Digitalt marked: stor aktivitet i EP

Europaparlamentets ansvarlige komiteer vedtok 25. april rapporter om WiFi4EU, AMT-direktivet, geoblokkering ved e-handel, og FinTech. 15 land har sendt et brev til Kommisjonen i forkant av midtveisgjennomgangen av strategien for det digitale indre marked.

Wifi4All
Rapporten, som ble vedtatt av Parlamentets industrikomité (IMCO), støtter i stor grad Europakommisjonens forslag om å innføre gratis trådløst internett på bibliotek og andre offentlige plasser. Wifi4All vil koste 120 millioner euro, og midlene skal hjelpe lokale myndigheter med å opprette den nødvendige infrastrukturen. Komiteen har noen tilleggsforslag, blant annet at brukere blir informert om at gratis trådløse nett er finansiert av EU-midler, og at mottakere av støtte skal tilby innbyggerne gratis trådløst nett i minst tre år. Et lite mindretall i komiteen karaktiserte det hele som en PR-øvelse, og forsøkte å få forslaget forkastet. Rapporten ble vedtatt med 52 mot 7 stemmer.

Rådet vedtok sin posisjon i desember, og også de støtter Kommisjonens forslag. Medlemslandene er opptatt av at det sikres en balansert geografisk fordeling av midlene, samt at spørsmål rundt finansiering av forslaget avklares. Rådet ønsket også å spesifisere et hastighetskrav til prosjekter som får tildelt støtte, 30 Mb per sekund (30Mbps). EUobserver skriver at EU-landet med raskest internett-tilkobling, Sverige, har en gjennomsnittlig hastighet på 19.1 Mbps.

Revisjon av AMT-direktivet
Parlamentets kulturkomite (CULT) vedtok 25. april rapporten om revisjonen av AMT-direktivet. Her foreslås det at strømmetjenester (som Netflix) må ha minst 30 prosent europeisk innhold, mens det i Kommisjonens forslag ligger et krav på 20 prosent. CULT har behandlet mer enn 1000 tilleggsforslag i arbeidet med rapporten, noe som ifølge den ene saksordføreren, Sabine Verheyen (EPP), skyldes lobbying fra selskaper som frykter direktivets utvidelse til også å omfatte strømmetjenester. CULT vil ha mindre fleksible regler for reklamevolum i fjernsyn, og har fjernet den delen av Kommisjonens forslag som sier at medlemsland ikke skal kunne innføre et strengere regelverk. Den vedtatte rapporten åpner også opp for at medlemsland kan pålegge strømmetjenester å betale inn til nasjonale filmfond. CULT stiller strengere krav til brukergenererte videodelingsplattformer (som YouTube), som pålegges å fjerne innhold som er skadelig for barn eller oppfordrer til terror.

Også i Rådet er det stemning for å gi selskaper som Facebook og YouTube et større juridisk ansvar for innholdet på sine plattformer, ifølge et kompromissutkast fra det maltesiske formannskapet. Denne utvidelsen av Kommisjonens opprinnelige forslag skal angivelig ha kommet etter press fra Frankrike. Ifølge Politico har 7 land (blant dem Sverige og Danmark) underskrevet et posisjonsnotat for å stanse dette forslaget.

Geografisk blokkering ved e-handel
Parlamentets komite for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) vedtok 25. april rapporten om Kommisjonens forslag for å fjerne geografisk blokkering ved netthandel. I rapporten foreslås det å utvide forordningen til å inkludere opphavsrettsbeskyttet materiale som e-bøker, musikktjenester og abonnementsbaserte online dataspill, i tillegg til fysiske varer og tjenester. Kommisjonen oppfordres til, i løpet av en tre års periode, å vurdere om forordningen også skal omfatte strømmetjenester, som Netflix og HBO. Rapporten ble vedtatt med 29 mot 3 stemmer, mens 4 avholdt seg fra å stemme.

Direktør for European and International Booksellers Federation, Fran Dubruille, mener forslaget vil påføre små bokhandlere store kostnader knyttet til nettsikkerhet og grensekryssende transaksjoner: «To make it compulsory for all booksellers to sell ebooks cross-border is a complete disaster». Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, støtter komiteens rapport, men etterlyser regler som også omfatter opphavsrettsbeskyttet audiovisuelt innhold. Det er ventet vanskelige forhandlinger med Rådet og Kommisjonen, som begge har utelatt opphavsrettsbeskyttet materiale i sine forslag.

FinTech
Parlamentets finanskomite (ECON) vedtok 25. april rapporten FinTech: the influence of technology on the future of the financial sector. ECON mener innovasjon bør være drivkraften bak EUs respons på det fremvoksende feltet økonomisk teknologi. «Det er for tidlig å regulere», sier saksordfører Cora van Nieuwenhuizen (ALDE, Nederland). I rapporten bemerkes det at finansiell teknologi kan gi betydelige fordeler, blant annet raskere, billigere og mer gjennomsiktige finansielle tjenester for forbrukere og bedrifter, og åpne opp mange nye forretningsmuligheter for europeiske entreprenører. Kommisjonen åpnet en offentlig FinTech-høring i mars. Det er ventet at Parlamentet skal plenumsbehandle ECONs rapport i slutten av mai.

Kommisjonens midtveisgjennomgang av strategien for det digitale indre marked er ventet fremlagt 10. mai. I den forbindelse har 15 land, blant dem Sverige, Danmark og Finland sendt et felles brev til Kommisjonen hvor de ber om at den digitale strategien fortsatt skal være ambisiøs, og at strategien for øyeblikket har blitt mer fragmentert enn integrert. Landene ber også om lovgivning for å bekjempe datalokalisering: «Particular attention is needed to keeping data flows open with the rest of the world».

 

Arbeidstakerrettigheter i delingsøkonomien

Europakommisjonen har lagt fram et høringsnotat om tiltak for å beskytte arbeidstakere innenfor delingsøkonomien. Forslaget ble lagt fram sammen med forslaget til en EU-pilar for sosiale rettigheter.

Den nye delingsøkonomien gir jobbmuligheter, spesielt for unge arbeidstakere og personer som ellers har vanskelig for å få jobb, men det er utfordringer knyttet til sosial beskyttelse, skriver Kommisjonen i høringsdokumentet som ble lagt fram 26. mars. Kommisjonen vil vurdere tiltak som skal gi rettigheter og plikter til personer med ikke-standard ansettelser («åpen ansettelse i et underordnet og bilateralt ansettelsesforhold»). Dette fenomenet omtale ofte som delingsøkonomi i Norge, men andre begrep er plattformøkonomi, formidlingsøkonomi eller oppdragsøkonomi («gig economy»). Det omfatter blant annet tjenester som Uber og Foodora. Kommisjonen varsler at forslaget kan bli utvidet til også å gjelde selvstendig næringsdrivende.

Kommisjonen er forpliktet til å konsultere arbeidslivets parter før de foreslår lovgivning på det sosiale området. Høringen er rettet mot disse, og er et første steg for å se på ulike politiske valg. Det understrekes imidlertid at det ikke er snakk om å harmonisere EU-reglene, og at man ikke skal gripe inn i hvordan landene innretter sine sosiale sikringssystemer. Målet er å framheve følgende felles prinsipper:

• Like rettigheter for likt arbeid, uavhengig av kontraktstype. Det er ønske om lik konkurranse mellom mennesker i ulike ansettelsesformer, og gjøre det mindre risikabelt å velge ikke-standard ansettelse eller bli selvstendig næringsdrivende.
• Binde sosiale rettigheter til enkeltpersoner og gjøre dem overførbare.
• Informasjon om rettigheter og plikter skal være lett tilgjengelig.
• Forenkling av administrative krav.

House of Commons har nylig startet en undersøkelse av rettslige og skattemessige sider av ansettelsesforholdene i delingsøkonomien. Det kommer blant annet etter at britiske domstoler nylig har vurdert at Uber-sjåfører og ansatte i Pimlico Plumbers ikke er selvstendig næringsdrivende, men ansatte med sosiale rettigheter. Uber har anket vedtaket. I slutten av mai skal en annen sak behandles. Det gjelder Deliveroo, hvor det skal avgjøres om budene som leverer mat (takeaway), er å betrakte som ansatte, og dermed skal ha krav på sykepenger, minimumslønn og betalt ferie.

Neste uke er det ventet et forslag til avgjørelse i en sak i EU-domstolen hvor utfallet kan få store konsekvenser for hvordan teknologiske plattformer defineres og reguleres i EU. Generaladvokaten skal 11. mai uttale seg om Uber er en digital tjeneste eller en transporttjeneste. EFTAs overvåkingsorgan ESA mener Ubers virksomhet må ses på som en digital tjeneste, og derfor være styrt av e-handelsdirektivet (2000/31) som i prinsippet forbyr krav om godkjenningsordninger/lisens. Saken gjelder imidlertid hva slags tjeneste som leveres av Uber (plattformen), og ikke selve relasjonen mellom Uber og sjåførene.   

Høringsdokumentet om arbeidstakerrettigheter i oppdragsøkonomien er ett av flere initiativ som ble lagt fram sammen med Kommisjonen forslag til EU-pilar for sosiale rettigheter. Norges EU-delegasjon omtaler forslaget og reaksjoner fra arbeidslivets parter. Det vises til at den sosiale pilaren ikke er direkte EØS-relevant, og at Norge vil beholde sine standarder på disse områdene - som jevnt over er bedre enn EU-landene.

Et annet initiativ er en første høring om endring av rådsdirektiv 91/533 om skriftlige kontrakter. Ifølge Euractiv mener EU-kommissær Marianne Thyssen at en endring av direktivet er et stort steg mot å innfri kravene i Europaparlamentets rapport fra januar i år. I den ikke-bindende resolusjonen tok Parlamentet til orde for at felles EU-regler for anstendige arbeidsvilkår også må gjelde nye ansettelsesformer. Parlamentets saksordfører, Maria João Rodrigues (S&D, Portugal) er ikke enig med Thyssen i at en revisjon av direktivet om skriftlige kontrakter er nok, og sier til Euractiv at Kommisjonen må foreslå nye regler om arbeidsvilkår, sosial sikring og anstendig lønn, uavhengig av om man finner en løsning med arbeidslivets parter.

 

Ryanair kan saksøkes der de har baser

Ryanair kan saksøkes av kabinpersonalet i det landet de ansatte har sin hjemmebase, selv om arbeidsavtalen sier at søksmål må reises for irsk rett. Generaladvokatens forslag til avgjørelse er i tråd med norske domstolers konklusjon i tilsvarende sak.

Generaladvokaten ved EU-domstolen kom 27. april med et forslag til avgjørelse vedrørende spørsmålet om verneting, altså hvilket lands domstoler som skal behandle en tvist, i en sak reist av kabinpersonale mot henholdsvis Ryanair og Crewlink. Kabinpersonalet var enten ansatt av Ryanair, eller av bemanningsselskapet Crewlink og utleid til Ryanair. De hadde fått utpekt lufthavnen Charleroi (Brussel) som sin hjemmebase, og var forpliktet til å bo innen en times reisevei fra denne lufthavnen. Arbeidsavtalene bestemte at søksmål måtte reises for irske domstoler, og at avtalene var regulert av irsk rett. Den belgiske ankedomstolen som behandler tvisten, stilte spørsmål til EU-domstolen om forståelsen av regelverket om verneting.

Generaladvokaten fremhevet at vernetingsbestemmelsen i arbeidsavtalen ikke var gyldig, fordi den ikke var inngått etter at tvisten hadde oppstått. Spørsmålet i saken var dermed hvor arbeidstakeren til vanlig utfører arbeidet sitt. Generaladvokaten understreket at tilsvarende vurdering også må gjøres for å bestemme hvilket lands rett som får anvendelse i en tvist, og generaladvokaten konkluderte med at EU-domstolens praksis om lovvalg i arbeidsforhold som omfatter flere land, også er relevante for spørsmålet om verneting. Særlig gjelder dette EU-domstolens praksis knyttet til arbeidstakere som utfører transportarbeid hhv. på lastebil og skip.

Under henvisning til denne praksisen, trakk generaladvokaten frem at et søksmål kan anlegges på det stedet hvor eller hvorfra arbeidstakeren utfører sine arbeidsoppgaver overfor arbeidsgiveren. De momentene som har betydning i denne vurderingen, er særlig:

• Hvor den ansatte starter og slutter arbeidsdagen
• Hvor luftfartøyet som den ansatte jobber på vanligvis står
• Hvor den ansatte mottar instruksjoner fra arbeidsgiveren og organiserer arbeidsdagen
• Hvor den ansatte er forpliktet å bo etter arbeidsavtalen
• Hvor arbeidsgiveren har tilrettelagt for et kontor
• Hvor den ansatte må møte ved arbeidsudyktighet eller disiplinærproblemer

I den konkrete saken startet og sluttet arbeidsdagen på Charleroi, luftfartøyet de jobbet på var plassert der, de mottok instruksjoner der gjennom arbeidsgiverens intranett, de kabinansatte pliktet å bo innen en time fra lufthavnen, Ryanair og Crewlink hadde et «crew room» ved lufthavnen, og ved arbeidsudyktighet eller disiplinærproblemer pliktet de ansatte å møte på lufthavnen. Selv om det er den belgiske domstolen som etter en helhetsvurdering av disse momentene må avgjøre spørsmålet om verneting, gikk generaladvokaten i sin uttalelse svært langt i å konkludere i dette spørsmålet. Generaladvokaten sa at alle disse seks momentene utvetydig peker på det stedet Charleroi befinner seg som rett verneting.

Generaladvokaten sa videre at den hjemmebasen kabinpersonalet har fått utpekt i tråd med luftfartsregelverket, ikke automatisk kan sidestilles med det stedet hvorfra arbeidstakeren utfører sine oppgaver, og som utgjør vernetinget. Hjemmebasen har likevel indirekte betydning, fordi den støtter opp om enkelte av momentene som vektlegges i helhetsvurderingen. Generaladvokaten uttaler at det i praksis ikke kan utelukkes at hjemmebasen i de fleste tilfeller vil samsvare med det stedet hvorfra arbeidstakeren utfører sine arbeidsoppgaver.

Det er også verdt å merke seg at generaladvokaten uttrykkelig uttaler at flyenes nasjonalitet, altså hvor flyet er registrert, er irrelevant i vurderingen av vernetinget. Videre understreker han at det ikke har noen betydning for bestemmelsen av vernetinget om den ansatte er direkte ansatt av Ryanair, eller av Crewlink og utleid til Ryanair.

Generaladvokatens forslag til avgjørelse er ikke bindende for EU-domstolens senere avgjørelse, men blir ofte lagt til grunn. Det er også verdt å merke seg at forslaget er godt forankret i EU-domstolens avgjørelser om lovvalg i saker som omhandler ansatte som utfører transporttjenester i flere land. 

Norske domstoler har tatt stilling til både verneting og lovvalg i en helt tilsvarende sak som den belgiske saken. Den saken gjaldt den italienske kabinansatte Cocca, som var ansatt i Crewlink og utleid til Ryanair for å være basert ved Moss lufthavn Rygge. Hun gikk til sak mot Ryanair etter å ha blitt oppsagt. Ryanair hevdet at saken måtte anlegges for irsk domstol, og at det var irsk rett som gjaldt, slik arbeidsavtalen bestemte. Borgarting lagmannsrett avgjorde med endelig virkning i 2013 at saken kunne anlegges for norske domstoler, og deretter i 2015 at det var norsk rett som kom til anvendelse. Domstolen så hen til EU-domstolens praksis, og la blant annet vekt på at Cocca mønstret av og på Rygge, at hun mottok instruksjoner i selskapets crew room på Rygge, at hun pliktet å bosette seg innen en time fra lufthavnen og at hun hadde stand-by vakter på Rygge. Se også LOs omtale av saken. Generaladvokatens forslag til uttalelse er dermed helt på linje med Borgarting lagmannsretts konklusjon i Cocca-saken.

 

Opprinnelsesmerking av kjøtt – Norge et «tredjeland»

Denne uken tas EU-reglene om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe inn i EØS-avtalen. Norge skal anses som «ikke-EU», på tross av at vi følger EU-regelverket. Flere eksempler viser at det ikke er mulig å få EØS-tilpasninger.

I dag er det kun storfekjøtt som omfattes av kravet om opprinnelsesmerking. Når Europakommisjonens gjennomføringsforordning 1337/2013 nå tas inn i EØS-avtalen, vil dette utvides til også å gjelde ferdigpakket, ferskt og frosset kjøtt av svin, sau, geit og fjørfe, samt kjøtt som er kvernet og strimla. Regelverket trådte i kraft i EU for to år siden. Lars Skjegstad i Mattilsynet sier til Nationen 19. januar i år at «Det har tatt litt tid å implementere på grunn av forhandlinger mellom Norge, EU og EFTA». Forhandlingene gjelder uenighet om Norge skal behandles som et tredjeland - «Ikke-EU».

Hovedregelen i forordningen er at man skal angi landet hvor dyret har levd eller blitt slaktet. Problemet for Norge gjelder kjøttdeig og strimla kjøtt, som skal merkes om det er fra EU, eller ikke fra EU – og ikke hvilket land det kommer fra. Norge vil da være «ikke-EU». * se presisering nederst i nyhetsbrevet.

I regjeringens EØS-notat står det at «Etter en vurdering av ulike hensyn, har vi imidlertid konkludert med at forordningen kan innlemmes uten tilpasninger når det gjelder dette. Bakgrunnen er at det ikke er tilstrekkelige store behov for tilpasninger i disse tilfellene. Det er dessuten svært vanskelig å få aksept for tilpasninger i EØS-avtalen».

Denne uken skal også en endring av EUs honningdirektiv tas inn i EØS-avtalen. Her finner man den samme problemstillingen med at Norge blir å regne som et tredjeland. Hovedregelen er at honningen skal merkes med opprinnelsesland, men for honning som kommer fra flere land, skal det for Norges del stå «blanding av honning fra land utenfor EU». I EØS-notatet står det at Mattilsynet ønsket at det skulle stå «blanding av honning fra land utenfor EØS». Mattilsynet mener imidlertid at det ikke er et stort behov for tilpasning, og at det ville vært svært vanskelig å få aksept fra EU for en slik tilpasning.

Den samme så man da EUs økologiregelverk fra 2007 for kort tid siden ble tatt inn i EØS-avtalen. Norge ønsket også her en tilpasningstekst om merking med opprinnelsesland, men fikk ikke gjennomslag. Ifølge regjeringens EØS-notat slo Europakommisjonen fast at: «Norge var å anse som et tredjeland, og at det derfor heller ikke er obligatorisk å benytte EU-logoen. Dersom logoen benyttes, skal det merkes med "ikke-EU-landbruk" (evt Norge, i de tilfellene forordningen åpner for dette)».

Problemstillingen kan også bli aktuelt i forbindelse med et eventuelt EU-regelverk om obligatorisk opprinnelsesmerking av bearbeidede kjøttprodukter, som pølse, skinke og lasagne. Kommisjonen la i desember 2013 fram en rapport som skisserte tre mulige løsninger for bearbeidede produkter, hvor den mest realistiske ut fra økonomiske hensyn er å innføre en merking basert på a) EU/ikke-EU eller b) EU/tredjeland. Det har foreløpig ikke blitt lagt fram et konkret forslag. Kommisjonen viser til kostnader for industrien, konkurransekraft internasjonalt, og at det vil føre til dyrere mat for forbrukere.

 

Nytt lovforslag kan påvirke helsesektoren

Danske helseorganisasjoner advarer mot Europakommisjonens forslag om proporsjonalitetstesting av ny lovgivning, og mener det vil medføre at nasjonale myndigheter må avklare nye tiltak på helseområdet med EU.

Kommisjonen vil med direktivforslaget om proporsjonalitetstesting av nye lovforslag gjøre det lettere for aktører å komme inn på markedet for tjenesteytelser, og forhindre at det stilles krav som ikke er begrunnet med utdannelses- og næringsmessige kvalifikasjoner. Det skal fortsatt være et nasjonalt ansvar å regulere helsetjenester, så lenge nye lovforslag begrunnes, blant annet med hensyn til folkehelse, skriver Altinget.dk.

Danske helseorganisasjoner advarer likevel mot at Kommisjonens forslag vil pålegge nasjonale myndigheter å avklare nye tiltak på helseområdet med EU: «Indtil nu har det kunnet lade sig gøre at vedtage national lovgivning på sundhedsområdet, fordi området er undtaget fra EU’s servicedirektiv. Men nu lægger EU op til at vedtage et forslag til et direktiv om såkaldt proportionalitetstest. Og her har man ikke tænkt sig at friholde sundhedsvæsenet», skriver interesseorganisasjoner for danske leger, tannleger og apotekere i en kronikk. Organisasjonene frykter forslaget vil utgjøre en vesentlig barriere for nødvendig lovgivning på helseområdet: «Danmark vil blive pålagt at gennemføre et omfattende analyse- og dokumentationsarbejde for at vurdere, hvor nødvendig en given ny regulering af sundhedsvæsenet er i forhold til den fri bevægelighed og konkurrence inden for EU». Den danske regjeringen er i utgangspunktet positiv til forslaget.

Det er i dag opp til det enkelte medlemsland å beslutte om det er nødvendig å innføre regler og begrensninger for adgangen til eller utøvelsen av et yrke, så lenge prinsippene om ikke-diskriminering og proporsjonalitet ivaretas, skriver regjeringen i EØS-notatet om forslaget: «I Norge er det gjennom utredningsinstruksen krav om en grundig vurdering ved slike regelverksendringer. Det antas derfor at forslaget ikke vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser».

Kommisjonens direktivforslag er en del av tjenestepakken som ble lagt frem 10. januar som skal bidra til å gjennomføre EUs indre markeds strategi. Pakken omfatter også forslaget om e-tjenestekort som skal gi en enklere oppstartprosedyre for selskaper og enkeltpersoner som vil levere tjenester i et annet EØS-land.

 

Utfasing av den indre grensekontrollen

Norge skal fram til november 2017 fase ut den midlertidige grensekontrollen på ferger fra Sverige, Danmark og Tyskland, foreslår Kommisjonen. I stedet anbefales det å utføre politikontroller i grenseområdene og langs de viktigste transportrutene. 

Norge, sammen med Danmark, Sverige, Tyskland og Østerrike, har tre ganger tidligere fått forlenget tillatelsen til å ha indre kontroll av grensene. Dersom forslaget blir vedtatt av Rådet, vil dette være den siste gangen det gis en slik forlengelse. I denne perioden, som tidligere, skal kontrollen være målrettet og begrenset i omfang.

Samtidig publiserte Kommisjonen en henstilling, som retter seg til alle medlemslandene, hvor det oppfordres til å sette i gang alternative tiltak, som kan gi samme sikkerhet. Dette gjelder for eksempel mer bruk av en forholdsmessig og tilpasset politikontroll i grenseområdene. Dette mener Kommisjonen kan gi en mer effektiv kontroll, siden den er fleksibel og bedre tilpasset utviklingen i trusselbildet. Det foreslås også å styrke det grenseoverskridende politisamarbeidet, og fullt ut ta i bruk eksisterende bilaterale avtaler om retur av migranter.

Sverige meldte allerede samme dag som Kommisjonens forslag ble lagt fram, at de ville fjerne kravet om ID-kontroll hos de selskapene som transporterer passasjerer fra Danmark til Sverige. Politiets grensekontroll skal styrkes, og kontrollen på ferger fra Tyskland og Polen opprettholdes. Den danske integrasjonsministeren Inger Støjberg (V) er klar på at Danmark vil opprettholde grensekontrollen så lenge det er nødvendig. Støjberg viser til terrortrussel og et fortsatt høyt antall ankomster til Europa.

Ifølge NTB vil den norske regjeringen neste uke bestemme seg for om den skal benytte seg av muligheten til en siste forlengelse. Siden oppstart i november 2015 er totalt 57 personer bort- eller utvist og 33 personer har søkt asyl ved de aktuelle fergeanløpene hvor Norge har innført kontroll. Det er satt av 20 årsverk til oppgaven, noe som ifølge ABC-nyheter betyr at Norge vil ha brukt 29,2 millioner kroner, når dagens godkjenning utløper 11. mai. Norge viser til at kontrollen ved fergeanløpene er et forebyggende tiltak, og at det er høy risiko for sekundærbevegelser av uregistrerte migranter.

EUs godkjenning av en midlertidig indre grensekontroll har hele tiden vært knyttet til situasjonen i Hellas. Kommisjonen viser til at det fortsatt er ca. 60.000 irregulære migranter og asylsøkere i Hellas, og at flere tiltak i kjøreplanen Tilbake til Schengen ikke er oppfylt. Samtidig vises det til at det er gjort viktige framskritt for å sikre Schengen-områdets yttergrenser. Irregulære ankomster til Hellas har falt med 97 prosent i kjølvannet av avtalen mellom Tyrkia og EU, og etableringen av EUs grense- og kystvaktbyrå Frontex tar form.

Frontex fikk i september 2016 et nytt rettsgrunnlag, utvidet myndighet og nye oppgaver, noe som skal bidra til å styrke kontrollen ved Schengen-områdets yttergrenser. Byrået skal ha en reserve av europeiske grensevakter som kan fungere som en utrykningsstyrke. I en statusrapport, lagt fram 2. mai, vises det til at Norge er blant landene som ennå ikke har bidratt med utstyr til denne Rapid Reaction Equipment Pool. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Informasjonspakke til Europautvalget 3. mai 2017 – bakgrunnsinformasjon utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon, som blant annet omhandler brexit og konsekvenser på fiskeriområdet, snøkrabbe, norske fartøyer i Middelhavet, Schengen informasjonssystem, European Defence Action Plan og Refit.

Informasjonspakke til debatten om EU/EØS-redegjørelsen 25. april 2017 – bakgrunnsinformasjon utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon, som omhandler migrasjon og grensekontroll, brexit, artikkel 19-avtalen, EØS-midlene, EUs tilsyn og norsk deltakelse, Arktis og snøkrabbe, arbeidslivssaker, energi og klima, den digitale agenda og Estlands formannskap.

Draft minutes of the 46th meeting of the EEA Council – referat fra forrige møte i EØS-rådet, 15. november 2016. Referatet offentliggjøres et halvt år i ettertid. Det inneholder innlegg fra EU-siden og de enkelte EØS/EFTA-land om status for samarbeidet, samt en orienteringsdebatt, hvor tema denne gangen var Digital Single Market, including the collaborative economy.

Riksrevisjonens undersøkelse av fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak – Dokument 3:9 (2016-17). Riksrevisjonen har vurdert samarbeidet med EU, og konkluderer blant annet med at flere spørsmål om felles forvaltning og regelverk er uløst, det er ikke et godt nok samarbeid om kontroll, kontrollressursene blir ikke utnyttet godt nok, og forenkling av fiskeriregelverket har gitt få resultater.

EFTA Annual Report 2016 – fra EFTA-sekretariatet. Det vises til høydepunkter i EFTAs arbeid med EØS-avtalen: framskritt i den tredje energipakken, pediatriforordningen og EUs regelverk for økologisk  produksjon, samt vedtaket av den første pakken med rettsakter knyttet til de europeiske finanstilsynene. Samlet sett vedtok EØS-komiteen 250 beslutninger som omfattet 405 rettsakter.

EØS-meldingen : 25 år med EØS : Konsekvenser for arbeidsliv og samfunn – rapport fra Nei til EU.

Emmanuel Macron og de franske splittelsene om Europa – artikkel i Vox Publica skrevet av den franske journalisten Simon Fontvieille: «Forholdet til EU er en av de store sakene i det franske presidentvalget. Både høyre- og venstresiden er splittet i synet på unionen – og splittelsen har dype historiske røtter».

Om gennemførelse af ordningen for langsigtet national støtte til landbrug i Finlands og Sveriges nordlige områder – rapport fra Europakommisjonen, som konkluderer med at begge landene har anvendt reglene om støtte til de nordlige regionene på en tilfredsstillende måte. Kommisjonen ønsker imidlertid å se videre på de finske kriteriene for å differensiere støtten. Rapporten gjelder perioden 2011-2015.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

EUs forhandlingsposisjon – Det europeiske råd (EU27) vedtok 29. mars de overordnede retningslinjene til de kommende forhandlingene med Storbritannia: «The European Council will remain permanently seized of the matter, and will update these guidelines in the course of the negotiations as necessary. Negotiating directives will be adjusted accordingly». Et utkast til forhandlingsdirektiver (mandat) ble lagt fram 3. mai.

Timeline og Who’s who – kort oversikt utarbeidet av SPICe, Scottish Parliament Information Centre.

Leaving the EU: negotiation priorities for energy and climate change policy –rapport fra House of Commons, Business, Energy and Industrial Strategy Committee: «This Report is intended to inform the public and to influence the Government’s negotiations on leaving the European Union in respect of energy and climate change policy».

Implementing Brexit: Immigration – rapport fra den britiske tenketanken Institute for Government: «A new immigration system will not be ready by the time we formally leave the EU, argues this report. The UK could therefore be forced to keep the controversial ‘free movement of people’ for several years post-Brexit».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Anne Beate Saga Hammerstad (utredningsseksjonen).

 

* Mattilsynet har i ettertid gjort oss oppmerksom på følgende: 
Kvernet kjøtt og avskjær fra renskjæring (eng. trimmings) må ikke følge hovedregelen om angivelse av opprinnelsesland. Uansett kan kvernet kjøtt som er laget av norsk kjøtt merkes med opprinnelse Norge. Det nye regelverket gir imidlertid mulighet for å merke på en annen måte hvis det kvernede kjøtt lages av kjøtt fra flere land. Virksomheten kan velge å angi alle landene hvor kjøttet har sin opprinnelse, under forutsetning at opplysningen er korrekt. Dvs at kjøttet i kjøttdeigen er fra de angitte landene. Virksomheten kan ikke sikre seg ved å skrive alle mulige land. Men forordningen gir virksomheten mulighet for å angi sekkebetegnelsen «EU» eller «utenfor EU». Dette kan være hensiktsmessig hvis råvaretilgangen varierer. Da behøver ikke merkingen endres hvis opprinnelsen til kjøttet varierer. Det er i disse tilfellene hvor man i Norge eventuelt vil måtte omtale Norge som et land «utenfor EU».