 16.04.2013 15:57
: