Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

EØS-rådet: uenighet om EØS-relevans

Regjeringen mener at havstrategidirektivet ikke er EØS-relevant. I konklusjonene fra møtet i EØS-rådet denne uken står imidlertid direktivet oppført blant et utvalg sentrale rettsakter man mener bør tas inn i EØS-avtalen i løpet av de nærmeste månedene (sammen med for eksempel datalagringsdirektivet og postdirektivet).

EU har på sin side merket havstrategidirektivet som EØS-relevant. Regjeringens begrunnelse for å avvise EØS-relevans er «basert på en helhetlig vurdering hvor forskjellen mellom direktivets og EØS-avtalens geografiske virkeområde har vært et tungtveiende moment».

I regjeringens melding om EØS-avtalen (Meld. St. 5 (2012-13)) slås det fast at EØS-avtalen ikke omfatter økonomisk sone, kontinentalsokkel eller det åpne hav. Det presiseres at utvidet geografisk anvendelse på enkelte rettsakter ikke endrer Norges prinsipielle forståelse. Havstrategidirektivet brukes som eksempel, men dette er også aktuelt i forbindelse med forslaget til forordning om sikkerhet for olje- og gassvirksomhet offshore.

Norske xxmyndigheter har også tidligere vist til EØS-avtalens geografiske virkeområde, men ikke fått medhold av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Norge har i disse sakene valgt å bøye av for ESA. Dette kommer fram i rapporten EU/EØS-rett i norske domstoler av Halvard Haukeland Fredriksen (delutredning til Europautredningen).

Det norske advokatfirmaet ALT Law Firm har nylig utarbeidet rapporten Offshore Safety Directive : EEA relevance and geographical applicability på vegne av Bellona. Den diskuterer de norske holdningene til EØS-avtalen geografiske virkeområde, og mener dette må vurderes fra sak til sak, og at Norge ikke kan opprettholde en prinsipiell holdning. «In our view, a functional approach should apply in each case, and if there is a sufficiently close link between the activity regulated by the legislation and the EEA, we believe that there are strong grounds supporting that it should apply also on the continental shelf».


Europakommisjonen har også nylig lagt fram en handlingsplan for en havstrategi for atlanterhavsområdet, hvor målet er å vise hvordan medlemslandene kan skape vekst i den «blå økonomien». Handlingsplanen er merket som EØS-relevant.

ESA: norske regler om studiestøtte må endres

Norske regler om at man bare får studiestøtte til nettstudier ved norske læresteder er i strid med EØS-avtalen, mener EFTAs overvåkingsorgan ESA. Dette kommer fram i et åpningsbrev sendt Kunnskapsdepartementet 15. mai.

ESA mener at Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, artikkel 7-5, blant annet er i strid med tjenestedirektivet. Reglene fører til urettferdige begrensninger både for studenter og utdanningsinstitusjonene. Brevet er den formelle starten på en traktatbruddprosedyre, og departementet må svare ESA innen to måneder.

Kunnskapsdepartementet begrunner behovet for de norske reglene i et brev til ESA 3. juli i fjor. En av grunnene til at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen til nettstudier i utlandet er usikkerheten rundt kvaliteten på studiene som tilbys. Nettstudier gir heller ikke studentene, og dermed det norske samfunnet, tilleggskunnskap i språk, kultur og samfunn. Norsk høyere utdanning er i hovedsak et offentlig ansvar, og har ikke blir sett på som en tjeneste, mener departementet.

Suverenitetsoverføring til EU/EØS - i strid med Grunnlova?

«Måten Stortinget inngår avtaler om suverenitetsoverføring bryt med […] Grunnlova og med grunnleggjande demokratiske og konstitusjonelle omsyn», skriv Eirik Holmøyvik i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift, og karakteriserer praksisen som «eit sjølvbedrag som det synest å ha vore tverrpolitisk semje om over fleire tiår».

Paragraf 93 er regelen for suverenitetsoverføring i Grunnlova, og krev vedtak i Stortinget med tre fjerdedels fleirtal. Paragrafen er berre nytta éin gong, då Stortinget i samband med EØS-tilslutninga i 1992 overførte makt til EFTAs overvakingsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. Men, EØS-avtala er ikkje den einaste avtalen om suverenitetsoverføring som Stortinget har samtykka i. I slike saker bruker Stortinget paragraf 26 og viser til at suverenitetsavståinga er «lite inngripande». I stortingsmeldinga om Noregs avtalar med EU står det at slike suverenitetsoverføringar er forankra i «sikker konstitusjonell praksis». Holmøyvik, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, peikar derimot på at det ikkje står noko i Grunnlova «om at Stortinget kan vedta «lite inngripende» suverenitetsoverføringar med simpelt fleirtal».

Holmøyvik viser til at Utanriksdepartementet, i samtykkeproposisjonen om eit europeisk byrå for flysikkerheit (EASA), forsvara bruken av paragraf 26 med at byråforordninga ikkje var politisk omstridd: «Dette er eit overraskande argument som bryt med all kjend konstitusjonell logikk. Er det ikkje nettopp stortingsrepresentantanes røystegjeving i Stortinget for å oppfylle eit krav om 3/4 fleirtal som skal vise at saka ikkje er politisk omstridd, og dermed gi vedtaket tilstrekkeleg legitimitet?» Holmøyvik viser også at praksisen med vedtak av suverenitetsoverføringar etter paragraf 26 har opphav i ein artikkel i eit studenttidsskrift i 1963.

Holmøyvik er sterk kritisk til korleis Stortinget sjølv er med på å byggja opp ein sjølvforsterkande praksis i slike saker: «Det som skjer er at vi får fleire stegvise suverenitetsoverføringar frå sak til sak, og som kvar for seg blir vurdert som «lite inngripende», men som i sum vil utgjere eit vesentleg inngrep i Grunnlovas kompetansereglar».

Utvalet bak Europautgreiinga viste mellom anna til at det «synes å eksistere en politisk/psykologisk sperre mot å benytte Grunnloven § 93. Selv i saker der det er mer enn 3/4 flertall på Stortinget, søker man konsekvent løsninger for å unngå bruk av § 93, og dermed unngå å innrømme at det skjer en viss suverenitetsavståelse». Nationen har ei forklaring på dagens praksis: «Fordi EU-saken er så tabubelagt i Norge, later de folkevalgte som om paragrafen ikke eksisterer for å unngå debatt». Også Holmøyvik ser ei forklaring i det betente EU-spørsmålet i norsk politikk.

Redaktør i Nytt Norsk Tidsskrift, Cathrine Holst, meiner at dersom Holmøyvik har rett «må praksis, eller Grunnloven, endres, snarest. Å ture frem som nå, som om hva som står i Grunnloven ikke betyr noe, svekker respekten for både lover allment, Grunnloven spesielt og konstitusjonelle prinsipper». Holst meiner også Stortinget ikkje lenger kan akseptera suverenitetsoverføringane etter paragraf 26: «for Holmøyviks granskninger viser at dagens praksis slett ikke er «sikker»».

EØS-rådsmøtet denne veka blei det trekt fram sentrale rettsakter som Rådet meiner det er viktig å finna ei rask løysing på. Fleire av disse gjeld saker kor suverenitetsoverføring i EU-byrå er aktuelt: ACER (energi), finanstilsyna og BEREC (telekom). I tillegg gjeld det eit direktiv om barnemedisin, der spørsmålet er kven som skal kunna gi bøter ved brot på regelverk.

Kabotasje og arbeidstid ut - havneliberalisering inn

Både nye kabotasjeregler og nytt arbeidsdirektiv vil bli overlatt til den nye Europakommisjonen. Den vil være på plass i 2015 - etter valg til nytt Europaparlament. Forslag til nye regler om liberalisering av havnetjenester forventes lagt fram denne våren. «Vil Brussel og Strasbourg forholde seg til sinte havnearbeidere i de kommende månedene», spør Europolitics.

«It is clear that cabotage rules must evolve over the long term, but it needs to be done properly and in consultation with all stakeholders. That process is complex and it takes time – making it difficult to deal with this issue in the lifetime of this Commission», sa Kommisjonens talsperson for samferdsel 14. mai. På kort sikt ønsker Kommisjonen å bedre håndhevingen av dagens regler og få et marked som fungerer bedre.

Det har ikke vært mulig for arbeidslivets parter å komme fram til et kompromiss som kan åpne for en ny revisjon av arbeidstidsreglene i EU. Ifølge Europolitics har Kommisjonen også gitt opp å legge fram et forslag i inneværende periode, og vil i stedet gjennomføre studier for den nye Kommisjonen. Forslag til nytt arbeidstidsdirektv ble lagt fram i 2003, men i 2009 var det klart at Rådet og Parlamentet ikke kom til enighet. Det var blant annet strid om det skal åpnes for nasjonale avtaler om en arbeidsuke på mer enn 48 timer.

Kommisjonen varsler i 2013-arbeidsprogrammet at den vil legge fram en «Havnepakke» for å sikre en mer transparent havneforvaltning, liberalisering av havnetjenester og bedre tilknytningen til landtransport. Ifølge Europolitics forbereder Kommisjonen et lovforslag. I tillegg er det ventet en melding om EUs havnepolitikk. To ganger tidligere, i 2003 og 2006, har Parlamentet avvist Kommisjonens forslag om liberalisering av havnetjenester. Europolitics mener å ha informasjon om at de mest omstridte forsalgene fra tidligere nå blir utelatt. Se Library Briefing, fra Europaparlamentet, for mer informasjon om det kommende forslaget, historikk og dagens havnepolitikk i EU-land.

2100 milliarder euro forsvinner i svart økonomi

Den svarte økonomien i Europa er på vei ned, melder europaportalen.se. I følge rapporten The Shadow Economy in Europe, 2013 fra Visa utgjør den svarte økonomien 18,5 prosent av den totale økonomien i 31 europeiske land, en nedgang fra 22,4 prosent i en tilsvarende undersøkelse fra 2003. Samlet utgjør den svarte økonomien i Europa over 2100 milliarder euro.

Svart arbeid står for to tredjedeler av den svarte økonomien, mens den siste tredjedelen er underrapportering på salg. Nedgangen forklares blant annet med lavere byggeaktivitet i Europa som følge av den økonomiske krisen, en høyere andel elektroniske transaksjoner, og en økt innsats fra myndighetene for å avdekke denne typen lovbrudd.

Dårligst ut i undersøkelsen kommer Øst-Europa, med Bulgaria aller nederst (31,2 prosent av landets BNP er svart). Best ut kommer Sveits (7,1 prosent) og Østerrike (7,5 prosent). De nordiske landene ligger samlet med forholdsvis høye tall i forhold til sammenlignbare land i Vest-Europa: Sverige (13,9 prosent), Norge (13,6 prosent), Finland og Danmark (13 prosent).

Rapporten anslår at den svarte økonomien i Norge vil utgjøre 420 milliarder kroner i 2013. Skattedirektoratet har ikke gjort egne beregninger for nordmenns skatteunndragelser, og sier årsaken er for stor usikkerhet knyttet til kildene. «Vi synes anslaget for både Norge og Sverige virker høyt», kommenterer direktør i Skattedirektoratet Øivind Strømme til Dine Penger. Han viser til at Skatteverket i Sverige har anslått det samlede skattegapet til å utgjøre rundt 5 prosent av landets BNP.

House of Lords: EU-saker til nærhetssjekk

Europautvalget i det britiske Overhuset, House of Lords, har behandlet Europakommisjonens arbeidsprogram og bestemt hvilke forslag som det kan være aktuelt å følge opp med tanke på nærhetsprinsippet.

  • Revisjon av det europeiske finanstilsynssystem (4)
  • Lettelser for næringslivet gjennom innføring av standardiserte momsangivelser (18)
  • Effektivisering av momssystemet gjennom tilpassing av satsstrukturen (19)
  • Direktiv om bankkonti - lagt fram 8. mai. Mottatt av Stortinget. (22)
  • Internasjonalisering av videregående utdannelse (33)
  • Særlig beskyttelse i straffesaker for mistenkte eller tiltalte, som er sårbare (45)
  • Tilgang i medlemslandene til rettslige og andre dokumenter i sivile og kommersielle saker (46)
  • Etablering av en europeisk påtalemyndighet (EPPO) for å beskytte EUs finansielle interesser (48)
  • Innsats mot hvitvasking av penger - lagt fram 5. februar. Mottatt av Stortinget. (49)

Tallene i parentes viser til listen over saker i Kommisjonens arbeidsprogram. Se en kort omtale av sakene.

Utsendingsland avgjørende for lønn

«Genom att välja utstationeringsland kan företag pressa ner sina arbetskraftskostnader betänkligt». Det er konklusjonen i en rapport fra svensk LO, som også er interessant for den norske debatten om lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere.

Svensk LO har undersøkt hva utsendte arbeidstakere koster svenske bedrifter, og konkluderer med at selv om tariffavtalene følges, kan det være forskjeller i lønnskostnader. Dette skyldes at tariffavtalen regulerer bruttolønnen, og ikke tar hensyn til ulike skatte- og avgiftssystemer i EU.

Irland og Kypros trekkes fram på grunn av blant annet lav arbeidsgiveravgift. Rapporten viser til at bedrifter utnytter forskjellene i skatte- og avgiftssystemene på en måte som ikke forutsettes innenfor rammen av EU-retten. I enkelte tilfeller har polske arbeidstakere blitt sendt til Irland, for deretter å bli utstasjonert i Sverige. Dette skyldes at skatter og sosiale avgifter er lavere i Irland enn i Polen.

For at valget av utstasjoneringsland ikke skal utgjøre en konkurransefaktor foreslår LO en rekke tiltak både i Sverige og i EU, blant annet er forslagene knyttet til håndhevingsdirektivet og nytt regelverk for offentlige anskaffelser.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

The Future of Carbon Capture and Storage in Europe – How can the EU and Norway move forward? - seminar på Norway House i Brussel 29. mai: «a meeting to assess the technological progress made in CCS in the EU and Norway and discuss possible policies to address existing challenges».

Samråd i Folketinget - Danmarks statsminister Helle Thorning Schmidt møter til samråd 24. mai, kor spørsmålet frå Merete Riisager (Liberal Alliance) er utgangspunktet: «Er statsministeren mest enig i den vision for EU, der repræsenteres af den tyske forbundskansler Angela Merkel, der går ud på stadigt tættere finanspolitisk integration, eller den, der er blevet fremlagt af den britiske premierminister David Cameron, der sætter fokus på indre marked, demokrati og fleksibilitet?»

Utenriksministerens EU/EØS-redegjørelse i engelsk versjon.

Blue growth : Sustainable development of EU marine and coastal sectors - samlenotat frå biblioteket i Europaparlamentet: «Five sectors are highlighted as potential drivers of blue growth, namely aquaculture, marine renewable energy, marine mineral mining, marine biotechnology, and marine and coastal tourism. Each of these sectors is to be the subject of further separate initiatives from the Commission in 2013-2014».


European Union lesbian, gay, bisexual and transgender survey - undersøking gjort av EUs byrå for grunnleggjande rettar (FRA): «The EU’s largest LGBT hate crime and discrimination online survey ever conducted shows that many lesbian, gay, bisexual and transgender (LGBT) people cannot be themselves in their daily lives».


Why an In-Out Referendum Won't Settle the European Question in British Politics - kommentar av Tim L. Oliver, German Institute for International and Security Affairs (SWP): «Settling the European question and bringing stability to Britain's relations with the EU – whether in or outside the EU – will require comprehensive, longer-term changes, which a referendum can help trigger but in no way guarantee».


The EU and Brazil: Partnering in an uncertain world? - notat frå tenketankane CEPS og FRIDE: «the strategic partnership between the EU and Brazil may grow stronger not only as a platform to deepen economic ties and sustain growth, but also as a tool to foster cooperation in political and security affairs including crisis management, preventive diplomacy and human rights».


To artiklar i nyaste nummer av tidsskriftet European Union Politics (interne kan bestill e-postvarsling frå stortingsbiblioteket):

- European integration and national parliamentary oversight institutions

- Euro-scepticism and radical right-wing voting in Europe


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 15.11.2017 11:45
: