Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Regjeringens nye EU-strategi

Regjeringen ønsker å styrke dialogen med Stortinget gjennom kortfattede meldinger om særlig viktige EU/EØS-saker. Det kommer fram i regjeringens strategi for samarbeidet med EU som ble lagt fram i dag.

I strategien presenterer regjeringen fem hovedprioriteringer i europapolitikken:

  • Økt konkurransekraft og verdiskaping.
  • Bedre kvalitet i forskning og utdanning.
  • En ambisiøs klima- og energipolitikk.
  • Økt trygghet og sikkerhet.
  • En helhetlig migrasjonspolitikk.

For å få gjennomslag for norske interesser i sakene som prioriteres høyt presenteres det flere virkemidler. Blant annet opprettes Regjeringens europautvalg. Utvalget skal ledes av EØS- og EU-ministeren og vil ellers bestå av de statsrådene som berøres av sakene som til enhver tid står på dagsorden.

Det presiseres at Stortingets europautvalg skal konsulteres om EU/EØS-saker på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at den politiske debatten om disse sakene i Norge foregår samtidig med debatten i EU-landene.

Regjeringen ønsker også å samarbeide mer systematisk med de nordiske landene, samt bruke EØS-midlene som et virkemiddel i samarbeidet med mange av EU-landene.

Diskuterer tiltak for å fange opp «syriafarere»

Over 2000 EU-borgere skal ha dratt for å delta i krigen mot regimet i Syria, sier EUs antiterror-sjef Gilles de Kerchove. Ni EU-land har laget en uformell gruppe for å diskutere tiltak for å fange opp deltakerne når de kommer hjem.

Etter et initiativ fra Belgia og Frankrike, møttes innenriksministrene fra Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland, Belgia, Frankrike, Irland, Tyskland og Spania i forbindelse med rådsmøtet i Luxembourg 5. juni, hvor hjemvendte «syriafarere» også sto på dagsorden, skriver Europolitics. Temaet har fått ny aktualitet etter terroraksjonen mot et jødisk museum i Brüssel nylig, hvor den antatte gjerningsmannen skal ha blitt radikalisert i Syria.

Eksperter skal nå arbeide med detaljene i tiltakene, og resultatet forventes vedtatt av de ni landene i forbindelse med et ministermøte i Milano 9. juli, skriver Europolitics. Gruppen skal ifølge en uttalelse fra innenriksministerne Bernard Cazeneuve (Frankrike) og Joëlle Milquet (Belgia) blant annet ha blitt enig om følgende:

  • Innsamling og deling av persondata om flypassasjerer («Passenger Name Record», PNR), basert på den amerikanske modellen.
  • Bedre bruk av Schengen Information System (SIS) for datadeling mellom landene, med spesielt fokus på potensielle kriminelle.
  • Kontroller ved yttergrenser, også for europeere som returnerer fra risikoområder.
  • Overvåking av personer som returnerer fra Syria.
  • Overføring av informasjon til Europol, som koordinerer arbeidet til nasjonale polititjenester i Europa.

Gruppen er også enig om planer for å stenge nettsteder, skriver Euractiv. Representanter fra gruppen skal denne måneden ha møter med «ledende internett-leverandører» for å se på mulighetene for øyeblikkelig å stenge nettsteder, og dermed stanse budskap som oppmuntrer til terrorisme.

Europakommisjonen lanserte i januar en «verktøykasse» for forebyggende arbeid, i form av et dokument med ti anbefalinger til medlemsland for hvordan de skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. I dokumentet anbefaler Kommisjonen blant annet medlemslandene å utvikle nasjonale strategier. Den norske regjeringens handlingsplan mot radikalisering ble presentert tidligere denne uken.

Rådets vedtak om nye dimensjoner for vogntog

Transportministrene i EU ble ikke enige om å tillate bruk av modulvogner på tvers av landegrensene. Det er i tråd med Europaparlamentets vedtak. Endringene i vekt og størrelse knyttet til aerodynamikk, energibruk, utslipp og trafikksikkerhet ble vedtatt.

Kommisjonen la i april 2013 fram forslag til endring av direktiv 96/53, som innebærer bl.a.:

  • høyere vekt på hybrid- og elkjøretøy for å ta hensyn til økt batteridrift, slik at disse kjøretøyene kan ha samme lasteevne som tradisjonelle kjøretøy.
  • økt lengde foran og bak på lastebiler for å gjøre de mer aerodynamiske og trafikksikre.

Det mest kontroversielle forslaget var at modulvogntog (gigaliners) på 25,25 meter og 60 tonn skal kunne krysse landegrensene. Kommisjonen har tolket regelverket slik at det har vært mulig dersom de berørte medlemsstatene har ønsket det. Europaparlamentet vedtok 15. april forslagene til endringer av vekt og lengde, med unntak av forslaget om å tillate bruk av modulvogner på tvers av landegrensene. Transportministrene i medlemsstatene ble på rådsmøtet 5. juni enige om et tilsvarende vedtak. Forslaget om modulvogner ble tatt ut, mens endringene i vekt og størrelse som skyldes bedre aerodynamikk, redusert energibruk, lavere utslipp og økt trafikksikkerhet ble vedtatt.

Europaparlamentet har bedt om å få en konsekvensanalyse av bruk av modulvogntog i løpet av 2016. Dette samme ønsket ble gjentatt av flere av ministrene på transportrådsmøtet.

Finland, Sverige, Danmark, Nederland og Belgia har vært positive til at modulvogntog kan krysse landegrensene mellom de statene som ønsker det, men har ikke klart å få med seg et flertall på dette.

Ifølge Europolitics vil det neppe bli enighet om å vedta forslaget om grensekryssende modulvogntog gjennom forhandlingene om endringene i direktivet mellom Rådet og Parlamentet. Det betyr at det fortsatt er uklart om det er lov å krysse landegrensene med modulvogntog. Kommisjonen mener direktivet gir rom for dette, og Kommisjonen vil ikke hindre medlemsstater som ønsker slik trafikk. Transportkommissær Siim Kallas skal, ifølge Europolitics, bekrefte dette skriftlig. De berørte medlemsstatene vil dermed få fastsatt at Kommisjonen mener dette ikke bryter med regelverket, og at Kommisjonen ikke vil sette i gang traktatbruddprosesser mot de landene som har grensekryssende transport med modulvogntog.

I Norge har regjeringen tillatt en prøveperiode for modulvogner fra 2008-2017 på 22 hovedveistrekninger og flere tilknyttingsstrekninger. Samferdselsministeren vil åpne opp for modulvogntog på permanent basis.

DLD-dommen diskuteres i EU

På rådsmøtet 5. juni diskuterte EUs justisministre konsekvensene av EU-domstolens uttalelse om datalagringsdirektivet. Den danske regjeringen har vurdert dansk regelverk. Loven vil bli opphevet og et nytt forslag skal legges fram.

Diskusjonen i Rådet foregikk bak lukkede dører, men ifølge Europolitics er EU-landene delt i synet på hva som bør skje videre på EU-nivå etter at EU-domstolen i april slo fast at datalagringsdirektivet er ugyldig. Noen land, anført av Storbritannia og Spania, ønsker at Europakommisjonen skal legge fram et forslag til nytt direktiv så raskt som mulig. Andre land ønsker imidlertid at man tar seg tid til å vurdere konsekvensene av dommen, spesielt for den nasjonale lovgivningen. Østerrike er sentral i den siste gruppen av land.

Rådets generalsekretariat har lagt fram et notat om hvilke konsekvenser EU-dommen har for Rådets arbeid. Det viser til at det er Kommisjonen som må ta initiativ, samtidig som den slår fast at dommen er av «crucial importance in view of further action of the Union in the field of privacy and data protection». Spesielt er beskyttelse av personopplysninger viktig å ta hensyn til i saker hvor det er snakk om innsamling og lagring av store datamengder. Det vises til eksisterende lovgivning, som visuminformasjonssystemet (VIS) og databasen over asylsøkere (EURODAC). I tillegg vises det til forslag som er til vurdering, som PNR-direktivet («Passenger Name Record») og et datasystem for inn- og utreisekontroll av alle tredjelandsborgere («entry/exit»-system).

I et notat fra lovavdelingen i det danske justisdepartementet slås det fast at det ikke er grunnlag for å si at de danske reglene om gjennomføring av datalagringsdirektivet er i strid med EUs charter for grunnleggende rettigheter. Samtidig mener departementet at det er tvilsomt om reglene for datalagring er egnet til å oppnå formålet.

Justisminister Karen Hækkerup konkluderer med at reglene for datalagring skal oppheves. I den kommende sesjonen i Folketinget skal det legges fram et lovforslag om en revisjon av de samlede datalagringsreglene. Det skal danne grunnlag for politiske drøftelser med de politiske partiene om utformingen av de framtidige reglene.

Cybersikkerhet - et løsere samarbeid?

Forslaget til direktiv om nettverks- og informasjonssikkerhet (NIS) var på Rådets dagsorden 5. mai. Et flertall ønsker ikke et operasjonelt samarbeid og en obligatorisk informasjonsutveksling, slik Europakommisjonen har foreslått.

EU vedtok for ett år siden en strategi for cybersikkerhet. Forslaget til NIS-direktiv er en viktig del av strategien, og har som mål å sikre et høyt nivå på nett- og informasjonssikkerheten i EU. Forslaget pålegger medlemslandene, offentlige myndigheter og markedsoperatører å gjøre en rekke tiltak, både organisatorisk og sikkerhetsmessig.

Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget har stort sett alle bestemmelsene i direktivforslaget vært gjenstand for svært langvarige og tekniske diskusjoner.

Sentrale spørsmål er hvor forpliktende samarbeidet skal være, og hvilke opplysninger som skal utveksles. Et flertall, med Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige, Finland, Italia og Spania, går mot Kommisjonens forslag og ønsker i stedet et mer strategisk samarbeid, blant annet knyttet til erfaringsutveksling.

Når det gjelder utveksling av informasjon, som meldeplikt om it-angrep og andre hendelser, er den tydeligste bekymringen at man blir forpliktet til å utveksle følsomme og fortrolige opplysninger som kan ha betydning for nasjonal sikkerhet. Et flertall ønsker at utveksling av slike opplysninger skal være frivillig. Beskyttelse av personopplysninger har også vært en del av debatten.

Et annet spørsmål gjelder hvilke markedsoperatører som skal omfattes av direktivet. Europaparlamentet vedtok i mars å unnta internettaktører som Amazon og Google. Dette støttes av et flertall i Rådet. De mener at direktivet kun bør omfatte operatører knyttet til samfunnskritisk infrastruktur, som bank, energi, helse og transport. Det er imidlertid ikke enighet om listen skal være uttømmende.

Kommisjonens forslag er ikke merket EØS-relevant. Dette er ifølge samferdselsråden i EU-delegasjonen interessant å legge merke til: «siden det juridiske grunnlaget for forslaget er en artikkel i EU-traktaten om fullføring av det indre markedet». Frankrike, Storbritannia og Irland ønsker at Rådets rettsavdeling skal vurdere hjemmelsgrunnlaget, for å se på om man i stedet for en indre markedstilknytning heller bør bruke EU-traktatens artikkel 196 om katastrofeberedskap.

EU-anbefalinger for landenes økonomiske politikk

Europakommisjonen har lagt fram anbefalinger til hvilke tiltak og reformer de enkelte EU-landene bør gjennomføre. Det legges blant annet vekt på skattereformer. Lønninger inngår også i anbefalingene. Utdanningspolitikken i Sverige og Danmark kritiseres.

I de landspesifikke anbefalingene, som ble publisert 2. juni, får medlemslandene skryt for de enorme anstrengelsene som er gjort for å redusere underskuddet og gjennomføre økonomiske reformer. Samtidig presenteres det en lang og detaljert liste over anbefalinger, også overfor enkelte av de store eurolandene, som Frankrike, Spania og Italia.

Kommisjonen legger gjennomgående vekt på at det er behov for et skifte til en mer «arbeidsvennlig» skattepolitikk. Mange land har økt skattetrykket i stedet for å kutte utgifter. Kommisjonen anbefaler at landene reduserer skatt på arbeid og heller legger vekt på grønne avgifter, eiendomsskatt og forbruksskatt. Bruken av redusert moms bør minskes, og landene bør styrke skattekontrollen. EU-kommissær Algirdas Semeta pekte blant annet på at flere land bidrar til den aggressive skatteplanleggingen som man ser blant multinasjonale selskaper.

For første gang har Kommisjonen basert de landspesifikke anbefalingene på konklusjonene fra resultattavlen for sosiale indikatorer. Det legges vekt på tiltak som får ned arbeidsledigheten blant ungdom, spesielt pekes det på en økt innsats knyttet til overgangen fra skole til arbeidsliv. Kommisjonen omtaler også lønnsforholdene i elleve av medlemslandene. Dette blir kritisert av Den europeiske faglige samorganisasjon EFS som advarer mot å fortsette med anbefalinger som går ut på å svekke lønnsdannelsen og de kollektive avtalesystemene.

Sverige får positiv omtale for sin finans-, skatte- og arbeidsmarkedspolitikk. Kommisjonen mener imidlertid at den private gjelden er for høy, og at man må dempe husholdningens økte låneaktivitet gjennom å begrense skattefradraget for renter og/eller å øke eiendomsskatten.

Sverige bli anbefalt å gjennomføre en «radikal strukturendring» i skolesystemet. Kommisjonen viser til dårlige resultater i PISA-testen, økte forskjeller mellom skoler og en tydeligere sammenheng mellom sosial bakgrunn og resultater. For å rette på dette bør Sverige blant annet bedre basiskunnskapene til elever i grunnskolen, lette overgangen fra skole til arbeid og gjennomføre tiltak spesielt rettet mot lavt utdannede innvandrere.

Kommisjonen anbefaler også Danmark å gjennomføre lignende tiltak på utdanningsområdet. I tillegg støtter Kommisjonen opp om anbefalinger fra den danske produktivitetskommisjonen: økt innsats for å fjerne adgangsbarrierer og rettslige krav, for med det å øke konkurransen i tjenestesektoren. Dette gjelder spesielt detaljhandel og bygg- og anleggsbransjen. Kommisjonen opphevet ellers den ekstra oppfølgningen av dansk økonomi. Den ble innført i 2010 på grunn av brudd på kravet om at budsjettunderskuddet ikke skal overstige tre prosent av BNP.

Kommisjonens anbefalinger er siste del av det såkalte «europeiske semester». De skal vedtas av EUs finansministre 8. juli. Det vil deretter være opp til medlemslandene å gjennomføre tiltak og reformer i budsjettbehandlingen til høsten og i annen politikkutforming for 2015. Kommisjonens president José Manuel Barroso understreket i sin tale at Kommisjonen har pekt ut veien framover: «We believe that Member States must now play their part in seeing these reforms through, even if we know that sometimes they are politically unpopular».

Albania nærmer seg kandidatstatus

Europakommisjonen foreslår at Albania får kandidatstatus.

Status som kandidatland er i så fall siste stopp før det kan innledes medlemskapsforhandlinger. EUs utvidelseskommissær Štefan Füle presenterte en rapport i Tirana 4. juni, som viser at Albania har hatt nødvendig fremgang med henblikk på juridiske reformer, kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet:

Financial Times skriver at forslaget om å tildele Albania kandidatstatus blir en test for EU. I fjor sa flere medlemsland nei til å gi Albania kandidatstatus, selv om land som Hellas og Italia argumenterte for at en dypere integrasjon av Balkan-landene ville redusere sosiale og politiske konflikter i regionen.

En avgjørelse om å gi Albania status som kandidatland er ventet på toppmøtet i slutten av juni, og vil kreve tilslutning fra alle medlemslandene.

Sverige utreder gjennomføring av håndhevingsdirektivet

Den svenske regjeringen vil utrede hvordan håndhevingsdirektivet skal gjennomføres i svensk lovgivning. Direktivet skal sikre rettighetene til arbeidstakere som er utsendt som tjenesteytere i andre EØS-land.

Regjeringen har satt i gang to utredninger:

  • En utvidelse av mandatet til den parlamentarisk sammensatte Utstationeringskommittén.
    Komiteen ble satt ned i 2012. Tilleggsoppdraget går ut på å foreslå nødvendige endringer for å tilpasse håndhevingsdirektivet til svensk rett på disse områdene:
    - bedre tilgangen til informasjon om vilkår i kollektivavtaler
    - innføring av entreprenøransvar/solidaransvar eller andre passende tiltak
  • En egen utreder skal vurdere hvordan øvrige deler av håndhevingsdirektivet skal gjennomføres.
    Anna Middelman, jurist ved Arbetsmiljöverket, skal vurdere om svensk rett er forenelig med direktivet og utarbeide nødvendige endringsforslag når det gjelder:
    - hvem som skal ansees som utstasjonerte arbeidstakere
    - bedre tilgang til informasjon
    - administrativt samarbeid mellom myndigheter
    - nasjonale kontrolltiltak, inspeksjoner og annen overvåking
    - enklere klagemulighet
    - inndrivelse av administrative bøter over grensene

Begge utredningene skal være ferdige innen 1. mars 2015. Håndhevingsdirektivet skal være gjennomført i EUs medlemsland senest 18. juni 2016.

I Europautvalget 2. april orienterte EØS/EU-minister Vidar Helgesen om enigheten i EU om håndhevingsdirektivet, og at den er i tråd med hva Norge har arbeidet for overfor EU: «Denne enigheten vil kunne gi oss mulighet til å videreutvikle og videreføre våre ordninger knyttet til utsendte arbeidstakere fra EØS-land».

På spørsmål fra Karin Andersen (SV) om det er fritt for Norge å innføre egne ordninger utover det som i dag er vedtatt, svarte Vidar Helgesen at: «Det er riktig oppfattet at det er en liste over tillatte kontrollmekanismer som ikke er utfyllende. Vi kan ha våre egne tiltak så lenge de er nødvendige og proporsjonale. Og jeg kan ikke se for meg at vi vil vurdere tiltak som ikke vil bli ansett som nødvendige og proporsjonale».

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Trade and economic relations with China 2014 - in-depth analysis fra Europaparlamentets Policy Department: «Negotiations for an EU-China partnership and cooperation agreement, initiated in 2007, have yet to be concluded. In January 2014, China and the EU held the first round of negotiations for a bilateral investment agreement. Beijing has also recently offered to open talks for an EUChina FTA, but Europe’s reaction has been lukewarm».

Chinese investment in the EU - kortnotat fra European Parliamentary Research Service: «From ports to cars to food processing, China's foreign direct investment (FDI) in the European Union (EU) concerns a wide variety of economy sectors. While China's FDI in the EU has grown exponentially, it still is only a small part of the total FDI into EU».

Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU : Horisont 2020 og ERA - strategi lagt fram av Kunnskapsdepartementet: «Denne strategien fastsetter ambisjonsnivået regjeringen har for den norske deltakelsen i Horisont 2020 og Det europeiske forskningsområdet (ERA) og presenterer tiltak som må til for å nå ambisjonen».

European Milk Market Observatory - ny nettside fra Europakommisjonen. «Hjemmesiden skal øke gjennomsiktigheten ved å gi presise markedsdata, så ikke bare melkeprodusentene, men også aktørene i forsyningskjeden og politikerne, kan treffe velinformerte beslutninger», skriver Norsk landbruk.

The economic consequences of leaving the EU - rapport fra tenketanken Centre for European Reform om Storbritannia og det indre marked: «The possibility that Britain might quit the EU prompted the Centre for European Reform to invite leading economists, journalists, business people and EU experts to form a commission, to discuss the economic consequences of such a move. This is the commission’s final report».

Towards Global Cultural Citizenship - rapport fra Europakommisjonen: «Otte europæiske kulturinstitutioner (heriblandt Det Danske Kulturinstitut i Bruxelles) har gennem de sidste to år stået bag den indledende analyse og kortlægning af, hvilke muligheder lande udenfor EU ser i kultursamarbejder. EU-Kommissionens projekt har haft til formål at afdække kulturens potentialer som ’soft power’ i EU’s udenrigspolitik».

Europeisk narkotikarapport 2014 : trender og utvikling - rapport fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk, EMCDDA: «This report provides a top-level overview of the long-term drug-related trends and developments at European level, while homing in on emerging problems in specific countries».

The Political and Judicial Life of Metadata: Digital Rights Ireland and the Trail of the Data Retention Directive - notat om datalagringsdirektivet fra The Centre for European Policy Studies (CEPS): «what is wrong with the Data Retention Directive and how would it need to be changed to comply with the right to respect for privacy?»

Going West: contemporary mixed migration trends from the Horn of Africa to Libya & Europe - rapport fra Regional Mixed Migration Secretariat (RMMS) og Det danske flyktningrådet: «shows that the westward route from the Horn of Africa towards Libya and Europe is being increasingly used by migrants -and people smugglers- though exact numbers are not available».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket) og Tore Berge (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 11.06.2014 15:11
: