Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Sverige skal utrede DLD-dommen

Det svenske Justisdepartementet har satt ned et utvalg som skal analysere EU-domstolens uttalelse om datalagringsdirektivet, og foreslå nødvendige lovendringer.
EU-domstolen uttalte 8. april at datalagringsdirektivet er ugyldig. I pressemeldingen fra Justisdepartementet pekes det på at domstolen derimot ikke uttaler seg om nasjonale bestemmelser er forenelig med EU-retten. «Det är lite olika besked runt om i medlemsstaterna hur man ställer sig till detta. Vår lagstiftning skiljer ju sig delvis från direktivet genom att vi har fler rättssäkerhetsgarantier, men låt oss analysera frågan noggrant så att vi har svar», sa justisminister Beatrice Ask til TT.
 

Det er Sten Heckscher, leder av Högsta förvaltningsdomstolen, som får ansvar for utredningen, sammen med professor Iain Cameron, ekspert på internasjonal rett og menneskerettigheter. Den første analysen skal presenteres om seks uker. Senest 1. oktober skal forslag til eventuelle lovendringer legges fram. I utformingen av reglene skal det tas hensyn til kriminalitetsbekjempende myndigheters behov for trafikkdata.

 

Flere svenske teleoperatører har stoppet lagringen av trafikkdata. Rikspolisstyrelsen har anmeldt en av operatørene, Tele2, til Post- och telestyrelsen (PTS) for at de ikke oppfyller sine forpliktelser. «Vi välkomnar att det nu kommer att ske en formell rättslig prövning av vår legala bedömning», skriver Tele2 i en pressemelding. PTS sier at de ikke vil foreta seg noe overfor operatørene. Justisminister Ask sier til TT at hun ikke har noe synspunkt på uttalelsen fra PTS, men at svensk lovgivning fortsatt gjelder.

 

Miljöpartiet har levert et forslag i Riksdagen om at de delene av loven om elektronisk kommunikasjon som henviser til datalagringsdirektivet skal oppheves.

 

Sverige ble dømt i EU-domstolen til å betale bøter fordi direktivet ble gjennomført fem år for sent. Europakommisjonen har meddelt den svenske regjeringen at beløpet (ca. 3 millioner euro) skal betales tilbake.

 

 

Statsstøtte - utkast til nytt gruppeunntak

Europakommisjonen skal om kort tid legge fram nye regler for det alminnelige gruppeunntaket for offentlig støtte (GBER). EurActiv omtaler et utkast. I et brev fra regjeringen til Kommisjonen om differensiert arbeidsgiveravgift er gruppeunntaket sentralt.

Det nye regelverket for gruppeunntak er ment å klargjøre hvordan og når statsstøtte kan gis uten at det må forhåndsgodkjennes (notifiseres) av Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA. Det er en del av prosessen for å modernisere statsstøtteregelverket, og skal gjelde fra 1. juli.

Regjeringen sendte 28. april et brev til Kommisjonen om differensiert arbeidsgiveravgift. I brevet vises det til prosessen i EU om det nye regelverket for gruppeunntak. I pressemeldingen står det: «Denne prosessen kan få betydning for fortolkningen av retningslinjene for regionalstøtte, og derved også for behandlingen av den notifiserte ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift». Regjeringen ber om en klargjøring av sektordefinisjonene.

Artikkelen i EurActiv tar bare for seg den delen av utkastet som omhandler energi- og miljøstøtte, blant annet følgende :

  • Energieffektivisering: tillatt støttenivå er mellom 30 og 50 prosent (andelen av de støtteberettigede kostnadene som kan finansieres med statsstøtte)
  • Energieffektivisering i bygninger: det kan gis støtte til finansiering av lav-kostnadsprosjekter
  • Fornybarprosjekter: de som produserer mindre enn 125 megawatt kan unntas fra forbudet for statsstøtte
  • Infrastruktur : reglene omfatter transmisjon, distribusjon og «smart grids», men ikke lagring
  • Fjernvarme: infrastrukturprosjekt under 20 millioner euro trenger ikke notifisering
  • Lån og garantier: energieffektiviseringsprosjekt under 10 millioner euro trenger ikke notifisering

En talsmann fra det grønne advokatfirmaet ClientEarth sier til EurActiv at forslaget er «a huge mess», og peker på at flere av forslagene er innbyrdes motstridende og gir rom for tolkning, som igjen kan gi større klimautslipp. Et eksempel er at det kan gis skattefrie perioder uten å kreve energisparing, noe som til og med kan bli brukt for å unnta energiintensiv industri fra miljølovgivningen, ifølge jurister EurActiv har snakket med.

 

De nye retningslinjene for statsstøtte til energi- og miljøtiltak som ble lagt fram 9. april gjelder store energiprosjekter, hvor statsstøtte må forhåndsgodkjennes.

 

Regjeringens faktanotat om regelverket for gruppeunntak omtaler et tidligere utkast fra Kommisjonen. Den foreløpige norske holdningen er positiv: «Et nytt gruppeunntak vil ha positive effekter for handlingsrommet under støttereglene og mer støte kan tildeles under forenklet prosedyre. En ensartet håndheving av statsstøttereglene i hele EØS-området er viktig for å sikre like konkurranseforhold mellom foretak i EFTA-landene og EU-landene. Det er derfor viktig at den nye forordningen raskt blir tatt in i EØS-avtalen slik at EØS EFTA-landene fortsatt kan bruke gruppeunntaket».

 

Norske posisjoner har blitt sendt til Kommisjonen både i juli 2013 og september 2012.

 

 

Helsesjekk av migranter

Europakommisjonen vil nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for helsesjekk av migranter. Arbeidsgruppen skal basere sine diskusjoner på migrantenes helsesituasjon, fremfor sikkerhetsaspektet.

«We should not treat migrants as a disease. We should treat the diseases of migrants», sa EUs helsekommissær Tonio Borg i forbindelse med rådsmøtet i Athen 28-29. april. EUs helseministere bestemte at arbeidsgruppen skal komme med forslag til hvilke sykdommer som skal sjekkes, samt når og hvordan det skal foregå, skriver Europolitics.

Hellas satte saken på dagsorden etter å ha presentert et arbeidsdokument i forkant av møtet, basert på forskning som viser at migranter generelt har god helse ved ankomst, men ofte er sårbare for enkelte smittsomme sykdommer, som tuberkulose, HIV og hepatitt B. Det greske formannskapet tok også med polio, som offisielt ble erklært utryddet i Europa i 2002, men som nylig dukket opp i Syria i kjølvannet av konflikten i landet.

EU vil bli mindre avhengig av gass fra Russland

Ukraina-konflikten setter EUs gassavhengighet til Russland på dagsorden, og et tidligere forslag om at EU skal etablere en energiunion har på nytt blitt lansert.

Det europeiske råd skal diskutere tiltak for å bli mindre avhengig av gassimport fra Russland på møtet 25.-26. juni. På toppmøtet 20.-21. mars ga statslederne Europakommisjonen i oppdrag å legge fram forslag til tiltak.

Polens regjering ønsker at EU skal etablere en energiunion, og har fått støtte fra Frankrikes president François Hollande. Rådspresident Van Rumpoy har også uttalt seg positiv om å etablere en energiunion. Det samme har EPPs kandidat til presidentvervet i Kommisjonen Jean-Claude Juncker gjort. Forslaget om en energiunion ble lansert av tidligere kommisjonspresident Jacques Delors i 2010.

Skrevet av Tore Berge, Stortingets utredningsseksjon.

Manglende tiltak for økt energieffektivisering

Mange EU-land har ikke gjennomført bygningsenergidirektivet, og sakene kan ende i EU-domstolen. I en ny rapport kritiseres 25 EU-land for mangler i oppfølgingen av energieffektiviseringsdirektivet. Direktivene er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Tidligere denne måneden tok Europakommisjonen Finland og Belgia til EU-domstolen for manglende gjennomføring av bygningsenergidirektivet. Traktatbruddprosedyrer er startet mot 13 andre land, og fKommisjonen truer med at flere saker kan ende i EU-domstolen de nærmeste månedene. Dersom Finland og Belgia taper sakene i domstolen, vil det bety store dagsbøter fram til direktivet er gjennomført.

Energieffektiviseringsdirektivet er et annet sentralt direktiv i EUs arbeid med å nå 2020-målene. Direktivet pålegger medlemslandene å sende handlingsplaner til Kommisjonen innen 30. april. Coalition for Energy Savings (CES) har nylig publisert en rapport hvor de ser på gjennomføringen av energieffektiviseringsdirektivet og den tar spesielt for seg handlingsplanene. Rapporten viser at EU-landene benytter unntakene i EUs energieffektiviseringsdirektiv for å lempe på forpliktelsene. Bare tre land, Danmark, Irland og Kroatia, får god omtale. Både Sverige og Finland er blant de 12 landene som får «strykkarakter». CES mener det er stor sannsynlighet for at 2020-målene ikke nås.

Sveriges Riksdag vedtok 28. april lovendringene som gjennomfører energieffektiviseringsdirektivet. Riksdagen støtter regjeringen i at dagens svenske mål for energieffektivisering oppfyller dirketivets krav, og at metodene som benyttes er å foretrekke framfor å innføre et kvotepliktsystem med såkalte hvite sertifikater.

Energisikkerhet og mindre avhengighet av gass fra Russland er på dagsorden. I uttalelsen fra det transatlantiske energirådet 2. april framheves tiltak for økt energieffektivisering som et sentralt element i en europeisk energistrategi.

Fristen for å gjennomføre energieffektiviseringsdirektivet er 5. juni. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og det er heller ikke bygningsenergidirektivet (frist 9. juli 2012). I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det: «Fra norsk side vil direktivene på energieffektiviseringsområdet bli vurdert grundig med sikte på å avklare eventuell innlemmelse i EØS-avtalen». Så lenge direktivene ikke er tatt inn i EØS-avtalen, har ikke EFTAs overvåkingsorgan ESA myndighet til å åpne en traktatbruddsak mot Norge.

EP ønsker færre plastposer

Europaparlamentet stemte for et forslag fra Europakommisjonen om å redusere bruken av plastposer.

Kommisjonen ønsker å redusere bruken av plastposer med 80 prosent innen 2019. Parlamentets vedtak er et skritt på veien, sier miljøkommissær Janez Potocnik. Kommissæren viser til at plastposer er et stort miljøproblem, og et symbol på kast og bruk samfunnet.

94 prosent av alle sjøfuglene i Nordsjøen har, ifølge Kommisjonen, rester av plastikk i magesekken. I EU blir det kastet 100 milliarder poser i året. Forbruket av bæreposer av plast varierer fra land til land. I Danmark og Finland bruker innbyggerne i snitt 4 poser i året, mens innbyggerne i Polen, Portugal og Slovakia bruker 466 poser i året. Etter valget skal det nye Parlamentet forhandle med Rådet.

Skrevet av Tore Berge, Stortingets utredningsseksjon.

EP med innspill om nasjonale parlamenters rolle

Europaparlamentet er bekymret for organiseringen av uformelle møter mellom mindre grupper av nasjonale parlament, og det stadig tettere bilaterale samarbeidet mellom Europakommisjonen og de nasjonale parlamentene.

Det kommer fram i rapporten som Europaparlamentet vedtok 16. april. Folketingets administrasjon omtaler rapporten i et notat til Folketingets Europaudvalg. Ifølge notatet er hovedbudskapet til Europaparlamentet at de nasjonale parlamentenes viktigste rolle er å utøve parlamentarisk kontroll med sine regjeringers EU-politikk, og at de bør ikke utvikle seg til medlovgivere i den europeiske beslutningsprosessen.

EUs demokratiske legitimitet og de nasjonale parlamentenes rolle er tema på det kommende COSAC-møtet 15. til 17. juni. Bakgrunnen for at debatten har blusset opp er EU-landenes stadig tettere koordinering av den økonomiske politikken. Flere nasjonale parlament har utarbeidet konkrete forslag til hvordan den demokratiske kontrollen i EU kan styrkes. Ifølge Folketingsnotatet kan Europaparlamentets rapport sees som ett av flere innspill i denne debatten.

Europaparlamentet foreslår blant annet økt innsyn i Rådets arbeid for bedre å kunne kontrollere regjeringene. De vil utvikle en «felles forståelse» mellom de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet om organiseringen av det interparlamentariske samarbeidet. De spesifikke forslagene til ny EU-lovgivning bør diskuteres i interparlamentariske fagmøter, og ikke i COSAC.

Rapporten inneholder ikke støtte til noen av de sentrale ideene som har blitt lagt fram av nasjonale parlament de siste årene, som for eksempel at nasjonale parlament skal kunne oppfordre Kommisjonen til å legge fram forslag til EU-lovgivning og innføring av et «grønt kort».

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

A Record of Achievements - hefte fra Europakommisjonen som viser hva som er oppnådd i perioden 2010-2014. Hver kommissær framhever sine viktigste saker i perioden.

Barents Studies - nytt tidsskrift med undertittelen «Peoples, Economies and Politics». Tidsskriftet er etablert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom tre forskningsinstitusjoner (blant dem Barentsinstituttet ved Universitetet i Tromsø), og får økonomiske støtte fra et EU-program som fremmer grenseoverskridende samarbeid mellom landene på Nordkalotten og Nordvest-Russland.

Report of the EFTA Court 2013 - inneholder dommer og uttalelser i 2013, samt en oversikt over domstolens andre aktiviteter.

Norge: Debat om børnecheck er ude af proportioner - artikkel i den danske avisen Information. «Den politiske debat om børnechecken i Danmark står ikke mål med de økonomiske konsekvenser, konkluderer den norske ambassade i København i en orientering, som Information har fået aktindsigt i».

Working conditions : Eurobarometer 398 - opinionsmåling fra Europakommisjonen. Dansker topper EU-måling når det gjelder arbeidsglede. Tilfredshet med arbeidsforholdene har falt i EU under finanskrisen. Mer enn hver fjerde har opplevd muskel- og skjelettproblemer, stress og depresjoner.

Strategic guidelines for the EU’s next Justice and Home Affairs programme : steady as she goes - rapport fra House of Lords. Rapporten evaluerer Stockholmsprogrammet, som utløper i 2014, og kommer med anbefalinger til EUs nye strategiske femårsprogram.

Financial Integration in Europe og European Financial Stability and Integration Report - årlige rapporter fra henholdsvis Den europeiske sentralbanken ECB og Europakommisjonen. «Integration in European financial markets improved, but still worse than before crisis», står det i pressemeldingen.

Handelspolitikk i et usikkert landbruksmarked - seminar 20, mai arrangert av Statens landbruksforvaltning (SLF) og EUs delegasjon til Norge om EUs rolle i et globalt handelsregime for landbruksvarer. 

How much does EU citizenship cost? The Maltese citizenship-for-sale affair: A breakthrough for sincere cooperation in citizenship of the union? - rapport fra The Centre for European Policy Studies (CEPS).

Study on sports organisers’ rights in the European Union - rapport skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen: «In the great majority of EU countires the rights of sports organisers are found in the general laws of property and contracts. The study does not point out an urgent need for a harmonising initiative in this respect».


 

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 30.04.2014 14:22
: