Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Opplysningsplikt til skattemyndighetene i strid med EØS-avtalen

EFTAs overvåkningsorgan ESA mener at Norge bryter EØS-avtalen gjennom omfattende rapporteringskrav for tjenester fra andre EØS-land. Stortinget vedtok endringer for ett år siden. ESA mener disse ikke er tilstrekkelige, og gir Norge en frist på to måneder.

ESA har sendt en grunngitt uttalelse til Norge, hvor det fremgår at Norge bryter EØS-avtalens artikkel 36 om tjenestefrihet ved omfattende opplysningsplikt for utenlandske bedrifter til norske skattemyndigheter. Konkret kreves detaljert informasjon om kontrakter med en verdi på over 20 000 kroner fra både den norske tjenestemottakeren og fra leverandører fra andre EØS-land. Norske tjenestemottakere/ytere er ikke underlagt samme rapporteringskrav. Rapporteringsforpliktelsen er sanksjonert med bøter.

Saken går tilbake til 2016. På bakgrunn av flere mottatte klager fra tjenesteytere som fant de norske reglene uforholdsmessig byrdefulle, kom ESA i sin foreløpige vurdering til at datidens rapporteringsregler gikk utover formålet om å sikre tilsyn og å hindre skatteunndragelser. Siden den tid har Stortinget vedtatt endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven for å imøtekomme ESAs krav. Opposisjonen stemte den gangen mot regjeringens forslag. ESA mener at lovendringene likevel ikke er tilstrekkelige til at reglene ikke utgjør en uforholdsmessig restriksjon etter EØS-avtalen.

Norske myndigheter har rettferdiggjort rapporteringsforpliktelsene ved blant annet å vise til følgende hensyn:

  • En effektiv skatteovervåkning og skatteinnkreving har blitt anerkjent av EU-domstolen som et tvingende allment hensyn som kan rettferdiggjøre restriksjoner på retten til å yte tjenester.
  • Forskjellene i regelverket i EØS og i EU med hensyn til administrativt samarbeid på skatteområdet medfører at innen EØS kan andre restriksjoner enn de som er tillatt mellom EUs medlemsland være berettiget.
  • Statistikk viser at utenlandske tjenesteytere i langt mindre grad enn norske overholder skattereglene.

ESA har ikke latt seg overbevise av Norges argumentasjon. Overvåkningsorganet mener at selv om Norge har adgang til å sikre effektiviteten av skatteovervåkingen av leverandører av tjenester fra andre EØS-land, påhviler det like fullt Norge en forpliktelse til å vurdere om tiltakene som anvendes er proporsjonale med hensyn til formålene som søkes oppnådd, i tillegg til å undersøke om ikke andre og mindre restriktive tiltak er tilgjengelige. ESA er også kritisk til at norske myndigheter ikke synes å ha undersøkt muligheten for å skaffe informasjonen gjennom internasjonalt samarbeid, herunder for eksempel gjennom IMI-samarbeidet.

Videre mener ESA at norske myndigheter ikke godt nok har underbygget sin påstand om at tjenesteytere fra EØS-medlemsland ikke overholder skattereglene, da statistikken det vises til, ikke differensierer mellom land utenfor og innenfor EØS. ESA viser også til at en generell formodning om skatteunndragelse, som kun er basert på at en tjenesteleverandør er etablert i et annet medlemsland, ikke er tilstrekkelig til å rettferdiggjøre en skatteordning som virker negativt inn på de formål som søkes oppnådd gjennom EØS-avtalen.

En grunngitt uttalelse er trinn to i traktatbruddprosedyren. Dersom Norge ikke treffer nødvendige tiltak for å etterkomme den begrunnede uttalelsen innen to måneder, kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen.

 

Rådets konklusjoner om EØS-samarbeidet

Denne uken vedtok EU sine konklusjoner om status for samarbeidet med Norge og de andre EØS EFTA-landene. Rådet vedtar slike konklusjoner hvert andre år, og gir «ros og ris» til de enkelte landene og EØS-samarbeidet generelt.

«The non-EU Western European countries are the EU's closest partners in building a stronger, safer, more competitive and prosperous Europe», står det i innledningen til konklusjonene fra Rådet. I løpet av de to siste årene har det nære samarbeidet blitt ytterligere forbedret gjennom flere tiltak på en rekke strategiske områder. Samarbeidet innen utenriks- og sikkerhetspolitikk framheves som svært positivt, mens felles forvaltning av fiskebestanden omtales som utfordrende.

Norge
Samarbeidet med Norge har de siste to årene «remained excellent», mener Rådet, som omtaler følgende samarbeidsområder og utfordringer:

  • Utenriks- og sikkerhetspolitikk: Rådet ønsker å styrke det nære samarbeidet.
  • Klimasamarbeid: Rådet ønsker velkommen Norges forpliktende samarbeid.
  • Arktis: Rådet setter pris på at Norges støtter EU i ønsket om observatørstatus i Arktisk Råd, og viser til at EU og Norge samarbeider nært i hav-relaterte saker.
  • Olje- og gass: Norge vil fortsatt ha en nøkkelrolle, og det nære samarbeidet er avgjørende for EUs energisikkerhet og for målene i EUs energiunion.
  • Merverdiavgift: Rådet framhever samarbeidsavtalen som ble undertegnet i februar i år.
  • Bearbeidede landbruksprodukter: Rådet oppfordrer Norge til aktivt å gå inn i en konstruktiv forhandlingsprosess om liberalisering av handel med bearbeidede landbruksprodukter (protokoll 3-forhandlinger).
  • Geografiske indikatorer: Rådet oppfordrer Norge til å gjenoppta forhandlinger om gjensidig godkjenning av beskyttende betegnelser for næringsmidler.
  • Hvalfangst: Rådet oppfordrer Norge til å slutte å utstede kvoter, og respektere det internasjonale forbudet mot kommersiell hvalfangst.

NTB omtaler i dag EUs ønske om nye forhandlinger med Norge om liberalisering av handelen med bearbeidede landbruksprodukter. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier til NTB at dette ikke er noe regjeringen jobber med nå, og at det ikke oppleves som et press fra EU. Et avklaringsmøte er ventet til våren.

EØS-samarbeidet
«The Council notes that the EEA Agreement has continued to function in a satisfactory manner». Samtidig oppfordres det til økt innsats for å ta utestående rettsakter inn i EØS-avtalen. Etterslepet på finansområdet omtales som spesielt utfordrende. I tillegg framheves tredje energimarkedspakke, offshoredirektivet (som Norge mener faller utenfor EØS-avtalens virkeområde), postdirektivet, GMO-direktivet og hvitvasking-lovgivningen. Partene oppfordres til å fortsette arbeidet med å liberalisere handelen med landbruksprodukter (artikkel 19-forhandlinger).

Avtalen om en ny periode for EØS-midlene og forhandlinger om bruken av midlene i mottakerlandene ønskes velkommen, og Rådet ser fram til en rask godkjenning og implementering. Det framheves at EØS-midlene er viktig for å støtte et fritt og levende sivilsamfunn.

Når det gjelder brexit, understreker Rådet at det er viktig å ivareta EØS-avtalen, sikre videreføring av et velfungerende, homogent EØS og bevare integriteten i det indre marked. Den nære dialogen og kontinuerlig utveksling av informasjon bør opprettholdes og, dersom det er nødvendig, intensiveres i de siste stadiene av prosessen, står det i konklusjonene.

Sveits og mikrostatene
EUs samarbeid med Sveits pleier også å være en del av disse konklusjonene. Rådet skriver imidlertid at de vil komme tilbake med en egen statusrapport om Sveits tidlig i 2019. Dette skyldes nok at regjeringen i Bern forrige uke utsatte beslutningen om de skal godta EUs forslag til ny rammeavtale. Ifølge Reuters åpner EU for at Sveits får seks måneder på å gjennomføre en nasjonal høring og ta en beslutning.

Samarbeidet med de tre mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino omtales i Rådets konklusjoner, og det vises til at arbeidet med en avtale nå er inne i en avgjørende fase.

 

Ny handlingsplan for kunstig intelligens (AI)

Kommisjonen foreslår et tettere AI-samarbeid mellom EU-landene, Sveits og Norge. Alle land oppfordres til å utvikle en nasjonal strategi for kunstig intelligens innen midten av 2019. Det legges opp til felles tilgang på EU-nivå til offentlige data.

Europakommisjonen la 7. desember frem en samordnet plan for å fremme utvikling og bruk av kunstig intelligens i Europa, i form av en meddelelse. Handlingsplanen – som er utarbeidet i samarbeid med deltakerlandene, og bygger på AI-strategien som ble presentert i april 2018 – foreslår et tettere og mer effektivt samarbeid mellom Kommisjonen, EU-landene, Sveits og Norge innen fire områder: 

  • Økte investeringer blant annet gjennom offentlige-private partnerskap og nasjonale AI-strategier.
  • Tilgjengeliggjøring av data.
  • Utvikling av talenter, ferdigheter og livslang læring.
  • Sikre en kunstig intelligens som er etisk og ansvarlig.

Norge og Sveits er med i samarbeidet fordi EU har et langvarig forhold til EFTA-landene gjennom forskningsprogrammer, skriver Kommisjonen: «In both countries the development and use of AI has been a priority, and they have shown a great interest in participating in the coordinated plan. Norway has already signed the Declaration of Cooperation while Switzerland is in the process of doing so».

Handlingsplanen forutsetter felles samordning av investeringer på minst 20 milliarder euro i offentlige og private midler frem til utgangen av 2020, og mer enn 20 milliarder euro årlig det neste tiåret. Kommisjonen vil supplere investeringer på nasjonalt nivå med 1.5 milliarder euro frem til 2020, som er 70 prosent mer enn i perioden 2014-2017. Midlene skal blant annet brukes til å utvikle testanlegg for å utprøve AI-teknologi, som for eksempel grensekryssende automatiserte kjøretøy, eller utprøving av automatisk frakt. Testanleggene kan inkludere såkalte regulatoriske sandkasser på utvalgte områder.

Innenfor rammene av det neste langtidsbudsjettet (2021-2027) har EU foreslått å investere 7 milliarder euro i kunstig intelligens gjennom Horisont Europa og det nye programmet Digitalt Europa (DEP). EØS EFTA-landene har vært bekymret for at det i begge programmene ble lagt opp til at kun aktører fra EU-land kan delta i de delene av programmene som er knyttet til EUs «strategiske aktiver, interesser, uafhængighed eller sikkerhed». I Rådets vedtak til felles holdning for Horisont Europa er det foreslått en formulering om at begrensninger fra full deltakelse må være i samsvar med EØS-avtalen. For Digitalt Europa er det foreslått en tilsvarende formulering. (For ytterligere informasjon se informasjonspakken til Europautvalget 30. november).

Det globale kappløpet innen kunstig intelligens domineres av amerikanske og kinesiske teknologibedrifter, selv om Europa har en sterk grunnforskning på området. I Kommisjonens AI-strategi heter det at Europa skal bli ledende innen etisk ansvarlig teknologi, samtidig som forskere og utviklere får tilgang til noen av sine egne offentlige data. I handlingsplanen som nå er lagt frem, står det at EU vil øke innsatsen for å «identify public data sets to be made more openly reusable across the Union». Det foreslås blant annet å utvikle en felles helsedatabase for å forbedre diagnostering og behandling av kreft ved hjelp av kunstig intelligens. 

Ifølge handlingsplanen «oppfordres» deltakerlandene til å utvikle nasjonale IA-strategier innen midten av 2019, som skal beskrive investeringsnivå og gjennomføringstiltak. Handlingsplanen er ikke-bindende, og det er ingen sanksjoner hvis et deltakerland ikke utarbeider en nasjonal strategi. For øyeblikket er det kun Tyskland, Frankrike, Finland, Sverige og Storbritannia av EU-landene som har nasjonale AI-strategier, mens arbeid pågår i 13 medlemsland. Noen flere land, blant dem Danmark og Norge, har en bredere digitaliseringsstrategi, hvor kunstig intelligens inngår. 

«Vi trenger en plan og det må gå spesifikt på kunstig intelligens, ikke bare bredt på digitalisering», sa direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe, under Teknologitoppmøtet i Trondhjem tidligere i høst. «At «alle» andre har en slik egen plan for kunstig intelligens betyr ikke at vi skal ha det eller at det er riktig, men ja, det blir viktig å satse på kunstig intelligens», uttalte statsminister Erna Solberg i september. Direktør for Internett og nye medier i IKT Norge, Torgeir Waterhouse, mener statsministerens nei til en AI-strategi vitner om at regjeringen ikke har skjønt hva det handler om: «Man må utvikle en strategi for å kunne jobbe vellykket med alle de spørsmålene som kommer senere, være seg etiske problemstillinger, regulatoriske utfordringer, og hvordan Norge skal jobbe med AI opp mot andre land». I Teknologirådets rapport Kunstig intelligens – muligheter, utfordringer og en plan for Norge argumenteres det for at Norge trenger en strategi for kunstig intelligens som bør «adressere kompetanseutfordringen, behovet for data og en ansvarlig utvikling».

 

Mer åpenhet om pengebruk og lobbying

Konstitusjonskomiteen (AFCO) har vedtatt endringer i Europaparlamentets forretningsorden, som skal gi mer åpenhet om politikernes bruk av tildelte midler og kontakt med lobbyister.

«This set of revisions to Parliament's rulebook continues the step-by-step process of making parliament more effective, efficient and transparent. It has grown out of the first experience of the general revision of the rules adopted in December 2016», uttaler saksordfører Richard Corbett (S&D, Storbritannia) i pressemeldingen.

De nye reglene – som ble vedtatt med knapp margin, 11 mot 10 stemmer – innebærer blant annet at komitéledere og saksordførere må offentliggjøre på nettet alle møter de har med interessegrupper som omfattes av EUs lobbyregister (Transparency Register), mens alle representanter oppfordres til å gjøre det samme. Et annet forslag som ville pålagt representantene kun å møte registrerte interessegrupper ble nedstemt

I forslaget ligger også at de representantene som ønsker det kan offentliggjøre en revisoruttalelse på sine profilsider som viser at pengestøtten de får er brukt på korrekt vis. Alle europaparlamentarikere får i dag omlag 45 000 kroner skattefritt i måneden, som skal dekke kostnadene til representantenes EU-relaterte virksomhet på hjemmebane. Pengestøtten har vært omdiskutert, siden representantene med dagens ordning ikke må redegjøre for hvordan midlene brukes. Ifølge det nye forslaget skal representantene fortsatt ikke offentliggjøre kvitteringer, men de må spares for en eventuell senere granskning.

«Det här borde vara en självklarhet, och det är något som kommer betyda mycket i det långa loppet. Jag tror det kommer att vara väldigt bra för allmänhetens förtroende, eftersom sättet som de allmänna uppgifterna sköts idag undergräver förtroendet för hela parlamentet, sier europaparlamentariker Max Andersson (De grønne, Sverige).

Komiteen vedtok også nye standarder for korrekt oppførsel, som tilsier at representantene må avstå fra «feilaktig oppførsel», «støtende språk» og enhver form for psykologisk og seksuell trakassering. Alvorlige brudd på reglene kan føre til sanksjoner. De nye reglene omfatter også vilkår for borgere som ønsker å etterprøve om europeiske politiske partier og stiftelser tilfredsstiller de nødvendige kravene, samt tiltak knyttet til den parlamentariske prosessen, blant annet interpellasjoner og konsultasjoner om konfidensiell informasjon.

Europaparlamentet skal stemme over forslaget i plenum i januar. De vedtatte endringene vil tre i kraft den første dagen i den neste møteperioden etter vedtaket, med unntak av noen bestemmelser som først trer i kraft etter parlamentsvalget i 2019.

 

Transfett: forbudt i Norge – nå også i EU?

Norge og flere EU-land har innført nasjonale regler for å begrense bruk av transfett. Nå skal dette reguleres på EU-nivå. Forslaget ligger nært opp til det norske forbudet, men er kun rettet mot matvarer som selges direkte til forbrukere.

Både WHO og EFSA (EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet) anbefaler at inntak av transfettsyrere skal være så lavt som mulig. Et høyt inntak øker risikoen for hjertesykdommer. Danmark var først ute med å utfordre EU, ved at de allerede i 2003 innførte et nasjonalt forbud mot å ha høyere innhold enn 2 gram industrielt fremstilt transfett per 100 gram fett. Norge innførte et lignende forbud i 2014.

Arbeidet i EU har tatt lang tid. Krav om merking av hvor mye transfett en matvare inneholder ble ikke regulert gjennom matinformasjonsforordningen. I stedet ble Europakommisjonen pålagt å legge fram en rapport om hvordan man kan begrense mengden transfett. I rapporten, som ble lagt fram i 2015, varslet Kommisjonen at den ville innføre regler på EU-nivå.

Forslaget til EU-regler ble vedtatt forrige uke i Kommisjonens faste komité for planter, dyr, mat og fôr, SCPAFF. Det settes også her en grense på 2 gram transfett per 100 gram fett. Vedtaket skal nå til godkjenning i Rådet og Europaparlamentet. Saken behandles etter «den gamle komotologiprosedyren», noe som betyr at institusjonene har tre måneder på å uttale seg. Endringene er hjemlet i berikingsforordningen (1925/2006), som er tatt inn i EØS-avtalen.

Ifølge et notat fra den danske regjeringen til Folketingets Europaudvalg, påpekes det at forslaget fra Kommisjonen ikke er helt i overensstemmelse med de danske reglene. EU-reglene omfatter kun matvarer som selges direkte til forbrukerne. Derimot er matvareindustrien som selger ingredienser til for eksempel bakerier eller restauranter ikke underlagt reglene. Dette mener den danske regjeringen svekker forbrukerbeskyttelsen i Danmark. Det vises til at det vil være vanskelig for blant andre bakerier å overholde reglene hvis de ikke som et minimum får informasjon om innholdet i de ingrediensene som brukes.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) ønsker vedtaket velkommen, men mener det tar for lang tid før reglene trer i kraft (april 2021). De påpekte at Danmark kan vise til god helseeffekt og liten innvirkning på næringen, og at overgangsperioden er for lang.

 

Energimarkedet: første retningslinjer på høring

I debatten i Stortinget om tredje energimarkedspakke og ACER var nettkoder og retningslinjer ett av temaene. Nå er den første retningslinjen på høring. Høringsnotatet omtaler prosedyrer for innlemmelse i EØS-avtalen, lovendring og myndighetsoverføring.

Den første av i alt åtte vedtatte retningslinjer og nettkoder, som er vedtatt som en del av tredje energimarkedspakke, er på norsk høring. I følge høringsnotatet fra Olje- og energidepartementet regulerer disse rettsaktene områder som tidligere har blitt regulert på nasjonalt nivå. De vil påvirke blant andre kraftprodusenter, nettselskaper, kraftbørser og forbrukere. Regelverket skal bidra til en mer harmonisert praksis mellom landene, og gi norske aktører like vilkår som de andre aktørene i Europa, står det i notatet.

Siden det er første gang Norge skal gjennomføre denne typen retningslinjer og nettkoder, omtaler høringsnotatet også prosedyrene for innlemmelse i EØS-avtalen. Det tas sikte på at de skal vedtas etter den ordinære prosedyren i EØS-komiteen. Det betyr at Europautvalget vil bli konsultert på forhånd, og at eventuelle lovendringer behandles av Stortinget. Selve retningslinjene og nettkodene gjennomføres som norsk forskrift «som de er».

Høringen gjelder kommisjonsforordning 2015/1222 om retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM). Den er hjemlet i forordningen om grensekryssende krafthandel, som ble vedtatt som en del av den tredje energimarkedspakken. Formålet er å fastsette rammer for framtidige vedtak av vilkår og metoder på to områder: sammenkobling av europeiske kraftmarkeder, og tildeling av kapasitet for overføring av kraft mellom ulike områder. Den regulerer handel med kraft dagen før (day-ahead) og kontinuerlig (intradag), og pålegger landene å tilrettelegge for konkurranse mellom flere kraftbørser.

CACM-forordningens artikkel 9 var sentral i diskusjonen om myndighetsoverføring til EUs energiregulatorbyrå ACER, siden ACER får myndighet til å fatte bindende vedtak. Det skjer dersom de nasjonale reguleringsmyndighetene ikke blir enige om de vilkår og metoder som skal utarbeides i tilknytning til denne forordningen. Det kan også skje dersom reguleringsmyndighetene i fellesskap ber ACER om å ta en beslutning. I høringsnotatet vises det til at det, i tråd med EØS-tilpasningen i tredje energimarkedspakken, vil være EFTAs overvåkingsorgan ESA som fatter vedtak rettet mot Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), etter utkast fra ACER. Myndighetsoverføringen vil være «lite inngripende», ifølge høringsnotatet. (Justisdepartementets lovavdeling utarbeidet i februar 2017 en egen tolkningsuttalelse om de konstitusjonelle spørsmålene knyttet til artikkel 9 og 82 i CACM-forordningen).

Norge er for tiden i dialog med EU om tilpasningstekster. CACM-forordningen vil også kreve lovendring, blant annet for at flere kraftbørser kan operere i det norske budområdet. Høringsfristen er 22. februar 2019.

For tiden foregår det også en høring om de forskriftsendringene som er nødvendige for å gjennomføre tredje energimarkedspakke i Norge. Fristen er 20. desember. Nyhetsbrevet Montel skriver 31. oktober at RME, den uavhengige enheten i NVE, er et sentralt tema i høringen. Kompetansen ble snevret noe inn gjennom Stortingets behandling av saken. Spørsmålet er om RME vil være tilstrekkelig uavhengig av de øvrige myndighetene til å oppfylle kravene i tredjepakken. Montel skriver at dette er noe som kan bli vurdert av EFTAs overvåkingsorgan ESA, enten ved at ESA åpner en egen sak, eller som følge av at noen klager inn saken til ESA. Energi Norge skriver i en pressemelding 7. november at: «Det blir viktig for fornybarnæringen at den norske reguleringsmyndigheten i all hovedsak innehar tilsvarende kompetanse og mandater som de myndighetene i andre land, hvis ikke frykter vi at Norge ikke vil klare å ivareta næringens interesser i Europa».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Tax Policies in the European Union : 2018 Survey – notat fra Europakommisjonen: «an indicator-based analysis of the design and performance of the tax systems in the EU. New developments in this year's edition include a summary of important business taxation reforms in third countries, an analysis on taxation as an environmental policy instrument, a focus on the implications of new forms of work for labour taxation, the influence of the overall tax mix on progressivity, and the Commission’s proposal for the taxation of the digital economy».

Manifesto for the democratisation of Europe– Den franske økonomen Thomas Piketty og andre akademikere og politikere har underskrevet et manifest hvor de blant annet går inn for et nytt uavhengig EU-organ. Det skal ha et eget budsjett, hvor inntektene skal komme fra EU-skatter på store selskaper, formue, høye inntekter og klimakvoter, og som skal brukes til blant annet grønn omstilling, forskning og for å ta imot flyktninger.

Utfordringer i kø for Europas asylpolitikk – artikkel i Stat & styring 4/2018, av Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet: «Man skal være ganske optimistisk for å tro at Europa klarer å skape en flyktning- og migrasjonspolitikk som kan skape ro på eget kontinent. Til det er motsetningene for sterke og kompleksiteten i utfordringene for store. Men det er mulig å håndtere situasjonen bedre enn i dag».

Svalbardtraktaten i fiskevernsonen ved Svalbard : Noen utviklingstrekk i Høyesteretts praksis – artikkel i Lov og rett 10/2018, av Irene Dahl: «Artikkelen analyserer hvordan Høyesterett har forholdt seg til spørsmålet om traktatens anvendelse i fiskevernsonen, og hvordan retten har tolket innholdet i likebehandlingsprinsippet». Kapittel 5 omhandler snøkrabbesaken.

Lobbyists in Brussels : Who’s meeting whom? – interaktiv framstilling fra Politico.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit, EØS og Norge – artikkel i Lov og rett 10/2018, skrevet av Christophe Hillion, Tarjei Bekkedal og Mads Andenæs: «I artikkelen hevder vi at deler av utmeldelsesavtalen er EØS-relevant og må inkorporeres i EØS-avtalen på samme måte som annen EU-lovgivning. Dersom EØS-borgere ikke sikres samme materielle vern av opptjente rettigheter som EU-borgere i Storbritannia, eller like effektive håndhevingsmekanismer, vil det krenke EØS-prinsippene om homogenitet og ikke-diskriminering. EU-«pillaren» og EFTA-«pillaren» i EØS må samarbeide om å utforme en utmeldelsesordning som skal gjelde for hele EØS-området».

Take it from a Norwegian MP : we don’t want Britain in the EEA – innlegg i The Guardian 7. desember, av Heidi Nordby Lunde (H): «The UK seems to be considering joining our Efta family as a temporary solution – Norway for now – until it gets a better deal. It really surprises me that anyone would think Norwegians would find that appealing. It would be like inviting the rowdy uncle to a Christmas party, spiking the drinks and hoping that things go well. They would not. Norway will, of course, be looking for a long-term partnership with the UK after the divorce from the EU, but we’re not interested in being the rebound girl while you look for better options».

Entering into the EEA would mean accepting certain obligations – artikkel i Financial Times 6. desember, av Ole Erik Almlid (NHO): «If any EEA/European Free Trade Association states do not fulfil their obligations, parts of the agreement may be suspended. And the other Efta states, like Norway, would suffer. That’s why we suggest that Britain should have a separate EEA agreement, a third pillar. It could be a blueprint of the existing agreement and therefore an off-the-shelf solution acceptable to the EU».

Brexit : The endgame? [What Think Tanks are thinking] – fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «This note offers links to reports and commentaries from some major international think-tanks and research institutes on Brexit negotiations and related issues».

Rapport fra komité i House of Commons om utmeldelsesavtalen og den politiske erklæringen – fra The Committee on Exiting the European Union. Rapporten, som ble vedtatt enstemmig, «says that the Prime Minister’s deal fails to offer sufficient clarity or certainty for the future of the UK».

Exiting the EU: publication of Legal Advice – den britiske regjeringen har publisert det juridiske 6-siders notatet fra regjeringsadvokat Geoffrey Cox.

Fisheries Management in the UK – Briefing, House of Commons Library: «The UK is in the process of negotiating its exit from the EU, and as part of that the Common Fisheries Policy (CFP). This paper provides an overview of how fisheries are currently managed in the UK within the CFP».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 12.12.2018 09:52

Motta EU/EØS-nytt

: