Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Prosedyreforordningen: Norge ber ESA om klargjøring

Nærings- og fiskeridepartementet ber EFTAs overvåkningsorgan ESA om å bekrefte at ESA vil følge Kommisjonens linje vedrørende de fullmakter de har etter prosedyreforordningen for statsstøtte. ESA bekrefter dette.

30. oktober sendte Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) et brev til ESA for å få klarlagt hvor omfattende den fremtidige anvendelsen av ESAs fullmakter blir i den nye prosedyreforordningen. Forordningen har vært omdiskutert fordi den overfører myndighet til ESA som kan sees på som mer enn «lite inngripende», og innlemmelsen av forordningen kan dermed kreve et vedtak i Stortinget etter Grunnlovens § 115.

Prosedyreforordningen omhandler håndheving av statsstøttereglene. En endring av den opprinnelige forordningen fra 1999 ble vedtatt i EU i 2013 (Rådsforordning 734/2013), og ble i 2015 erstattet av en ny forordning (Rådsforordning 2015/1589). Hovedformålet med den nye prosedyreforordningen er å bidra til en mer effektiv håndhevelse av statsstøtteregelverket.

Verken endringene fra 2013 eller den nye forordningen fra 2015 er tatt inn i EØS-avtalen, især på grunn av de utvidede fullmaktene ESA gjennom forordningen får til å innhente og håndheve rett til informasjon fra private.

I brevet skriver departementet at man er positiv til en mer effektiv håndhevelse av statsstøttereglene, samtidig som man ønsker å få en bekreftelse fra ESA om at overvåkningsorganet vil legge seg på samme restriktive linje som Kommisjonen hva gjelder den formelle statsstøtterettslige undersøkelsesmekanismen som forordningen introduserer:

«The Ministry presupposes that the Authority will use its new investigative powers in the same limited way as the Commission, i.e. after the initiation of the formal investigation procedure in complex cases, and not in local cases («big on big, small on small»)[…]»

ESA svarte departementet ved brev 31. oktober 2019. Etter ESAs syn er det viktigste praktiske aspektet ved prosedyreforordningen at overvåkningsorganet vil ha større rom for å avvise klager fra aktører som ikke har rettslig interesse. Der Kommisjonen har mulighet til å velge hvilke saker de ønsker å forfølge, er ESA etter gjeldende EØS-regelverk rettslig forpliktet til å behandle alle statsstøttesaker de får på sitt bord. Ifølge overvåkningsorganets egne estimater, kunne omkring 40 prosent av klagene de har mottatt siden forordningen ble vedtatt i EU og til i dag, blitt avvist etter det nye regelverket. Følgelig vil innlemmelse av forordningen medføre at ESA vil behandle færre statsstøttesaker, herunder større og ressurskrevende saker for både ESA og myndigheter. ESA fremholder at forpliktelsen til å bruke mye ressurser på klager som uansett ikke vil føre fram, «effectively hinders ESA in fully realising the objective of «big on big, small on small» som er Kommisjonens linje.

Ankerpunktet fra norsk side vedrørende innlemmelse av forordningen har primært dreid seg om at ESA derved får mulighet til å innhente informasjon fra private aktører, samt fullmakt til å håndheve brudd på opplysningsplikten gjennom overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.  Justisdepartementets lovavdeling konkluderte i 2014 med at en innlemmelse ville kunne kreve bruk av Grunnloven § 115 (tidligere § 93) når forordningen skal vedtas i Stortinget. Årsaken er blant annet at det ikke dreier seg om en sektorspesifikk regulering, men håndheving av et sentralt, sektorovergripende regelverk (se også  informasjonspakken til europautvalgsmøtet 14. mars 2019, utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon).

ESA bekrefter at fullmaktene forordningen gir, vil kunne bli anvendt i fremtiden. Samtidig hevdes det at disse trolig ikke vil bli brukt i særlig stor grad. ESA sammenligner forordningen med konkurranseregelverket, og finner at man aldri har bøtelagt selskaper for ikke å gi ut informasjon. I tillegg foreligger det strenge vilkår for å ta i bruk fullmaktene, noe som i praksis innebærer at ESA først vil henvende seg til nasjonale myndigheter.

ESA viser videre til at Kommisjonen kun har benyttet seg av de utvidede fullmaktene i et begrenset antall saker siden forordningen trådte i kraft i EU i 2014, og da først og fremst i skattesaker som i sin natur er komplekse og som involverer store, multinasjonale selskaper. Kommisjonen har ennå ikke ilagt selskaper bøter for mangel på informasjon.

 

EØS-framdriftsrapport: etterslep og utestående rettsakter

600 rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen hittil i år. Det er en økning på 60 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det viser den halvårlige framdriftsrapporten om EØS-samarbeidet, publisert i forkant av neste ukes møte i EØS-rådet.

EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet. Her møter utenriksministrene fra Norge, Island og Liechtenstein sine politiske kolleger i EU (fra EU-formannskapet og EUs utenrikstjeneste). Møtene holdes to ganger i året, og neste møte finner sted 19. november. I forkant av EØS-rådsmøtene publiseres det en framdriftsrapport og referatet fra det forrige EØS-rådsmøtet. EU har også publisert et utkast til konklusjoner som skal vedtas på møtet neste uke og dagsorden for møtet.

Framdriftsrapporten viser at:

  • det så langt i 2019 er tatt inn ca. 600 rettsakter i EØS-avtalen. Det er en økning på 60 prosent sammenlignet med samme periode i 2018.
  • det såkalte etterslepet er nå på 431 rettsakter, en nedgang på 30 prosent sammenlignet med november 2018.
  • for 23 av beslutningene i EØS-komiteen, venter man fortsatt på en bekreftelse på at nasjonale parlament har gitt sitt samtykke. Dette er fem flere enn i mai 2019. Den nye klimaavtalen med EU, som ble tatt inn i EØS-avtalen 25. oktober i år, ble tatt med forbehold om samtykke fra Alltinget på Island. Stortingets samtykke ble gitt i forkant. Avtalen kan ikke tre i kraft før Alltinget har godkjent den.

Nedgangen i etterslepet skyldes i hovedsak at mange rettsakter på finansområdet har blitt tatt inn i EØS-avtalen. Det meste av dette er detaljert og utfyllende regelverk. I rapporten listes viktige rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen siden møtet i EØS-rådet i mai i år. Her finner man blant annet: betalingstjenestedirektivet, ny kontrollforordning (matkjeden), EUs ordning for sivil beredskap (rescEU), markedsmisbruksforordningen og LULUCF-forordningen (skog).

Rapporten lister også opp viktige utestående rettsakter, som man ønsker en rask løsning på: regler for klasseselskap og inspeksjon av skip, telecom-pakken fra 2009, tredje postdirektiv, fjerde jernbanepakke, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, tobakksdirektivet og regelverket om genmodifisert mat og fôr (fra 2003/2004). De to siste var ikke med i forrige framdriftsrapport, mens innskuddsgarantidirektivet er fjernet fra listen.

I referatet fra møtet i EØS-rådet i mai 2019, som ble publisert forrige uke, framhevet EUs representant også offshoredirektivet. Dette (sammen med postdirektivet, GMO og hvitvaskingslovgivningen) mente han var utestående rettsakter hvor det har vært liten eller ingen framdrift.

Den islandske utenriksministeren sa i sitt innlegg at Island noen ganger blir kritisert for å forsinke implementering av rettsakter i EØS-avtalen og for sein gjennomføring. Han understreket imidlertid at i motsetning til i EUs medlemsland hvor EU-regelverket er direkte gjeldende, må Island med sin lille administrasjon gjøre EU-forordninger til en del av den interne rettsordenen gjennom nasjonale gjennomføringstiltak: «Icelandic authorities put great emphasis on the quality of implementation and not only the speed of transposition». Utenriksminister Ine Eriksen Søreide viste til at på tross av at etterslepet har blitt redusert, er det fortsatt for høyt. Dette er et felles ansvar, sa Søreide, og understreket at Norge vil gjøre sitt ytterste for å redusere etterslepet ytterligere.

 

Ny diskusjon i EU om det felles europeiske luftrom

Et forslag om en videre regulering av bruk av luftrommet og lufttrafikktjenestene stoppet opp i 2014, etter å ha møtt motstand. En øking i flytrafikken og stadig større kapasitetsproblem, har ført til at saken igjen er løftet opp på politisk nivå i EU. 

Det felles europeiske luftrom, ofte omtalt som SES (Single European Sky), er et overordnet system for samarbeid om lufttrafikken i Europa. Målet er å få bedre integrering og mer effektiv bruk av luftrommet og lufttrafikktjenestene på europeisk nivå. Det ble lansert i 1999 og vedtatt i EU i 2004. En revisjon av regelverket ble vedtatt i EU i 2009 (SES II). Regelverket er tatt inn i EØS-avtalen. I 2013 la Europakommisjonen fram et forslag om ytterligere å styrke samarbeidet: SES II+. Dette forslaget møtte betydelig motstand både fra flere medlemsland og fra fagforeninger, og ble lagt på is.

Nå ønsker det finske formannskapet å starte en ny diskusjon blant medlemslandene. På rådsmøtet mellom EUs transportministre 2. desember er det lagt opp til en politiske debatt med utgangspunkt i notatet «The future of the Single European Sky». I notatet pekes det på at kapasitetsgrensen snart er nådd, og at en forsinkelse i lovgivningsprosessen kan føre til betydelige problemer i løpet av de neste tre til fem årene. Dette vil ramme både passasjerer og flyselskaper, og også gi økte klimautslipp. De samlede økonomiske kostnadene ved forsinkelsene er beregnet til ca. 18 milliarder euro i 2018.

Det finske formannskapet ønsker at medlemslandene skal svare på tre spørsmål:

  • haster det med å reformere og styrke SES?
  • støtter de visjonen og prioriteringene i rapporten fra en vismannsgruppe, og hva er de viktigste tiltakene for å fremskynde de nødvendige forbedringene?
  • skal Kommisjonen jobbe videre med forslaget fra 2013 (SES II+), med tanke på ny behandling i Rådet?

Rapporten som medlemslandene blir bedt om å kommentere er Report of the Wise Persons Group on the future of the Single European Sky. I et notat fra den danske regjeringen til Folketinget omtales ti anbefalinger i rapporten, blant annet:

  • Styrke Eurocontrols rolle som nettforvalter.
  • Utvikle et nytt marked for datatjenesteleverandører i styringene av flytrafikken.
  • Legge til rette for en overgang mot Digital European Sky.
  • Forenkle og styrke den økonomiske reguleringen, basert på en konkurransepreget tilnærming, der det er mulig.
  • Etablere en sterk, uavhengig og teknisk kompetent økonomisk regulator på EU-nivå.
  • Etablere et «Seamless European (Upper) Airspace System», inkludert en felles overflyvingsavgift.
  • Oppfordre flyplassene til å konkurranseutsette tårntjenestene.

Ifølge det danske notatet er det en «utpreget enighet» blant EUs medlemsland om at de store kapasitets- og forsinkelsesproblemene i europeisk lufttrafikkstyring skal håndteres. Den danske regjeringen mener at anbefalingene fra vismannsgruppen er et godt utgangspunkt, men at det mangler en detaljert beskrivelse av anbefalingene og hvilke konkrete tiltak det vil kreve.

 

Kroatia presenterer sine prioriteringer

Ved årsskiftet tar Kroatia for første gang over det roterende formannskapet i EU. De vil blant annet ha fokus på å få vedtatt EUs langtidsbudsjett og utvidelsesprosessen på Vest-Balkan.

EUs yngste medlemsland (2013) overtar formannskapet fra Finland 1. januar 2020, og vil ha 4 hovedprioriteringer for sin seksmåneders periode: «A Europe that is developing, A Europe that connects, A Europe that protects, An influential Europe». Som ansvarlig for arbeidet i Rådet, vil det nye formannskapet også ta hensyn til prioriteringene og arbeidsprogrammet til den nye Europakommisjonen. 

Kroatias statsminister Andrej Plenković presenterte prioriteringene 30. oktober. Her trakk han frem noen politikkområder som vil være viktige for det kroatiske formannskapet, som et snarlig vedtak av EUs langtidsbudsjett (MFF) og en full implementering av den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. Det nye formannskapet vil også etablere tiltak for å stanse negative demografiske endringer og øke fødselsraten i Europa.

Kroatia vil ha et spesielt fokus på Vest-Balkan, og arrangerer et EU-toppmøte i Zagreb i mai for å revitalisere den langsomme utvidelsesprosessen. Rådet er delt i spørsmålet om medlemskap for Nord-Makedonia og Albania, og klarte heller ikke å bli enige på toppmøtet i oktober.

Det kroatiske formannskapet har mottoet «A strong Europe in a world of challenges». Forskjeller i økonomisk utvikling, klimaendringer, økt migrasjon, desinformasjon og voksende populisme trekkes frem som de største utfordringene EU står overfor. Det kroatiske formannskapet vil arbeide for å øke EUs konkurranseevne i en stadig mer tilkoblet verden, og blant annet legge til rette for et fungerende og sikkert 5G-nett, organisere en diskusjon om rettslige og etiske implikasjoner knyttet til kunstig intelligens (AI), og definere standarder for nye teknologier.

I prioriteringene skriver det kroatiske formannskapet at de vil «focus on further establishing the Union as an area of freedom, security and justice, founded on common values, democracy and the rule of law». De vil blant annet styrke samarbeidet for å bekjempe organisert kriminalitet, hvitvasking og finansiering av terror. Om Schengen-samarbeidet, skriver formannskapet at de vil «Return to an integral and efficient functioning of the Schengen Area».

Kroatia er i prosess for å bli medlem av Schengen. 22. oktober la Kommisjonen frem sin evaluering, hvor de konkluderer med at Kroatia oppfyller alle krav for å bli Schengen-medlem og anbefaler EU-landene om å godkjenne medlemskapet. Det er nå opp til Rådet å gjøre det endelige vedtaket, noe som krever enstemmighet blant medlemslandene. Europaparlamentet skal kun høres. Norge godtar/tar stilling til vedtaket i etterkant.

 

Livsgleden størst i Finland

Norge og Sveits gjør det godt i en ny undersøkelse om europeiske borgeres tilfredshet med livet. De lykkeligste menneskene i EU bor i Finland.

I en undersøkelse fra Eurostat over enkeltindividers livskvalitet, kommer sveitsere, nordmenn og finner best ut, tett fulgt av østerrikere, dansker, svensker og polakker. Minst tilfreds med tilværelsen er befolkningen i Bulgaria, Kroatia, Hellas og Litauen.

Undersøkelsen viser at sosiodemografiske faktorer som alder, inntekt og utdannelse har en sterk innvirkning på hvor tilfreds folk er med tilværelsen. Livstilfredsheten synker med økt alder, og jo høyere utdannet folk er jo mer tilfreds er de med livet. Det er en klar kobling mellom inntektsnivå og grad av tilfredshet, som øker jo mer man tjener. Undersøkelsen viser derimot at det generelt er små forskjeller mellom kjønnene.

Undersøkelsen har også tall for jobbtilfredshet, og her er det liten forskjell landene imellom. Høyest er jobbtilfredsheten i Norge og Finland, og lavest i Hellas og Bulgaria. Norge skårer også høyt når det kommer til hvor tilfreds folk er med sine personlige forhold, mens Bulgaria og Hellas igjen kommer dårligst ut.

Ifølge undersøkelsen sier 14 prosent av respondentene at de er «glade hele tiden», mens 11 prosent sier de er «lite, eller ikke glade i det hele tatt». De gladeste personene finnes i Finland, Østerrike, Nederland og Belgia, mens det er lite glede å finne i Latvia, Bulgaria og Hellas.

Samlet økte det gjennomsnittlige nivået for livstilfredshet i EU i perioden 2013 til 2018, med størst økning til Bulgaria og Kypros.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU-politisk partilederdebatt i Sveriges riksdag – for første gang holdes det i dag en slik debatt i plenum i riksdagen: «Debatten inleds av statsministern som redogör för regeringens prioriteringar i EU-arbetet, varpå övriga partier gör sina anföranden enligt mandatmässig storleksordning, med replikrätt på samtliga anföranden inklusive statsministerns inledning».

The rule of law principle is a shared key value of the EU – uttalelse fra Stora utskottet (Europautvalget) i den finske parlamentet: «The Grand Committee decided to support the Government’s stance, emphasising certain viewpoints of the significance and strengthening the principle of the rule of law».

The trade effects of EU regional trade agreements : evidence and strategic choices – rapport fra svenske Kommerskollegium: «EU:s regionala handelsavtal ökar varuhandeln med 48 procent i genomsnitt. Ju högre ambitionsnivå med avtalen, desto högre effekt. Samtidigt är effekten på varuhandeln av att vara medlem av EU fyra gånger högre än EU:s mest ambitiösa frihandelsavtal».

From national to regional grid planning : differences and harmonisation opportunities in the operations of the Nordic TSOs –  Fortum energy review 2019, med utgangspunkt i en rapport fra Pöyry.

Autumn 2019 Economic Forecast : EFTA – et kapittel i EUs rapport om de økonomiske utsiktene for Europa omhandler EFTA-landene.

EFTA-sekretariatets rolle i forvaltningen av EØS-avtalen – seminar 27. november, arrangert av EUs delegasjon til Norge.

Senter for europarett, 30 år : jubileumsseminar – 10. desember. På programmet: arbeidet med sakene i EFTA-domstolen og i Høyesterett, EØS og arbeidsmarkedet, ansvarsnormen ved brudd på reglene om offentlige anskaffelser, Norge og europeisk integrasjon og brexit and the EEA.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 13.11.2019 11:39

Motta EU/EØS-nytt

: