Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

PESCO - uenighet om betingelsene for ikke-EU-land

Deltakelse i EUs permanente strukturerte forsvarssamarbeid (PESCO) diskuteres i Norge. Det er bred enighet blant EU-landene om at det skal åpnes for tredjeland, men det er stor uenighet om betingelsene for deltakelse.

«Regjeringen vil også vurdere mulig deltakelse i prosjekter av særlig interesse innenfor det strukturerte forsvarssamarbeidet Pesco», sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i den europapolitiske redegjørelsen i Stortinget i mai. De 25 EU-land som etablerte PESCO i desember i fjor, har allerede vedtatt 17 prosjekter og 33 er foreslått. Ifølge Euractiv er det nå bred enighet om at tredjeland skal kunne delta i enkelte av prosjektene. Det er spesielt deltakelse fra USA og Storbritannia som blir problematisert i Euractiv-artikkelen.

Det er de store landene (Frankrike, Spania, Tyskland og Italia) som er mest kritiske. De viser til at det er viktig for EU å nå målet om strategisk uavhengighet, og at det er andre fora hvor tredjeland kan samarbeide. Proteksjonisme blir også framhevet som en grunn, hvor land med en stor forsvarsindustri, særlig Frankrike, ønsker å begrense britisk og amerikansk markedsadgang.

En blokk på 13 land, ledet av Nederland, har en mer inklusiv holdning, og mener det vil gi merverdi. Uten deltakelse fra USA og Storbritannia vil EU gå glipp av viktig ekspertise og informasjon.

Det arbeides for tiden med å komme fram til et kompromiss for hvilke betingelser som skal gjelde for tredjelands deltakelse. Målet er at disse skal vedtas allerede i november. Ifølge Politico, som har fått tilgang til et sammendrag av de foreslåtte betingelsene, så skal deltakelse avgjøres fra sak-til-sak. Det vil være opp til de EU-landene som deltar i prosjektet å bestemme hvilke tredjeland som skal inviteres, om noen. Beslutningen må være enstemmig, og landene må møte de generelle betingelsene.

Ifølge notatet Politico har fått tilgang, må deltakelse fra tredjeland ikke føre til «dependencies that would potentially hamper or block the (joint) usability or operational deployment of the capability developed in an individual project». Deltakelse må også gi en betydelig merverdi, og landene må bidra med kompetanse og ressurser. Landene skal også dele EUs verdier, noe som omtales som en åpning for å avvise Tyrkia.

En annen sak hvor norsk deltakelse også diskuteres, er EUs nye permanente forsvarsfond. I juni la Europakommisjonen fram et forslag til en forordning hvor det anbefales at fondet skal være åpent for EFTA- og EØS-landene. Utenriksminister Eriksen Søreide sa i Europautvalget 20. september at: «Norsk deltakelse i forsvarsfondet vil kunne være viktig for norsk forsvar, forsvarsforskning og forsvarsindustri. Samtidig vil norsk deltakelse ha en betydelig inngangspris, og kostnadene bestemmes etter EØS-avtalens § 82 første ledd. Det vil også, som vi vet, ha en kostnad å ikke delta. Norske interesser og norske aktørers reelle muligheter i programmet må derfor vurderes før regjeringa forplikter seg til deltakelse».

 

E-publikasjoner får redusert moms

EUs finansministre er enige om å tillate nedsatt moms for e-bøker og andre elektroniske publikasjoner. Reglene vil gjelde midlertidig, inntil Kommisjonens overordnede forslag om mer fleksible momsregler er vedtatt.

Kompromissforslaget som EUs finansministre ble enige om på rådsmøtet 2. oktober gir medlemslandene mulighet til å innføre lavere moms, helt ned til null prosent, for digitale bøker, aviser og tidsskrifter, og dermed likestille reglene med de som gjelder for trykte publikasjoner. Så langt vi kan se gjelder de nye reglene kun for elektroniske parrallellutgaver av trykte publikasjoner.

Direktivforslaget ble opprinnelig lagt frem av Kommisjonen i desember 2016, og fikk bred støtte fra Europaparlamentet i en ikke-bindende resolusjon 1. juni 2017. Alle skattevedtak i EU krever enstemmighet i Rådet, og en uenighet mellom Frankrike og Tsjekkia har lenge blokkert en løsning. Frankrike er blant landene som har presset på for å få gjennom initiativet, mens Tsjekkia har ønsket støtte for et annet momsforslag, som også ble vedtatt på rådsmøtet, en såkalt «reverse charge»-mekanisme som skal forhindre momssvindel. Medlemslandene ble også enige om fire «quick fixes», midlertidige forbedringer av dagens momsregelverk.

Norge innførte nullmoms for digitale nyhetstjenester i mars 2016, men EU går nå lenger og tillater i prinsippet nullmoms også for tidsskrifter og bøker i digital form. «En svært god nyhet for journalistikken og det frie ord. Nå må Norge følge etter EU», sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening.

«This agreement bodes well for upcoming discussions on the Commission's latest proposal to ensure that Member States have more flexibility to set VAT rates as they see fit» skriver Kommisjonen i en pressemelding.

Dagens momsregler i EU tilsier at medlemslandene bare kan innføre redusert momssats på enkelte navngitte varer, og hvert lands liste med unntak må godkjennes av samtlige medlemsland. Kommisjonens overordnede forslag til nytt regelverk for mer fleksible momsregler ble lagt frem i januar. Her foreslås det at medlemslandene skal kunne innføre nedsatt moms på enkelte varer og tjenester, helt ned til null prosent, så lenge den gjennomsnittlige momssatsen er på 12 prosent. Noen varegrupper, som våpen, ammunisjon, alkoholholdige drikker og tobakk, skal ikke kunne få lavere momssats. Direktivforslaget var oppe til debatt i Europaparlamentet denne uken, og et vedtak er ventet i dag.

Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men EØS-avtalen pålegger Norge å gjennomføre samme regelverk som EU med hensyn til de fire friheter. Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at den «tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter». Klassekampen skriver at Finansdepartementet ønsker at et slikt momsfritak skal avgrenses til kun å omfatte elektroniske parallellutgaver. Administrerende direktør Jan M. Moberg i Teknisk Ukeblad sier til avisen at dette vil virke mot sin hensikt: «Dersom dette blir resultatet, vil det bare styrke trykte medier som også sender ut en digital versjon av avisa. Det er ikke dette vi har bedt om, og det er ikke dette vi trenger i framtida».

 

Halalkjøtt kan merkes som økologisk produkt

Produkter laget av rituelt slaktede dyr som ikke har blitt bedøvet først, kan fortsatt merkes som økologisk kjøtt i henhold til EUs standarder. Dette fremgår av Generaladvokatens forslag til avgjørelse i en sak hvor også Norge har hatt skriftlig innlegg.

Saken (C-497/17) gjelder tolkning av økologiforordningen og avlivingsforordningen. Konkret er spørsmålet hvorvidt forordningen tillater økologimerking av kjøtt når dyrene er slaktet uten bedøvelse, noe som er foreskrevet etter visse religiøse ritualer. Bakgrunnen for saken er at en fransk dyreverngruppe i 2012 påklaget bruken av et «økologisk landbruk»-merke på halal-kjøtt.

Flere land, deriblant Norge, mener at økt dyrevelferd og reduksjon i dyrs lidelse er en verdi i allmennhetens interesse, jf. også artikkel 13 i Lisboatraktaten. Slakting uten bedøvelse bør av den grunn unngås. I tillegg kan slik slakting utgjøre et brudd på prinsippet om forbrukeres tillit til organiske produkter.

Generaladvokaten påpeker i sitt forslag til avgjørelse at den relevante lovgivningen sier forholdsvis lite om de standarder som gjelder for slakting av dyr. Lovgivningen forbyr heller ikke slakting uten bedøvelse, da det bare kreves at dyrets lidelse under slakting skal holdes på et minimum. Selv om slakting etter bedøvelse er etablert som en regel i lovgivningen, er det gitt unntak for rituell slakting av dyr uten bedøvelse under forhold som sikrer at lidelsene til dyrene blir begrenset.

Mot denne bakgrunn mener generaladvokaten at det å konkludere med at rituell slakting er uforenlig med økologimerking, vil innebære å tolke inn en betingelse i regelverket som det ikke er grunnlag for. Videre ville en slik tolkning innebære at forbrukere av kosher- og halalprodukter nektes muligheten til å dra nytte av de garantier som økologimerkingen innebærer hva gjelder kvalitet og mattrygghet.

Generaladvokatens forslag til avgjørelse er ikke bindende for EU-domstolen, men domstolen tar forslaget til følge i de fleste tilfeller.

 

Urimelig handelspraksis – skal store aktører omfattes?

Europaparlamentet mener Europakommisjonens forslag ikke er ambisiøst nok: alle leverandører må omfattes av direktivet om urimelig handelspraksis i verdikjeden for mat, ikke bare små leverandører og bønder. Rådet på sin side støtter Kommisjonen.

Denne uken vedtok både Parlamentets landbrukskomite (AGRI) og Rådets spesialkomite for landbruk (SCA) sine posisjoner. De står langt fra hverandre i spørsmålet om direktivets virkeområde: skal det kun gjelde små leverandører (bønder og SMBer) og store kjøpere (ikke SMBer), eller skal det omfatte alle aktørene?

Saken gjelder Kommisjonens forslag til direktiv om urimelig handelspraksis i matkjeden som ble lagt fram i april i år. Formålet er å beskytte bønder og små leverandører, ved å innføre minimumskrav og økt håndheving. EU-landene (SCA) støtter  Kommisjonens avgrensning, og understreker at en minimumsharmonisering åpner for at land kan ha strengere regler. Et stort flertall i Parlamentets AGRI-komite går imidlertid inn for at direktivet skal utvides til å gjelde alle aktørene i næringsmiddelkjeden, uansett størrelse. Denne betydelige utvidelsen har også fått støtte fra de andre komiteene som har behandlet forslaget: indre marked (IMCO), miljø (ENVI) og utvikling (DEVE).

Neste steg er et formelt vedtak i Rådet av den felles posisjonen, og en behandling i plenum i Parlamentet 22. oktober. Dette vil være utgangspunktet for trilogforhandlinger om den endelige teksten.

Kommisjonens forslag er hjemlet i landbrukspolitikken, og er ikke merket som EØS-relevant. Kommisjonen advarte, i et møte i AGRI-komiteen noen dager før avstemningen, om at utvidelse av direktivets virkeområde kan føre til at hjemmel må endres.

EUs matindustri har arbeidet for en utvidelse av direktivets virkeområde. «What is unfair is unfair, no matter who you are», står det i en felles pressemelding. Ifølge Politico vil en slik endring innebærer at også store selskaper som Nestlé og Unilever skal kunne bruke direktivet til å bekjempe påstått urimelig handelspraksis fra supermarkeder.

Kommisjonene foreslår å forby de mest skadelige formene for urimelig handelspraksis: forsinket betaling for lite holdbar mat, annullering av bestillinger i siste øyeblikk, ensidige endringer av kontrakter, og krav om at leverandører skal betale for usolgte varer. AGRI vedtok endringer og utvidelser til denne listen. Den viktigste utvidelsen er at matprodusenter skal ha rett til å be om en skriftlig avtale. I tillegg understreker komiteen at leveringsbetingelse aldri må være et resultat av leverandørens økonomiske avhengighet av kjøperen. De insisterer også på at kjøperen ikke skal selge produkter under kjøpesummen, med mindre det er forhåndsavtalt, og deretter be leverandøren om å dekke utgiften. «In this battle of David versus Goliath, we are arming the weakest in the food supply chain to ensure fairness, healthier food and social rights», sier saksordfører Paolo De Castro (S&D, Italia).

Komiteene i Parlamentet og Rådet  er enige om to viktige endringer av Kommisjonens forslag. Direktivet skal også omfatte andre landbruksprodukter enn mat, og det skal være mulig for leverandører å levere en klage i det EU-landet hvor de er etablert.  AGRI går også inn for at det er det nasjonale tilsynet som skal behandle klagen og pålegge sanksjoner.

Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget har minst 20 EU-land allerede innført nasjonal lovgivning på området. Blant landene som ikke har et spesifikt regelverk er de nordiske landene, sammen med BeneLux-landene, Estland og Malta. I mai i år vedtok et enstemmig Storting et forslag om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer. Regjeringen ble bedt om snarest mulig å legge fram forslag til lov om god handelsskikk, med tilsyn som har selvstendig beslutningskompetanse. I tillegg skal regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende, blant annet forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører.

 

Usikkerhet om nye regler for alkoholmerking

Europakommisjonen er ikke fornøyd med bransjens selvregulering, men tror ikke de rekker å legge fram et lovforslag om innholdsmerking av alkoholholdige produkter i denne mandatperioden.

«We are exploring ways to have a quick fix solution during our mandate […] to have at least calories on the label», uttalte en talsperson til Euractiv 26. september, men tviler på at det er mulig. Det vises til at det tar 6-7 måneder å utarbeide et forslag, og at et forslag i denne mandatperioden derfor kan være vanskelig å få til.

Alkohol er unntatt fra EU-forordningen om matvareinformasjon. Det stilles derfor ikke generelle krav til en ingrediensliste og næringsdeklarasjon. I mars 2017 la Kommisjonen fram en rapport om obligatorisk merking av alkoholholdige drikkevarer, hvor produsentene fikk ett år til å komme fram til en frivillig bransjestandard. I mars i år ble forslaget lagt fram. I bransjestandarden legges det vekt på fleksibilitet. Det skal være opp til produsentene om merkingen skal være på etiketten eller online. Øl, vin og spritbransjene kom ikke til enighet om hvordan koloriinnhold skal merkes: per 100 ml eller per porsjon (glass). Forslaget er til vurdering i Kommisjonen.

EU-kommissær Vytenis Andriukaitis sa i juni at han ikke var fornøyd med bransjens forslag: «it is not consistent and does not address some issues related to information for consumers: consumers should be fully informed». I juli sendte 16 EU-parlamentarikere (S&D, EPP og De Grønne) et brev til Kommisjonen, hvor de understreker at selvreguleringen ikke er tilstrekkelig, og at alkoholholdige drikker bør reguleres gjennom matinformasjonsforordningen.

Stortinget ba regjeringen i 2015 om å utrede hvilke konsekvenser det vil ha for EØS-avtalen å innføre nasjonale krav om alkoholmerking. I budsjettproposisjonen for 2018 viser regjeringen til EUs arbeid med en bransjestandard, og at Norge jobber for å oppheve unntaket.

Actis, en paraply for norske organisasjoner som jobber med rusfeltet, mener alkoholbransjens forslag til selvregulering ikke er bra nok. «Vi kan ikke kaste bort mer tid, nå må regjeringen ta ansvar og innføre tydelige merkekrav i Norge», sier generalsekretær Per Gunnar Dahl til NTB i mars i år. Actis ønsker også helseadvarsler på alkoholvarer. Kommisjonen vurderer for tiden en irsk lov som innfører kreftadvarsel på alkohol solgt i Irland. EU-kommissær Andriukaitis skriver i et svar til den irske europaparlamentarikeren Lynn Boylan, at advarsler på etiketter kan være en viktig del av en nasjonal folkehelsepolitikk for å redusere alkoholrelatert skade. Han henviser til avgjørelser i EU-domstolen om at de nasjonale myndighetene må gi nødvendige bevis for effekten av tiltakene, og det må gjennomføres slik at det ikke skaper unødvendige hindre for handel mellom landene. Når det gjelder størrelsen på advarselen, så må den begrenses for å sikre at man unngår uforholdsmessige byrder for blant annet små bryggerier.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU-byråene, Grunnloven og EØS-avtalens bærekraft – artikkel i Tidsskrift for forretningsjus 1/2018 av Halvard Haukeland Fredriksen: «Tiden er nå overmoden for å ta Europautredningens oppfordring til følge. Innenfor rammene av EØS-avtalen bør uavhengige EU-organer – EU-byråene og EU-domstolen – betraktes som felles EØS-organer som Stortinget med kvalifisert flertall kan beslutte å overføre myndighet til. Stortinget bør enten avklare at medlemskapskriteriet i Grunnloven § 115 allerede i dag skal fortolkes slik, eller ta initiativ til å få endret Grunnloven på dette punkt».

Beføjelser og grænser for magten i EU’s og EØS’s institutioner – artikkel i Lov og rett 7/2018 av Stefán Már Stefánsson: «artiklen belyser de virkemidler som EU-retten og specielt dens institutioner har for at sikre at medlemsstaterne opfylder deres retslige forpligtelser. Artiklen fokuserer dog samtidigt på medlemsstaternes muligheder til at kontrollere at EU’s institutioner ikke overskrider deres magtbeføjelser. Tilsvarende problemer behandles i EØS-sammenhæng».

Internasjonalisering, sakskompleksitet og arbeidsmengde i Norges Høyesterett – artikkel i Lov og rett 7/2018, av Petter Kristiansen Arnesen, Henrik Litleré Bentsen og Gunnar Grenstad: «Politikere og jurister er bekymret for hvordan internasjonalisering av retten og en voksende portefølje av komplekse saker utfordrer domstolenes kapasitet og organisering. I artikkelen har vi kikket under panseret på Høyesterett og forklart hvordan sakskompleksitet påvirker arbeidsmengden i domstolen».

Møte i den parlamentariske granskingsgruppa for Europol – innberetning fra Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

EU, Kina og handelskrigen – NUPI-seminar 12. oktober: «Her skal Maria Åsenius presentere EUs analyse og tilnærming i politikken for handel, investeringer og patentbeskyttelse (IPR) knyttet til Kina. Åsenius jobber som Head of Cabinet for EU Trade Commissioner Cecilia Malmström».

Fjerning av «350-kronersgrensen» for import til Norge : virkninger på sysselsetting og inntekter til staten – rapport fra Menon Economics, skrevet på oppdrag fra Virke Handel, Handel og kontor i Norge, NHO Service og Handel, NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

EUs arbeidsmarkedsbyrå : LOs innspill – innspill til myndighetene, vedtatt av LOs sekretariat 1. oktober.

Opphavsrett: første «4-kolonne-dokument» – Europaparlamentets vedtak 12. september om nye EU-regler for digital opphavsrett har fått mye oppmerksomhet. 2. oktober startet trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet for å forsøke å finne fram til et kompromiss med sikte på formelt vedtak. «4-kolonne-dokumentet» inneholder posisjonene til de tre institusjonen + en åpen kolonne hvor kompromissteksten skal fylles inn.

EU asylum, borders and external cooperation on migration : recent developments – In-depth Analysis fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS).

Comparing price levels : why are the EFTA States so expensive? – artikkel fra EFTA-sekretariatet.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit Unknowns (update) – Briefing Paper fra House of Commons Library: «What do we still not know about the Brexit process or the withdrawal agreement with the EU that is currently being negotiated? This paper looks at some of the main unknowns».

Brexit and chemicals regulation (REACH) – Briefing Paper fra House of Commons Library.

UK entering into negotiations with the EFTA States (Iceland, Liechtenstein, Norway and Switzerland) :  non-objection : decision to use the written procedure – Rådet offentligjorde forrige uke dette notatet som er datert 24. juli 2018. Notatet omtaler en henvendelse fra Storbritannia om å starte formelle brexitforhandlinger med de fire EFTA-landene. Rådet har godkjent forhandlingene.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 03.10.2018 10:53

Motta EU/EØS-nytt

: