Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

EUs veipakke: hva mener regjeringen?

Før sommeren la EU fram en omfattende veipakke. Samferdselsdepartementet har publisert foreløpige posisjoner til flere av forslagene, og er blant annet kritisk til de nye kabotasjereglene, regler for varebiler, bruk av utleiekjøretøy og bompenger.

Veipakken, også omtalt som mobilitetspakken, ble lagt fram av Europakommisjonen 31. mai. Den dekker store deler av veitransporten, blant annet regler om veiprising, sosiale forhold i veitransporten og etablering av et overvåkings og rapporteringssystem av CO2-utslipp fra tunge kjøretøy. For en kortfattet oversikt, se Folketingets EU-note om vegpakken.

Nedenfor er en omtale av tre av EØS-notaene knyttet til veipakken, hvor regjeringens foreløpige posisjoner presenteres.

Kabotasje og varebiler
Departementet mener det er positivt at Kommisjonen jobber for å sikre like regler og bedre håndhevelse. Det påpekes imidlertid at Norge ikke ønsker en videre liberalisering av vegtransportmarkedet før det foreligger mer like konkurransevilkår i transportnæringen innad i EØS. Departementet er derfor kritisk det de nye reglene for kabotasje. De går ut på at en transportør kan utføre transport i et annet land i én arbeidsuke før han må ut av landet. Norge ønsker i stedet å beholde dagens regler, og finne bedre løsninger for kontroll. Samtidig kan man fra norsk side akseptere en reduksjon av antall dager man kan utføre kabotasje. (Dagens regler stiller vilkår om at det fraktes last inn til Norge, og at transportører deretter kan ta tre oppdrag innen én uke etter at den internasjonale lasten er losset).

Departementet stiller spørsmål ved forslaget om at adgang til markedet også skal gjelde varebiler og personbiler under 3,5 tonn. Dette kan bety store administrative kostnader både for transportører og myndigheter, mener departementet, og viser til krav om å utstede løyve og vedlikehold av registre. Dette bør begrenses til bare å gjelde de kjøretøyene som brukes i internasjonal transport, og at det bør være en nedre grense på bilens størrelse.

Leie av kjøretøy
Kommisjonen foreslår å endre direktivet slik at en transportør kan leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i eget land. Det betyr at et norsk transportfirma kan leie kjøretøy fra et annet EU/EØS-land til bruk i godstransport i Norge. Det gjelder alle typer kjøretøy, fra trailere til varebiler og lette lastebiler. Det åpnes imidlertid for å begrense leieforholdet til fire måneder. Finansdepartementet mener forslaget kan få betydning for det norske skatte- og avgiftsregimet og inntektene til Staten, ved at vektårsavgiften, årsavgiften og engangsavgiften blir berørt. Siden skatte- og avgiftspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, bør EØS-relevansen vurderes dersom forslaget til direktiv vedtas.

Veiprising/bompenger
Kommisjonen foreslår flere endringer av eurovignettdirektivet, og Samferdselsdepartementet peker på at dette kan påvirke handlingsrommet for norsk bompengepolitikk. Dette gjelder blant annet forslaget om at også busser og person- og varebiler skal omfattes av direktivet, noe som kan føre til endringer i de norske rabattordningene.

Forslaget om obligatorisk øremerking av inntektene er problematisk for Norge, siden det legger føringer på bruk av inntektene fra nasjonale veibruksavgifter. I notatet omtales uenigheten mellom EU og Norge da 2011-revisjonen av Eurovignettdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen i 2016. Norge ønsket et unntak for reglene om øremerking, siden skatte- og avgiftspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, men fikk ikke medhold fra EU. Det var heller ikke støtte til en ensidig egenerklæring om at vedtaket ikke skulle ha presedens for EØS-relevansen ved en framtidig revisjon av direktivet. Det norske synet går fram av referatet fra møtet i EØS-komiteen, og kan ifølge departementet brukes som rettskilde.

Forslaget til regler om kilometerbasert veiprising, vil bare gjelde dersom Norge velger å innføre en slik ordning, og vil da kunne innebære omfattende investeringer i ny teknologi. I notatet vises det til Stortingets anmodningsvedtak om at regjeringen skal utrede satellittbasert veiprising for tungtransport, og hvordan dette vil slå ut for nullutslippsbiler og overgangen til biodrivstoff.

Veipakken er for tiden til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Norge har sammen med åtte EU-land i Road Alliance lagt fram et felles innspill om kabotasje og adgang til markedet. Norge vil også sende et høringssvar til Kommisjonen om revisjon av eurovignettdirektivet, og et brev til det estiske formannskapet. 

 

EU behandler norsk deltakelse i forsvarsfond

Et forslag til avgjørelse om norsk deltakelse i forløperen til det nye europeiske forsvarsfondet ble publisert av Europakommisjonen forrige uke. Avtalen skal tas inn i EØS-avtalens protokoll 31.

Forslaget til Rådets avgjørelse ble lagt fram 5. oktober, og gjelder norsk deltakelse i EUs pilotprosjekt for forsvarsforskning (Preparatory action on Defence Research). Island og Liechtenstein har ikke ønsket å delta, så avtalen vil kun gjelde Norge. Det er første gang EU bidrar finansielt til forsvarsforskning. Kommisjonen vil bruke 90 millioner euro i årene 2017-2019, hvorav 25 millioner i 2017. Midlene vil komme fra en omprioritering i EUs ordinære budsjett. Det norske bidraget er beregnet til å være 585 000 euro i 2017.

Avtalen tas inn i EØS-avtalens protokoll 31, om samarbeid på områder utenfor de fire friheter. På møtet i EØS-komiteen vil det også bli lagt fram en ensidig erklæring fra EFTA-landene, hvor det presiseres at disse landene mener at forsvarssamarbeidet faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og at virkeområdet ikke utvides ved denne avtalen. Protokoll 31 er også en mulig løsning for avtalen med EU om felles gjennomføring av klimamålene. EU foretrekker imidlertid at klimaavtalen blir en del av EØS-avtalens vedlegg.

EU vedtok finansiering av pilotprosjekt for forsvarsforskning 11. april i år, og det er allerede utlyst programmer, blant annet et om ubemannede systemer i marine miljøer. I forslaget til avtale med Norge, understrekes det at norske institusjoner, bedrifter og organisasjoner kan delta i aktiviteter før det endelige vedtaket i EØS-komiteen.

I Europautvalget 3. mai sa statsråd Frank Bakke-Jensen at det er Norge som har tatt initiativ til deltakelse i dette forsvarsforskningsamarbeidet, og at det «vil øke norsk erfaring, kompetanse og konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet i framtida, inkludert eventuelle framtidige midler til forsvarsforskning i EU».

Pilotprosjekt for forsvarsforskning vil bli avløst av et permanent europeiske forsvarsfond fra 2020. Forslaget ble lagt fram av Kommisjonen i juni i år. I tillegg til finansiering av forskning, skal også fondet finansiere felles innkjøp og utvikling av viktig utstyr og teknologier. Det foreslås at man i perioden 2021-2027 skal bruke 500 millioner euro i året på forskning og 1 milliard euro i året til felles innkjøp.

Forslaget til et permanent fond er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget at det er en bred støtte blant EU-landene til formålet om å styrke EUs forsvarsindustri. Det er imidlertid ulike holdninger til hvordan man «bedst kan forene og balancere behovene for både at skabe et forsvarsstrategisk og et erhvervsøkonomisk udbytte af midlerne». Tema som diskuteres er: SMB-fokus, krav til deltakere, vurderingskriterier og globale samarbeidsmuligheter. Blant annet foreslås det krav om at bedrifter som søker skal være etablert i EU, og minst 50 prosent eid og kontrollert av medlemslandene eller statsborgere fra disse landene. Ifølge det danske notatet ønsker Dansk Industri at begrensningen ikke skal gjelde NATO-land, og er spesielt opptatt av muligheten for amerikansk deltakelse.

Dansk Industri peker også på at forslaget på sikt «kan ændre fundamentalt i det europæiske forsvarsmarkeds dynamik med det ultimative mål at sikre fælles udvikling af fremtidens militære kapaciteter». DI mener at den danske forsvars- og sikkerhetsindustriens deltakelse i prosjekter er avgjørende for industriens framtidige muligheter på både det europeiske og det globale markedet. 

  

Nye momsregler skal stoppe svindel

Europakommisjon har lansert den største reform av EUs momsregler på 25 år. De nye reglene skal forhindre svindel og gjøre det lettere å drive grensekryssende næringsvirksomhet innen EU. Forslaget inneholder ikke en harmonisering av momssatsene.

Kommisjonen la 4. oktober frem forslag til nye momsregler for grensekryssende handel. EUs medlemsland taper hvert år over 150 milliarder euro som følge av manglende momsinnbetaling. 50 milliarder av dette kan knyttes til momssvindel ved handel over EU-grensene.

Kommisjonen vil at det skal betales moms når det eksporteres varer over landegrensene i EU, ved at selgeren av en vare skal ta ut mottakerlandets moms, deretter skal avsenderlandets skattemyndighet føre over momsen til mottakerlandets skattemyndighet. Det betyr at hvis en tysk bedrift selger et parti varer til en dansk bedrift, så er det den danske momssatsen som gjelder. Dagens momsfritak ved grensekryssende transaksjoner muliggjør såkalt «karusellsvindel», ved at aktører importerer varer uten moms, selger dem videre med moms, og unnlater å betale momsbeløpet inn til statskassen. Denne typen svindel skal blant annet ha blitt brukt til finansiering av terror.

Den foreslåtte momsreformen skal også gjøre systemet mer robust og enklere å bruke for bedrifter. Kommisjonen introduserer begrepet «Certified Taxable Person», et sertifikat for bedrifter som oppfyller visse kriterier, og som gir forenklede prosedyrer for deklarasjon og betaling av grenseoverskridende merverdiavgift. En nettportal, «One Stop Shop», er et annet tiltak som skal lette momsrapportering for grensekryssende næringsvirksomhet, ved at virksomheter kun trenger å registrere moms et sted. I dag må virksomheter som har kunder i flere EU-land registrere seg i hvert enkelt land. «One Stop Shop» og momsberegning etter satsene i mottakerlandet er også sentralt i forslaget for nye momsregler ved e-handel som ble presentert i desember 2016, og i momsreglene for elektroniske tjenester som ble innført i 2015.

Alle skattevedtak i EU krever enstemmighet i Rådet. Dennis Ramsdahl Jensen, professor ved juridisk fakultet på Aarhus Universitet og medlem av Kommisjonens ekspertgruppe for moms, tror den økte momssvindelen i EU-landene kan føre til at det er politisk vilje til å få gjennom forslaget: «Det skal lykkedes etablere et it-system, som kan håndtere de her transaktioner mellem medlemsstater - samt en tillid mellem de enkelte medlemsstater i forhold til afregning af skyldig moms».

Norge og EU ferdigforhandlet i juni en avtale om administrativt samarbeid for å bekjempe skattesvik på merverdiavgiftsområdet. Avtalen innebærer at landene vil bistå hverandre ved innfordring av krav og utveksling av opplysninger knyttet til merverdiavgift. Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men EØS-avtalen pålegger imidlertid Norge å gjennomføre samme regelverk som EU med hensyn til de fire friheter.

  

Fiskerikomiteen i EP tar snøkrabbesaken til plenum

Koordinatorene i Europaparlamentets fiskerikomite vil ha en interpellasjonsdebatt med EUs fiskerikommissær Karmenu Vella om konflikten mellom EU og Norge om snøkrabbefiske i Svalbardsonen.

«The Coordinators took note of the letter by Europeche in Annex VIII and decided to raise this issue as soon as possible directly with Commissionner Vella, by means of a major interpellation in Plenary», lyder vedtaket 25. september.

Det vises til brev fra Europêche (Association of National Organisations of Fishing Enterprises in the EU). Europêche er ikke tilfreds med hvordan EU har håndtert situasjonen, og viser til at båter fra Latvia, Litauen, Polen og Spania, må bære store økonomiske tap.

Brevet omtaler den siste utviklingen i saken mellom EU og Norge. I tillegg til Senator-dommen i Finnmark tingrett 22. juni, omtales også den norske totalkvoten for 2017, hvor 500 tonn er avsatt til eventuelle avtaler med andre land. Det vises også til et nytt svar fra norske myndigheter til Europakommisjonen, hvor Norge gjentar tidligere krav. Europêche konkluderer med at Norge ikke har en intensjon om å diskutere eller godta et rimelig kompromiss. De mener Kommisjonens tilnærming ved ikke-konfrontasjon de siste åtte månedene har mislyktes.

Europêche foreslår at Europaparlamentet gjennomfører følgende tre tiltak:

  • Vedta en resolusjon eller en offisiell uttalelse som bekrefter EUs posisjon om Svalbardtraktaten og retten til fiske.
  • Oppfordre Kommisjonen til å gå bort fra en strategi som innebærer å overtale Norge, og i stedet gjennomføre effektive tiltak for å sikre EU-båtenes rettigheter.
  • Be medlemslandene om å støtte egne selskap som er berørt.

Snøkrabbekonflikten mellom EU og Norge gjelder fiske i Svalbardsonen, hvor EU ensidig har utstedt 20 lisenser til EU-fartøy i 2017. EU mener at forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske fartøy er i strid med Svalbardtraktaten. Norske myndigheter har et annet syn, og viser til at snøkrabben beveger seg på bunnen og dermed skal forvaltes etter de samme prinsipper som sokkelen generelt. De mener Svalbardtraktaten og internasjonal havrett gir Norge rett til å forvalte ressursene på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. I tillegg har Norge enerett på å regulere utnyttelse av naturressurser, som snøkrabbe, i territorialfarvannet (12 nautiske mil) rundt Svalbard. En avgjørelse som sier at Svalbardtraktatens regler om like rettigheter også skal gjelde sokkelen, vil kunne få betydning for retten til å utvinne olje, gass og mineraler.

Norge fikk medhold i Finnmark tingrett i juni, og kapteinen på den latviske båten Senator og rederiet ble dømt for brudd på havressursloven og forbudet mot fangst av snøkrabbe. Dommen er anket. Førstestatsdvokat Lars Fause, som i januar skal prosedere ankesaken i Hålogaland lagmannsrett, sier i dag til iTromsø at: «Dette er en av de viktigste og vanskeligste sakene vi har ført for lagmannsretten. Jeg ville ikke si noe om konsekvensene saken kan få, men det handler i bunn og grunn om Norges suverenitet i fiskevernsonen og på sokkelen rundt Svalbard. Det står store verdier på spill».

Nylig avviste EFTAs overvåkingsorgan ESA en klage mot Norge om fangstrettigheter for snøkrabbe i norsk farvann, og sier i pressemeldingen at «ESA har ingen grunn til å ta denne klagen videre ettersom EØS-avtalen tillater nasjonale restriksjoner i fiskerisektoren». Klagerne fra Latvia og Litauen vurderer å ta saken videre til Verdensbankens voldgiftsdomstol.

 

Norge ønsker deltakelse i solidaritetskorps

EUs nye solidaritetskorps skal i stor grad finansieres gjennom Erasmus+, hvor Norge er med. I en felles EØS EFTA-kommentar ber landene om at en avtale om deltakelse i solidaritetskorpset tas inn i EØS-avtalen. 

Europakommisjonens forslag til rammeverk for det europeiske solidaritetskorps (ESC) ble lagt frem i mai. Her foreslås det et budsjett på 341, 5 millioner euro for perioden 2018-2020. Kun 25 prosent er nye penger, resten skal finansieres av omdisponerte EU-midler, hvor Erasmus+-programmet er største bidragsyter med 197,7 millioner euro. Dette til tross for at Europaparlamentet i en resolusjon 7. april insisterte på at initiativet ikke skulle tappe andre programmer for midler, skriver Parlamentets utredningstjeneste (EPRS) i en nylig publisert statusrapport.

EØS EFTA-landenes kommentar til forslaget bes det om at ESC tas inn i EØS-avtalen, og påpekes at Kommisjonens forslag klart faller inn under EØS-avtalens protokoll 31 som omhandler samarbeid utenfor de fire friheter. De mener særlig overføringen av 197,7 millioner euro fra Erasmus+ til solidaritetskorpset er en så radikal endring at forslaget må behandles innenfor rammene av EØS-avtalen. I kommentaren uttrykkes videre bekymring for den foreslåtte oppdelingen av Europeisk Volontørtjeneste (EVS) i 2018, og den fremtidige kvaliteten til Erasmus+. EØS EFTA-landene advarer også mot konsekvensene ved en sen innlemmelse av forslaget i EØS-avtalen, blant annet at nasjonale aktører kan miste kompetanse knyttet til ungdomsmobilitet.

Ifølge Kommisjonens forslag vil flere eksisterende EU-programmer bli en del av solidaritetskorpset når det etter planen skal bli et eget program fra 2018, deriblant Europeisk Volontørtjeneste som i dag er en del av Erasmus+. EVS vil bestå som en del av Erasmus+, men vil bare dekke prosjekter som inkluderer ikke-EU-program og partnerland, og med en mindre pott til prosjektmidler enn i dag. Nasjonalt kontor for ungdomsdelen i Erasmus+, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), uttrykker bekymring for dette, og ønsker som EFTA EØS-landene at Det europeiske solidaritetskorpset skal omfatte ungdom fra det samme geografiske området som gjelder for ungdomsdelen av Erasmus+.

Den danske regjeringen støtter dette synet i sitt grund- og nærhedsnotat: «Regeringen finder, at deltagerkredsen bør afgrænses som i Erasmus+ programmet – det vil sige, at programmet blandt andet bør være åbent for deltagelse af EFTA-lande, der er part i EØS-aftalen».

I Barne- og likestillingsdepartementets arbeidsprogram for EU/EØS samarbeidet – 2017/2018 er solidaritetskorpset omtalt: «Norge har arbeidet aktivt for å utvide det geografiske området og å sikre norsk deltakelse i ESC. Et sentralt poeng er at Norge og EØS-landene skal få delta i ESC samtidig som EU-landene. Avklaring vil foreligge i løpet av 2017 eller tidlig 2018».

Kommisjonens forslag til rammeverk for ESC er nå til behandling i Parlamentet og Rådet. Parlamentets kultur- og utdannelseskomite (CULT) presenterte sitt utkast til rapport 19. september, hvor det blant annet foreslås å skille ut sysselsettingsdelen av programmet for å styrke frivillighetsdelen. Saksordføreren, Helga Trüpel (De grønne, Tyskland), advarer også mot at forslaget kan føre til smutthull for utnyttelse av billig arbeidskraft, eller kompensere for en mangel på fagarbeidere.

Formålet med Det europeiske solidaritetskorpset er å hjelpe unge europeere til bedre arbeidsmuligheter, og styrke deres tilhørighet til det europeiske prosjektet. ESC består av en frivillighetsdel, og en mindre sysselsettingsdel; 80 prosent av budsjettet skal finansiere frivillig arbeid og solidaritetsprosjekter, mens 20 prosent skal finansiere praksis- og jobbopphold. Deltakerland i ESC er EUs medlemsland, men også andre land kan delta gjennom bilaterale avtaler. Kommisjonen og nasjonale kontorer for Erasmus+ skal overvåke og evaluere ordningen. Målet er 100 000 deltakere i perioden 2018-2020. Første fase av solidaritetskorpset er allerede i gang, og så langt har 36000 ungdommer registrert seg, mens 1500 har fått et opphold i mer enn 950 organisasjoner. Kommisjonen forventer at dette antallet skal stige til 3600 innen utgangen av året.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Aquaculture in the EU – «At a glance», 2-siders oppdatert notat fra European Parliamentary Research Service (EPRS).

Økonominytt - 10/2017 – fra finansrådene i EU-delegasjonen. En oversikt over status for EUs arbeid med finansmarkedssaker siden forrige rapport i februar 2017.

The revision of the Posted Workers' Directive : how can it be taken further? – kort artikkel fra The Robert Schuman Foundation om status for arbeidet med utstasjoneringsdirektivet. Det pekes på at de neste ukene kan være avgjørende, og omtaler også andre initiativ for å bedre rettighetene til utstasjonerte arbeidstakere, som et nytt byrå for mobilitet. 

The Epim policy update 2017: migration - «EPIM’s Policy Update addresses topics relevant to EPIM’s current sub-funds: (1) Immigration detention; (2) Reforms of the European asylum system; (3) Children and youth on the move, and (4) Mobile EU citizens’ access to rights».

Europol : ikkje semje om forretningsorden for granskingsgruppa – innrapportering frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor: «Det vart ikkje semje om forretningsorden for den nye parlamentariske granskingsgruppa for Europol på det konstituerande møtet i Brussel denne veka. Spørsmålet om kva status Danmark skal ha var eit av dei uløyste spørsmåla. Observatørstatus for Noreg og andre land var ikkje omstridt».

Not Worth the Net Worth? : The Democratic Dilemmas of Privileged Access to Information – artikkel av Guri Rosén og Anne Elizabeth Stie i Politics and Governance 3/2017, om Europaparlamentets mulighet for demokratisk kontroll av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. Hva har Parlamentets tilgang til sensitive dokumenter betydd?

Demokratirapport 2017 : samverkan och strid i den parlamentariska demokratin – rapport fra svenske SNS. Det foreslås tre tiltak for å sikre Sveriges riksdag tilstrekkelig innflytelse, blant annet: «Begränsa regeringens makt över budgeten och värna EU-nämndens roll som garant för riksdagens inflytande över EU-frågorna».

Folketingets behandling af EU-sager – ny utgave av denne oversikten, som beskriver  Folketingets Europaudvalg, forhandlingsopplegget, fagkomiteenes rolle, informasjon om saker i EU-domstolen, behandlingen av hvit- og grønnbøker m.m.

Working with national parliaments on EU affairs – rapport fra European Parliamentary Research Service (EPRS), med en gjennomgang av litteratur publisert av de europeiske institusjonene om posisjonen til nasjonale parlamenter innenfor EUs konstitusjonelle rammeverk. Det er også foretatt en undersøkelse blant de fast utsendte medarbeiderne fra EU-landenes nasjonale parlamenter, samt Stortinget.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Dispute resolution after Brexit – rapport fra Institute for Government: «The Government must either back the European Free Trade Association (EFTA) Court model or bring forward proposals for an inventive and untested new dispute resolution system for the withdrawal agreement. [The report] cautions against giving in to current EU demands to give the European Court of Justice (ECJ) the final say over the withdrawal agreement, as it will not be neutral in disputes between the UK and the EU».

To korte notat fra House of Commons Library:
Brexit : civil judicial cooperation
Impact of Brexit on UK consumer regime

To nye meldinger fra den britiske regjeringen om handel og toll:
Preparing for our future UK trade policy
Customs Bill : legislating for the UK’s future customs, VAT and excise regime


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 12.10.2017 10:13

Motta EU/EØS-nytt

: