Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Viktige EU-saker i 2016

Stortingets administrasjon (faggruppen for EU/EØS-informasjon) har gått igjennom de 23 hovedprioriteringene i Europakommisjonens arbeidsprogram og identifisert saker som kan være spesielt viktige og politisk interessante for Norge og Stortinget. 

Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Faggruppen har valgt ut åtte forslag, og skrevet en kort tekst om hvorfor de kan være politisk interessante:

  1. En pakke på sirkulær økonomi
    Sentralt i pakken, som ble lagt fram i desember, er forslag til revisjon av EUs fire avfallsdirektiver. Det foreslås blant annet bindende mål for avfallsdeponering og felles mål for gjenvinning av kommunalt avfall. I tillegg presenterte Kommisjonen en handlingsplan med tiltak som dekker mange sektorer, for eksempel: matavfall, energieffektivisering, avfallsbasert gjødsel og gjenbruk av avfallsvann. Regjeringen understreker betydningen av god sammenheng mellom regelverk på kjemikalie-, avfalls- og produktområdet.

  2. Gjennomføring av strategien på det digitale indre marked 
    Kommisjonens strategi inneholder 16 målrettede tiltak. Et viktig tema er revisjon av reglene for opphavsrett. En handlingsplan ble lagt fram i desember, sammen med et forslag om såkalt geoblokkering (digitalt innhold kjøpt i hjemlandet, skal også kunne brukes i andre EU-land). Det ble også lagt fram to direktivforslag knyttet til forbrukeravtaler: kjøp av online-tjenester, som film og musikk, og kjøp av fysiske varer på nett. Forslaget om e-handel av varer kan medføre at den norske reklamasjonsfristen på fem år blir redusert til to år. (Se egen omtale nedenfor). Kommisjonen skal også legge fram forslag til revisjon av direktivet om audiovisuelle medietjenester, satellitt- og kabeldirektivet og forordningen om samarbeide om forbrukerbeskyttelse. Den siste kan omfatte myndighetsoverføring til Kommisjonen.

  3. En pakke på energiunionen
    Utover forslaget som allerede foreligger på kvotehandel, vil Kommisjonen i 2016 komme med forslag om byrdefordeling i ikke-kvotepliktig sektor. Dette vil være relevant for Norge siden man nå går inn i bilaterale forhandlinger med EU om felles oppfyllelse av klimamålene også på dette området.
    Kommisjonen vil også komme med et lovforslag om ny energimarkedsdesign inkludert en styrking av rollen til ACER (et spørsmål om myndighetsoverføring). Siden EØS/EFTA-landene fremdeles sliter med innlemmelse i EØS-avtalen av energimarkedspakken fra 2009, vil det bli interessant å følge med på innholdet i dette.
    Kommisjonen vil også foreslå endringer på gass- og elektrisitetsforsyningssikkerhet, samt legge frem en pakke på fornybar energi og på energieffektivisering. Begge er interessante siden det var mye diskusjon i Norge da fornybardirektivet ble gjennomført, og siden Norge ennå ikke har tatt stilling til EØS-relevansen i det eksisterende energieffektiviseringsdirektivet.

  4. En pakke på arbeidsmobilitet
    Kommisjonen ønsker bedre håndheving og koordinering av eksisterende trygdesystemer i EØS og å motvirke sosial dumping gjennom målrettet endring av utstasjoneringsdirektivet. For Norge som allerede har gjennomført tiltak mot sosial dumping innenfor rammen av eksisterende direktiv blir det interessant å se om endringene vil påvirke disse. Pakken er utsatt noe i påvente av EUs forhandlinger med Storbritannia om fri bevegelse av personer og velferdsordninger (jf. «Brexit»). 

  5. Oppfølging av strategien på det indre marked 
    Strategien inneholder 22 tiltak, hvorav 14 skal gjennomføres allerede i 2016. Kommisjonen ønsker en bedre utnyttelse av mulighetene som ligger i den nye delingsøkonomien, med tjenester som Uber og AirBnB. Forslaget om å introdusere et «tjenestepass», som skal gjøre det enklere for bedrifter og lønnsmottakere å levere tjenester i andre land, har møtt motstand i fagbevegelsen. Kommisjonen ønsker også å innføre lovgivning som hindrer diskriminering av forbrukere og entreprenører basert på nasjonalitet eller bosted, og å modernisere EUs rammeverk for immaterielle rettigheter. Handlingsplanen for en kapitalmarkedsunion skal gjennomføres innen 2019. Målet er å fjerne hindringer som blokkerer for investeringer på tvers av grensene, og er blitt omtalt som det mest ambisiøse finansielle prosjektet siden innføringen av euroen. Mange av forslagene er merket som EØS-relevante.

  6. Gjennomføring av den europeiske sikkerhetsagendaen
    I november la Kommisjonen fram et forslag til revisjonen av våpendirektivet, hvor forbud mot å eie visse halvautomatiske våpen inngår. I Sverige har dette skapt debatt knyttet til jaktvåpen. Det varsles en gjennomgang av EUs rammebeslutning om bekjempelse av terrorisme, hvor fremmedkrigere er sentralt, og et forslag for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

  7. En pakke på bedre migrasjonsforvaltning 
    Det varsles en melding om lovlig migrasjon inkludert endring av EUs ordning med blått kort. Muligheter for lovlig migrasjon blir sett som et virkemiddel for å stanse den ulovlige migrasjonen.
    Kommisjonen foreslår også regler for relokalisering av flyktninger og revisjon av Dublin-systemet for asyl. EU-landene har tidligere blitt enige om en midlertid relokaliseringsmekanisme for til sammen 160 000 flyktninger, men så langt har få flyktninger faktisk blitt relokalisert under denne mekanismen. Den norske regjeringen har sagt den vil bidra i ordningen med 1500 flyktninger forutsatt av EU får kontroll med yttergrensene. Ordningen er omstridt i EU og en varig relokalseringsmekanisme vil trolig vekke debatt i EU. Norge deltar i Dublin-samarbeidet gjennom en egen avtale og endringer i Dublin-reglene vil også gjelde Norge.

  8. En pakke på grenseforvaltning 
    Kommisjonen la fram denne pakken 15. desember 2015. Den omfatter forslag til en forordning som etablerer en europeisk grense- og kystvakt, en revisjon av Schengen grensekode (utvidet tilgang til personsøk i relevante databaser), en forordning for europeiske reisedokumenter for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold, en revisjon av Eurosur-håndboken (retningslinjer til nasjonale myndigheter om håndteringen av det europeiske grenseovervåkingssystemet Eurosur). Det er spesielt forslaget om en europeisk grense- og kystvakt som har fått oppmerksomhet så langt. Mens Tyskland og Frankrike har stilt seg bak forslaget er andre land kritiske til dette. Den norske regjeringen har sagt den vil se på detaljene i forslaget. Det synes uansett klart at dette forslaget vil reise spørsmål om myndighetsoverføring.

Se dokumentet fra Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon.

 

Foreslår 2 års garantitid ved netthandel

Europakommisjonen har presentert de første lovforslagene knyttet til et digitalt indre marked. Nye reklamasjonsregler kan medføre at den særegne reklamasjonsfristen som norske forbrukere har på fem år, reduseres til to år for netthandel.

Kommisjonen la 9. desember frem to direktivforslag knyttet til forbrukeravtaler, en handlingsplan for å modernisere opphavsretten, og et lovforslag som skal sikre grenseoverskridende portabilitet av digitalt innhold/tjenester. Dette er de første konkrete lovforslagene knyttet til strategien for det digitale indre marked som ble presentert i mai i fjor.

Målet med det nye regelverket for forbrukeravtaler er å modernisere den digitale detaljhandelen og gi en bedre beskyttelse for forbrukere som handler på nett, uavhengig hvor i EU selgeren er plassert, og å hjelpe bedrifter med å øke nettsalg. De nye lovforslagene vil bli fullt harmonisert, og medlemslandene vil dermed ikke lenger ha frihet til å tilpasse det nye regelverket til nasjonal lovgivning.

Forslaget som omhandler nye regler for kjøp av fysiske varer på nett, kan bety at den norske reklamasjonsfristen blir redusert fra fem til to år. Det igjen vil føre til at samme vare kan få ulik garantitid, avhengig av om varen er kjøpt på nett eller i butikk. Det andre direktivforslaget skal forhindre geografisk blokkering ved kjøp av online tjenester.

Ifølge forbrukerminister Solveig Horne vil Kommisjonens forslag svekke norske forbrukerrettigheter knyttet til reklamasjonstid, samtidig som de kan bli styrket på andre områder, som innføring av beløpsgrenser ved kjøp i app og rett til å flytte egne data mellom skylagringstjenester. I europautvalgsmøtet 23. september i fjor, sa Horne at regjeringen var opptatt av at de nye reglene ikke skulle svekke norske forbrukerrettigheter: «I regjeringsplattformen har vi sagt at norske interesser skal ivaretas ved å medvirke tidlig i prosesser og i politikkutformingen i EU. Disse to viktige prinsippene har vi ivaretatt gjennom vår oppfølging i denne saken».

Reklamasjonsfrist, beløpsgrenser ved kjøp i app, og mulighet for å flytte bruker-data ved leverandørbytte, var blant sakene EFTA-landene tok opp da de fremmet sitt syn på det nye regelverket i november. Ulike reklamasjonsregler for varer kjøpt på nett og i butikk, er ifølge EFTA-landene «ikke veien å gå».

 

Enighet om nye personvernregler

Europaparlamentet og Rådet ble før jul enige om personvernpakken. Den vil få stor betydning for næringslivet og borgere. Norge har hatt spesielle ønsker knyttet til myndighetsoverføring og til helseregistre. Hva sier det nye regelverket om dette?

Den uformelle enigheten mellom Parlamentet og Rådet kom nesten fire år etter at Kommisjonen i januar 2012 foreslo en generell forordning om personvern og et direktiv om personvern innenfor politisamarbeid og rettslig samarbeid. Det gjeldende EU-regelverket på dette området er fra 1995. Etter at det nye personvernregelverket blir formelt vedtatt, skal det gjennomføres innen to år. 

I forhandlingene har en del vært bekymret for at svært restriktive regler vil bidra til at europeisk næringsliv ikke kan utvikle nye forretningsideer. Parlamentet har ønsket strengere personvernregler enn medlemslandene i Rådet. Mens den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er fornøyd med resultatet, skriver Politico at representanter for næringslivet er bekymret for økte kostnader knyttet til de strenge reglene. Blant annet må store firma ha en medarbeider med eget ansvar for datatilsyn. Det samme vil gjelder små og mellomstore bedrifter dersom datahåndtering er en del av kjernevirksomheten. Kommisjonen hevder på sin side at felles europeiske regler vil spare næringslivet for store kostnader. Selskaper som bryter personvernreglene vil kunne få bøter på inntil fire prosent av omsettingen. Parlamentet gikk inn for fem prosent, mens medlemslandene hadde to prosent som utgangspunkt i forhandlingene.

Rådet og Parlamentet ble ikke enige om en felles aldersgrense for når barn ikke lengre trenger samtykke fra foresatte for å bruke sosiale media. Selv om Facebook og andre har en aldersgrense på 13 år, vil det være opp til medlemslandene å sette aldersgrensen mellom 13 og 16 år. 

Les mer i oppsummeringen fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Fra norsk side har man blant annet vært opptatt av at det nye regelverket ikke skulle føre til en «uakseptabel grad av myndighetsavståelse». Dette er knyttet til opprettelsen av et nytt EU-organ, European Data Protection Board (EDPB), og en såkalt «one-stop-shop»-mekanisme knyttet til klager. Enigheten innebærer at den enkelte skal kunne rette en klage til sitt nasjonale tilsyn, og ikke måtte henvende seg til tilsyn i andre land. Når det gjelder EDPR så er det gitt myndighet til å ta bindende avgjørelser i konkrete saker. Dette gjelder større saker hvor de nasjonale tilsynene ikke blir enige. Se også Datatilsynets oppsummering av hovedpunktene i regelverket.

Forskere i Norge, Sverige og Danmark har hatt en spesiell interesse i å beholde mulighetene i dagens regelverk om at man ikke trenger forhåndssamtykke ved behandling av personopplysninger i forskningssammenheng. Det er viktig i registerbasert forskning, blant annet helseregistre. Ifølge det danske Uddannelses- og Forskningsministeriet vil den nye forordningen ikke føre til vesentlige endringer i forhold til dagens regelverk: «Det er en god nyhet, at det også framover kan drives forskning av høy kvalitet på bakgrunn av registre», sier minister Esben Lunde Larsen.

 

EU-dom om nasjonale alkoholpolitiske virkemidler

EU-domstolen uttalte seg nylig om det skotske vedtaket om å innføre en minstepris på alkohol. Saken har betydning for det nasjonale handlingsrommet til å iverksette tiltak som fremmer helse. Norge har hatt skriftlig og muntlig innlegg i saken. 

I uttalelsen fra EU-domstolen (sak C-333/14) slås det fast at en minstepris per alkoholenhet ikke er forenelig med EU-retten dersom mindre restriktive skattetiltak (avgifter) kan brukes. En minstepris er et handelsrestriktivt tiltak, og en alkoholavgift vil være mindre restriktiv, blant annet fordi økte alkoholavgifter vil ramme importerte og nasjonalt produserte drikkevarer likt. Det vil være opp til den nasjonale domstolen i Skottland å avgjøre om andre tiltak enn en minstepris er tilstrekkelig for å beskytte folkehelsen.

Det var i 2012 at det skotske parlamentet vedtok en lov om minimumspriser på alkohol. Den forbyr salg av en enhet med alkohol til under £ 0,50. Formålet med loven er å redusere alkoholforbruket blant stordrikkere og unge. Loven har ikke trådt i kraft. Det skyldes både motstand i forbindelse med notifiseringen i Europakommisjonen og at Scotch Whisky Association og europeisk alkoholindustri tok saken til domstolen. 

Ifølge Financial Times står den skotske helseministeren fast på at en minstepris er det beste virkemiddelet for å nå stordrikkere. Irland har også planer om å innføre lignende tiltak. Den irske helseminsteren mener EU-dommen ikke er et hinder, og at minstpris er «a proportionate measure and the only measure that would effectively target the widespread access to alcohol that is very cheap relative to its strengt». Scotch Whisky Association er imidlertid fornøyd med EU-domstolens uttalelse om at alkohlavgifter vil være et mindre restriktivt virkemiddel.

Norge deltok i den muntlig høringen i saken, sammen med blant andre Sverige og Finland. Daværende europaminister Vidar Helgesen sa i Europautvalget 28. april 2015 at Norge har interesse i saken fordi den har betydning for det nasjonale handlingsrommet til å innføre tiltak som fremmer helse. I motsetningen til saken om hormonforstyrrende stoffer (se egen sak nedenfor), har Norge anledning til å ha innlegg i EU-domstolen i denne type saker, hvor domstolen uttaler seg til en nasjonal domstol.

EFTAs overvåkingsorgan ESA hadde også et skriftlig innlegg i EU-domstolen. ESA støtter det skotske whiskyforbundet og mener minstepris bør anses som en handelsrestriksjon.

Se også artikkelen «Binge drinking»-problematikken i Skottland : stikker EU-domstolen kjepper i hjulene for skotsk alkoholpolitikk? av Martin Henning, Universitetet i Tromsø.

 

Hormonforstyrrende stoffer - svensk seier

EU-domstolen har slått fast at Europakommisjonen ikke har overholdt fristen om å vedta kriterier for hormonforstyrrende stoffer. Det er Sverige som har tatt saken til domstolen. Norge støtter Sverige, men kan ikke intervenere i EU-domstolen i slike saker.

EUs biocidforordning fra 2012 fastslår at Kommisjonen innen 13. desember 2013 skulle ha vedtatt delegerte rettsakter som gir vitenskapelige kriterier for hva som anses som hormonforstyrrende stoffer. Siden dette ikke skjedde, tok Sverige saken til domstolen i juni 2014. Det er forholdsvis uvanlig at medlemsland anlegger saker mot Kommisjonen.

Sverige fikk før jul fullt medhold i EU-domstolen. I pressemeldingen fra det svenske Miljö- och energidepartementet, framheves det at EU-dommen også vil ha betydning for andre områder enn bare biocidforordningen. Det gjelder blant annet hormonforstyrrende stoffer i hverdagsprodukter, som kosmetikk, matemballasje og klær. Tidligere miljøvernminister Lena Ek (C) omtaler dommen som svært viktig og sensasjonell. Ek mener det er svært sjelden at denne typen avgjørelser er så tydelig, og at den er viktig for maktbalansen innenfor EU. 

Det er imidlertid usikkert når de nye vitenskapelige kriteriene blir lagt fram. På tross av at EU-domstolen slår fast at det ikke er krav om en konsekvensanalyse, fastholder Kommisjonen at det skal gjennomføres en slik analyse. Den skal etter planene legges fram i slutten av 2016. De Grønnes gruppe i Europaparlamentet  mener industrien har hatt for stor innflytelse på Kommisjonens arbeid, og viser til en rapport fra Corporate Europe Observatory om hvordan lobbyister har blokkert arbeidet med å innføre restriksjoner på hormonforstyrrende stoffer. 

Både Europaparlamentet og Rådet støttet Sverige i EU-domstolen, sammen med Danmark, Finland, Frankrike og Nederland. Norge har også engasjert seg i saken, men har ikke anledning til å gå inn med støtte (intervenere) i denne type saker i EU-domstolen. Dette ble vedtatt av EU-domstolen i 2010, etter en ny tolkning av artikkel 40 i domstolens statutt. Fra norsk side er det ønskelig med en slik adgang.

Norge gikk i 2014 sammen med åtte EU-land i en gruppe kalt REACH UP. Målet er å styrke kjemikaliepolitikken i EU. I Europautvalget i oktober 2015 sa daværende europaminister Vidar Helgesen at gruppen følger opp arbeidet med blant annet hormonforstyrrende stoffer, nanomaterialer og miljøgifter i importerte produkter.

 

Migrasjon: to av elleve hotspots i drift

Det går sakte med opprettelsen av hotspots for registrering av asylsøkere i Hellas og Italia. Bare to av elleve hotspots er i drift. Også relokalisering og retur går tregt.

En sentral del av EUs European Agenda on Migration er opprettelsen av såkalte hotspots for asylregistrering i Hellas og Italia. På hotspotene skal EU-byråene EASO, Fontex, Europol og Eurojust bistå lokale myndigheter med effektiv identifisering og registrering av asylsøkere. Den mer effektive registreringen skal i sin tur gjøre relokalisering og retur mer effektivt. Det skal opprettes fem hotspots i Hellas (Lesvos, Leros, Kos, Chios og Samos) og seks i Italia (Lampedusa, Pozallo, Porto Empedocle/Villa Sikania, Trapani, Augusta og Tatanto).

Europakommisjonen kom 15. desember med den første statusrapporten for arbeidet med å opprette hotspots. Rapporten viser at arbeidet går sakte: Bare én gresk (Lesvos) og én italiensk (Lampedusa) hotspot er i drift. I Italia er det i tillegg ventet at to hotspots (Pozallo og Porto Empedocle/Villa Sikania) snart skal være klar.

EUs medlemsland er blitt enige om å relokalisere 66.400 asylsøkere fra Hellas og 39.600 fra Italia. Fra Hellas er det hittil relokalisert 64 personer. Landet har i tillegg registrert 370 kandidater for relokalisering. Bare ni av EUs medlemsland har stilt plasser til disposisjon for relokaliserte asylsøkere fra Hellas. Fra Italia er det foreløpig relokalisert 144 personer. Landet har i tillegg registrert 186 kandidater for relokalisering. 12 medlemsland har stilt plasser til disposisjon for relokaliserte asylsøkere fra Italia.

Kommisjonen er heller ikke forhøyd med fremdriften innen retur, selv om tallene her er høyere enn for relokalisering. Fra Hellas har det vært 16.131 tvangsreturer og 3.460 frivillige returer. Fra Italia har det vært i overkant av 14.000 tvangsreturer, og landet har deltatt i elleve såkalte «Frontex joint return flights» for avviste asylsøkere.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Investor-stat tvisteløsning (ISDS) i internasjonale investeringstraktater – artikkel i Lov og rett 10/2015 av Ivar Alvik. Investor-stat tvisteløsning har i det siste skapt diskusjon i forbindelse med TTIP-forhandlingene mellom EU og USA, og i forbindelse med et utkast til en ny norsk modellavtale for bilaterale investeringstraktater. I artikkelen drøftes bakgrunnen for og de tradisjonelle formål og hensyn knyttet til denne mekanismen, samt de mulige prinsipielle og konstitusjonelle betenkelighetene den reiser i et norsk internrettslig perspektiv.

All European countries are not the same : The Dublin Regulation and onward migration in Europe - NOVA Rapport, skrevet på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet. Rapporten svarer på to spørsmål: Hvordan kan myndighetene møte situasjonen hvor mange tredjelands­borgere ikke registreres i ankomstlandet? Hvilke grep kan vi ta for om mulig å redusere andelen som søker asyl i flere land? Det er presserende nødvendig å revidere Dublinforord­ningen, og en slik revisjon må være en del av en større revisjon av det felles europeiske asylsystemet.

Fælleseuropæisk Grænse- og Kystvagtagenturvagt - EU-note fra Folketingets administrasjon: «Hvilket mandat har EU til at etablere et grænse- og kystvagtagentur? Hvilke opgaver skal agenturet varetage? Hvordan hænger etableringen af agenturet sammen med Schengen samarbejdet, returpolitikken, «intelligente grænser» og EUROSUR?».

Prioriterede EU-lovgivningsforslag til nærhedstjek i 2016 – EU-note fra Folketingets administrasjon: «Europaudvalget udvælger årligt 5-10 forslag til kontrol af nærhedstjekket på baggrund af de politisk mest interessante forslag i Kommissionens arbejdsprogram. Denne note beskriver, hvilke sager Europaudvalget vil foretage en kontrol af nærhedsprincippet på». Det gjelder forslag knyttet til mobilitetspakken, digitalt indre marked, sirkulær økonomi, energiunionen, bankunionen og et felles selskapsskattegrunnlag.

Økonominytt - fra finansrådene ved EU-delegasjonen omtaler blant annet saker på ECOFIN-møtet i desember, som kapitalmarkedsunionen (verdipapirisering og kapitalkrav til forsikringsselskaper), felles garantiordning for bankinnskudd og status i skattesaker.

Interreg.no med ny nettside – «Mer tilgjengelig, temaspissing og et skarpt fokus på effektene av nær 20 års samarbeid på tvers av europeiske landegrenser». Norge har vært med i Interreg-samarbeidet siden 1996. Formålet er å styrke samarbeidet mellom regioner på tvers av landegrenser.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Gaute Fredriksen (stortingsbiblioteket),

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 06.01.2016 11:06

Motta EU/EØS-nytt

: