Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Brexit: EØS-land skal konsulteres etter behov

«Tredjelandspartnere (spesielt EØS) og internasjonale organisasjoner vil bli oppdatert etter behov av EU-forhandleren om fremdriften i forhandlinger med Storbritannia», står det i EUs nye retningslinjer for åpenhet i brexit-forhandlingene.

Retningslinjene, med tittel «Veiledende prinsipper for åpenhet i forhandlinger i henhold til artikkel 50 i TEU, ble lagt fram 22. mai, samtidig med at de overordnede retningslinjene for forhandlingene ble formelt vedtatt.

I innledningen vises det til at åpenhet er et av kriteriene for å lykkes. Prinsippene tar sikte på å sikre en jevn strøm av offentlig tilgjengelige opplysninger, samtidig som det skapes rom for å utforme EU-holdninger og forhandle med Storbritannia. Nedenfor er noen av prinsippene:

  • EUs forhandlere oppfordres til å nå ut til borgere, nasjonale parlamenter og interessenter, spesielt i forbindelse med forhandlingsrundene.
  • Europaparlamentet skal under hele forhandlingsløpet holdes nøye og regelmessig orientert. Forhandlingsdokumenter skal gjøres tilgjengelig. Det vil i tillegg være regelmessig kontakt mellom Parlamentet og det roterende formannskapet, spesielt før og etter samlinger i Rådet.
  • Enkelte EU-land har bestemmelser i Grunnloven som krever at dokumenter sendes videre til nasjonale parlament. Dette kan gjøres etter gjeldende regler og praksis, og med hensyn til EUs regler om innsyn.
  • EUs forhandler vil etter behov oppdatere tredjelandspartnere (spesielt EØS) og internasjonale organisasjoner om fremdriften i forhandlingene. Rådet og de forberedende organene skal bli behørig informert i den forbindelse.
  • Medlemslandene vil bli hørt om forhandlingsdokumenter som skal sendes til Storbritannia. Alle dokumenter som mottas fra Storbritannia vil bli sendt til Rådet og de forberedende organene.

Forhandlingene mellom EU og Storbritannia skal etter planen starte i uke 25, som begynner med 20. juni. De overordnede retningslinjene for forhandlingene, som ble formelt vedtatt 22. mai, er i hovedsak ikke endret siden Europakommisjonens utkast. Tre områder prioriteres i første omgang: sikre rettighetene til EU-borgere, finne en løsning for grensen mellom Nord-Irland og Irland, og enighet om hva Storbritannia skal betale når de går ut. 

 

AMT-direktivet: EU nærmer seg enighet

EØS EFTA-landene foreslår endringer i forslaget til nytt AMT-direktiv. Parlamentet vedtok nylig sitt standpunkt, mens Rådet kom til en felles enighet 23. mai. Helseorganisasjoner mobiliserer for strengere reklameregler for helseskadelig mat og drikke.

I en felles kommentar skriver Norge, Island og Liechtenstein at de er positive til Europakommisjonens revisjon av AMT-direktivet, men at det er flere utfordringer knyttet til senderlandsprinsippet: «The possibilities for an individual Member State to derogate from the principle are strict and can undermine national policies on issues of general public interest, such as the margins within which it may take measures according to national regulation of gambling, health policy and other areas where the EEA EFTA States wish to protect their national policies».

EØS EFTA-landene foreslår at alle former for spillreklame og markedsføring for spillselskaper utelates fra direktivet. De ønsker også strengere regler for alkoholreklame, og en sterkere beskyttelse av barn ved markedsføring av produkter med høyt innhold av mettet fett, transfettsyrer, salt og sukker. EØS EFTA-landene er på linje med Europaparlamentet og Rådet når de ber om minst 30 prosent europeisk innhold for strømmetjenester, mens Kommisjonens opprinnelige forslag er på 20 prosent.

18. mai vedtok Parlamentet sitt standpunkt, og er med det klar for trilog-forhandlinger med Rådet og Kommisjonen. Den vedtatte rapporten er utarbeidet av kulturkomiteen (CULT), og åpner blant annet opp for at medlemsland kan pålegge strømmetjenester å betale inn til nasjonale filmfond. Rapporten stiller strengere krav til brukergenererte videodelingsplattformer (som YouTube), som pålegges å fjerne innhold som er skadelig for barn eller oppfordrer til terror. CULT vil også ha mindre fleksible regler for reklamevolum i fjernsyn, og har fjernet den delen av Kommisjonens forslag som sier at medlemsland ikke skal kunne innføre et strengere regelverk. Helseorganisasjoner er skuffet over at rapporten ikke inneholder strengere regler for reklame for helseskadelig mat og drikke rettet mot barn, og mener vedtaket svekker Kommisjonens opprinnelige forslag på dette området.

En koalisjon av helseorganisasjoner har sendt et felles innspill til Rådet, hvor de ber om strengere reklameregler for helseskadelige produkter som alkohol og matvarer med høyt fett- og sukkerinnhold. Organisasjonene har flere forslag til hvordan AMT-direktivet kan forbedres:

  • Obligatoriske tiltak for å minimere barns eksponering for helseskadelig reklame.
  • Unngå produktplassering og sponsing av alkohol og helseskadelig mat.  
  • Sørge for at medlemsland effektivt kan begrense sendinger fra andre land på grunnlag av folkehelse.

Rådet kom til en felles enighet om revisjonen av AMT-direktivet 23. mai, og mener som Parlamentet at videodelingstjenester må ta et større ansvar for hatefulle ytringer på sine plattformer. Medlemslandene ønsker også minst 30 prosent europeisk innhold for strømmetjenester, og vil gjøre det mulig for land å pålegge strømmetjenester til å bidra finansielt til europeiske produksjoner. Kommisjonens visepresident, Andrus Ansip, sier i en kommentar: «We need to take into account new ways of watching videos, and find the right balance to encourage innovative services, promote European films, protect children and tackle hate speech in a better way. Today's agreement among Member States paves the way towards a final compromise with the European Parliament».

 

Kritisk til økt myndighet til EUs finanstilsyn 

Både den norske og danske regjeringen er kritisk til å gi EUs finanstilsyn økt myndighet. I tillegg understreker EØS EFTA-landene at det er viktig å ta hensyn til EØS-dimensjonen når regelverket nå skal revideres.

Fristen for høringen om endringer i regelverket om EUs tre finanstilsyn (EBA, EIOPA, ESMA) gikk ut 16. mai. Europakommisjonen ønsker blant annet å få innspill om mandatet og styringsstrukturen for finanstilsynene. Kommisjonen viser i høringsnotatet til at dagens beslutningsprosess er lite effektiv, og at nasjonale interesser har stor innflytelse. Det presenteres mulige løsninger for å styrke EU-dimensjonen. Det er ventet at Kommisjonen etter høringen vil legge fram forslag til revisjon av forordningene relatert til de tre tilsynene. Norge har gitt innspill både direkte og som del av en felles EØS EFTA-kommentar.

Den felles EØS EFTA-kommentaren, fra Island, Liechtenstein og Norge, kommenterer ikke innholdet i høringen, men legger kun vekt på EØS-dimensjonen. Det vises til avtalen mellom EU og EØS EFTA-landene i oktober 2014 om å ta regelverket om EUs finanstilsyn inn i EØS-avtalen, og at arbeidet med å få på plass nødvendige EØS-tilpasninger var komplisert og krevde en omfattende innsats både fra EU og EFTA-siden: «If the regulations establishing the three ESAs are to be amended, it is important that the EEA dimension is duly taken into account, in order to be able to maintain strong coordinated financial supervision in the single market for financial services, based on a balanced solution that takes into account the structure and objectives of the EEA Agreement and the legal and political constraints of the EU and the EEA EFTA States».

Finansdepartementets høringssvar inneholder den samme formuleringen om at det må tas hensyn til EØS-dimensjonen. I tillegg kommenterer departementet innholdet i høringsnotatet, og understreker at tilsyn med finansinstitusjoner først og fremst er et nasjonalt ansvar. Det er generelt ikke behov for at EUs finanstilsyn skal gis ytterligere myndighet, mener departementet, som også advarer mot å endre ansvarsfordelingen og den rollen som EU-tilsynene har i dag. Det framheves også at reguleringer og retningslinjer bør være prinsippbasert og gi klare rammer, og at nasjonale myndigheter selv kan vurdere verktøy og tiltak.

Den danske regjeringen legger i sitt høringssvar vekt på at de tre tilsynene har de økonomiske ressursene og verktøyene som er nødvendig for å utføre oppgavene, og ser derfor ikke behovet for en større reform av regelverket. Den danske regjeringen ønsker ikke en økt sentralisering eller direkte tilsyn fra EU-byråene. Det er viktig å sikre en rimelig balanse mellom landene innenfor og utenfor bankunionen, og at avstemmingsregler i banktilsynet (EBA) bevares.

Fra danske side framheves det at EUs finanstilsyn bør fungere etter følgende fem prinsipper:

  • Finanstilsynene skal kun være tekniske eksperter, og ikke ta politiske beslutninger.
  • De nasjonale tilsynene skal fortsatt ha en sentral rolle i EUs finanstilsyn.
  • EUs finanstilsyn skal konsentrere seg om resultatet av den nasjonale tilsynspraksisen, ikke på om prosedyrene er fulgt til punkt og prikke.
  • EUs finanstilsyn skal arbeide for å redusere de administrative byrdene.
  • EUs finanstilsyn skal være åpne, transparente og prioritere involvering av interessenter.

Den svenske bankforeningen kommenterer flere av temaene i høringen, og er blant annet kritisk til å endre styringsstrukturen. Bankforeningen understreker at man ikke må undergrave hvert enkelt medlemsland mulighet til å påvirke beslutninger som tas i EUs finanstilsyn: «In summary, it is difficult to change the governance structure within the ESAs without affecting the Member states ability to influence».

 

Norge med innspill til finsk alkohollov

I en kommentar til Europakommisjonen støtter Norge den svenske regjeringens kritikk av den nye finske alkoholloven.

Det norske innspillet, sendt inn via EFTAs overvåkingsorgan ESA 24. april, støtter Sveriges kritikk av det finske lovforslaget. Island stiller seg bak den norske kommentaren, mens Liechtenstein har avholdt seg fra å gi innspill. ESA selv har ingen kommentar til den finske alkoholloven. EUs notifiseringssystem åpner for innspill fra EFTA-landene, ved at kommentarer til andre lands lovforslag fremsendes av ESA til Kommisjonen i form av en «enkelt koordinert meddelse». Ifølge opplysninger fra ESA skal Norge kun ha benyttet denne muligheten fire ganger siden 2004, sist gang i 2012.

Den svenske regjeringens innspill er ikke publisert, men er overlevert til det finske Social- och hälsovårdsministeriet. I innspillet kritiseres det finske lovforslaget og det uttrykkes uro for den nordiske alkoholpolitikken, og virkninger lovforslaget vil ha for folkehelsen. Det svenske Systembolaget er i sin kommentar til Kommisjonen enig med det finske detaljmonopolet Alkos høringsinnspill, hvor det hevdes at reformen vil føre til at den finske alkoholpolitikken blir mindre konsekvent i forhold til formålet, og til øvrige nordiske land.

Finlands endring av alkoholloven er for øyeblikket til vurdering i EU, hvor Kommisjonen og de andre medlemslandene skal bedømme om lovforslaget er forenelig med EU-retten. Den finske regjeringen sendte en notifisering i desember i fjor, og 15. mars kom Kommisjonen med en «utførlig uttalelse», som medfører at lovforslaget er satt på vent i ytterligere tre måneder. Uttalelsen er ikke offentlig, men innebærer at Kommisjonen mener det er sider ved lovforslaget som kan bryte med EU-regelverket.

Finlands liberalisering av alkoholloven får støtte fra halve befolkningen, viser en ny undersøkelse utført av Institutet för hälsa och välfärd (THL): Dryckesvaneundersökningen 2016. Undersøkelsen gjennomføres hvert åttende år, og samler inn informasjon om finnenes holdninger til alkohol og forbruk av alkohol. 

 

Spania har fulgt opp havnearbeider-dom

På det andre forsøket, og med knapt flertall, har det spanske parlamentet vedtatt å endre ordningen for organisering av havnearbeidere. Det er en oppfølging av en EU-dom i 2015. Dommen var sentral i Høyesteretts avgjørelse i den såkalte  Holship-saken.

EU-domstolen slo i sak C-576/13 fast at den spanske ordningen utgjorde en ulovlig begrensning på etableringsretten. Ordningen går ut på at selskaper som ønsker å drive losse- og lastevirksomhet, må delta med kapital i et særskilt aksjeselskap for forvaltning av havnearbeidere (SAGEP). De er også forpliktet til fortrinnsvis å ansette arbeidstakere fra dette selskapet, og å ansette fast et minste antall slike arbeidere. I 2016 ble Spania dømt for ikke å følge opp EU-domstolens avgjørelse, og ble pålagt dagbøter, som til nå utgjør ca. 24 millioner euro.

De nye reglene har ifølge Reuters fått en foreløpig forhåndsgodkjenning i Brussel. Reglene fjerner monopolet, og åpner for mer konkurranse i spanske havner. Ifølge Politico mener den spanske regjeringen at de nye reglene oppfyller viktige krav fra havnearbeiderne gjennom en ad-hoc avtale, men at EU-retten ikke tillater at man garanterer dagens 6000 fast ansatte havnearbeidere fortsatt arbeid. Avtalen vil innehold et fond for førtidspensjon og en overgangsordning på tre år.

Havnearbeiderne mener imidlertid endringene går lengre enn det som er nødvendig for å oppfylle EU-dommen, og varsler flere streiker de nærmeste ukene. Ifølge eufagligt.dk er det allerede inngått en avtale mellom havnearbeiderne og arbeidsgiverforeningen ANESCO, som partene mener lever opp til EU-domstolens avgjørelse.

Den spanske regjeringen la fram forslaget som et såkalt «royal decree». Det kan brukes i ekstraordinære tilfeller, og skal behandles i parlamentet etter en forenklet prosedyre. Da saken var oppe første gang i mars i år, fikk forslaget ikke flertall. Ifølge port.today var det første gang siden 1979 at et «royal decree» ikke fikk støtte i parlamentet. Etter en ekstra runde med endringer lyktes man få det katalanske liberale partiet til å avstå fra å stemme. Under avstemningen 18. mai ble de nye reglene derfor vedtatt med et knapt flertall: 174 stemmer for, 165 mot, og 8 avholdt seg fra å stemme.

Forrige uke meldte Europakommisjonen at den har avsluttet en traktatbruddsak mot Belgia om organisering av arbeidet i belgiske havner. Saken går tilbake til 2014, da Kommisjonen påpekte at den belgiske loven begrenset etableringen av havneoperatører ved å ha en eksklusiv «pool» for ansettelse av havnearbeidere. I pressemeldingene viser Kommisjonen til at Belgia har gjennomført en rekke reformer av regelverket: «Det nya systemet kommer att öka de belgiska hamnarnas konkurrenskraft, samtidigt som det garanterar en tillräcklig skyddsnivå för stuveriarbetarna».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EØS-rådets konklusjoner – felles konklusjoner fra det halvårlige møtet mellom EU og ministre fra EØS EFTA-landene.

EUs nye asyl- og migrasjonspolitikk: gammel vin på nye flasker? – seminar arrangert av NUPI, 6. juni kl. 10.

EU-noter fra Folketinget:

EØS-guiden 2017 – oppdatert hefte fra Nei til EU: «I denne kan du finne kort og poengtert informasjon om hva EØS-avtalen er, hvordan den fungerer og om det finnes alternativer til dagens EØS-avtale».

Europaparlamentet ga tilslutning til avtalene om EØS-midla og fisk – innrapportering fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor. 

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Norway and the European Economic Area: Good Deal or Just an EU Rule-Taker? – kommentar av Ole Gunnar Austvik på nettsiden til tenketanken The Scottish Centre on European Relations (SCER).

How has Brexit, and other EU crises, affected party Euroscepticism across Europe? – artikkel av Aleks Szczerbiak and Paul Taggart, University of Sussex: «Brexit has so far had a very limited impact on national party politics across Europe beyond the UK, particularly compared with the earlier Eurozone and migration crisis. While the longer-term, dynamic effects of Brexit on party Euroscepticism might be greater and there are a number of countries to watch where such impacts might develop».

Brexit kan ramme norske anskaffelser og kontrakter – artikkel på Anbud 365, som omtaler en rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «Norske, offentlige virksomheter med britiske leverandører og norske leverandører til britiske, offentlige oppdragsgivere kan få en ubehagelig overraskelse når Brexit inntrer. Hva skjer da med løpende anskaffelser og kontrakter? Hva slags regler gjelder? Skal man tro en fersk rapport fra en av Europas autoriteter på offentlige anskaffelser, er det allerede nå fornuftig å tenke gjennom – og ta – forholdsregler».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 24.05.2017 10:07

Motta EU/EØS-nytt

: