Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Regjeringens arbeidsprogram for 2019 – hva er nytt?

Mye er likt, noe er endret knyttet til utviklingen av regelverk og politikk på EU-nivå, og noen saker er helt nye siden forrige arbeidsprogram. 

Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2019 ble lagt fram denne uken. Det følger opp regjeringens strategi for perioden 2018-2021. I siste møte i Stortingets Europautvalg sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide at de viktige prioriteringene i arbeidsprogrammet er: «utvikling av regelverk på miljøområdet, å få ned etterslepet av rettsakter på finansområdet og kampen mot arbeidslivskriminalitet».

Enkelte deler av 2019-arbeidsprogrammet er nesten helt likt fjorårets program, som kapittelet om Sikkerhet og forsvar og Justis- og politisamarbeid. De største endringene finner vi i kapitlene om Fremtidsrettet næringsliv, som omtaler de nye EU-programmene som ble lansert i 2018, Klima og energi, hvor det har blitt vedtatt mye ny lovgivning det siste året, og Helhetlig migrasjonspolitikk, hvor det blant annet er omformuleringer knyttet til tiltak mot irregulær migrasjon.

Sammenligner vi 2019-arbeidsprogrammet med 2018, er det mest iøynefallende at det er tre nye temaoverskrifter:

  • Kultur og kultursamarbeid: her står det blant annet at «Norge støtter opp om EUs innsats for å fremme Europas kulturelle og språklige mangfold, den felleseuropeiske kulturarven og utviklingen av de kulturelle og kreative næringene».
  • Varslervern: her omtales Europakommisjonens forslag til et nytt direktiv om vern av personer som varsler om brudd på EU-lovgivningen. «Regjeringen følger utviklingen i saken».
  • Sikre og effektive kapital- og finansmarkeder: dette punktet inneholder omtale av nye forslag innenfor bank, finansiering og hvitvasking, i tillegg til tekster fra 2018-arbeidsprogrammet.

Nedenfor er et utvalg av nye saker eller tiltak som omtales i arbeidsprogrammet for 2019, og som ikke ble omtalt i 2018-programmet:

  • Trafikksikkerhet: EUs nye handlingsplan for trafikksikkerhet omtales. Det vises også til at EU Road Safety Policy Framework 2021-2031 skal legges fram denne våren.
  • Plantevernmidler: regjeringen vil følge evalueringen av regelverket som nå er satt i gang.
  • Digital Europe Programme (DEP): et nytt EU-program. Regjeringen vil vurdere norsk deltakelse.
  • Nye opphavsrettsregler: et EU-vedtak er nært forestående. Regjeringen er særlig opptatt av å verne om det nordiske avtalelisenssystemet.
  • EUs lavutslippsstrategi: strategien ser på omstilling på tvers av sektorer i et 2050-perspektiv. Regjeringen peker på at dette vil berøre klima- og energispørsmål av stor betydning for Norge.
  • Hydrogen: det vises til at hydrogen har fått økt oppmerksomhet i EU, med mulighet for å konvertere naturgass til hydrogen i kombinasjon med CCS.
  • Elektrisitetsmarkedsdesign: regjeringen legger vekt på at «prisene får anledning til å variere med tilbud, etterspørsel og knapphet på produksjon og overføringskapasitet», står det både i 2018- og 2019-programmet. I 2019 er følgende setning tilføyd: «Regjeringen vektlegger også at markedsreguleringen skal begrenses til det mest nødvendige, og gi rom for fleksibilitet for gjennomføring i tråd med de ulike nasjonale særtrekk i energisektoren».
  • Rapport om Arktis: det er varslet en ny rapport om Arktis. Regjeringen vil være opptatt av bærekraftig utvikling, sosialt, økonomisk og miljømessig.
  • Grenseoverskridende organisert kriminalitet i den globale fiskeindustrien: Norge vil framheve viktigheten av dette spørsmålet for å sikre at EU forstår både bakgrunn og mål med den norske politiske satsningen på dette feltet.
  • Globalt samarbeid mot marin forsøpling: Norge vil fremme et nytt resolusjonsforslag i FN i mars, og vil ha nær dialog med EU om dette.

Hvert år blir det også publisert et vedlegg til arbeidsprogrammet. Vedlegget er interessant siden det omtaler flere saker enn arbeidsprogrammet, og opplyser om regjeringens posisjon i mange av sakene. Vedlegget er foreløpig ikke publisert.

 

Norge avviser statsstøtteklage i TV2-saken

Discovery har klaget avtalen mellom staten og TV2 inn for ESA med påstand om at kanalen har mottatt ulovlig statsstøtte. Kulturdepartementet avviser påstanden i brev til EFTAs overvåkningsorgan ESA.

Saken gjelder en avtale om levering av kommersielle allmennkringkastingstjenester  mellom TV2 og Kulturdepartementet i perioden 1. januar 2019 og 31. desember 2023. Av avtalen fremgår blant annet at TV2 skal levere egenproduserte riksdekkende nyhetsprogrammer med base i den sentrale nyhetsredaksjonen, norskspråklige programmer for barn og unge, og førstegangsvisninger av norsk film og tv-drama. Med sentral nyhetsredaksjon menes at TV-kanalens hovedredaksjon skal være lokalisert i Norge, minst 100 km utenfor Oslo sentrum. Staten på sin side skal yte en årlig kompensasjon oppad begrenset til 135 millioner kroner.

Discovery mener det er stor risiko for dobbeltsubsidiering av nyhetene, og trekker inn at TV 2 allerede nyter godt av momsfritak for salg av nyheter direkte til kunder av strømmetjenesten TV 2 Sumo. Når inntekter fra Sumo skal inn i allmennkringkastingsregnskapet, sier retningslinjene at de skal «fordeles mellom programområder etter dokumentert faktisk seing seertall på TV 2 Sumo». På bakgrunn av dette skriver Discovery i sin klage at TV 2 ser ut til å bruke én metode for å beregne omsetning fra nyhetsinnhold når det gjelder moms for å maksimere momsfritaket, og en annen metode til å beregne inntekter fra nyheter i allmennkringkastingsregnskapet med formål å maksimere statsstøtten.

I sitt svarbrev til ESA avviser Kulturdepartementet Discoverys påstander. Departementet skriver at avtalen utgjør statsstøtte til å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. EØS-avtalens artikkel 59 (2).

For at en tjeneste skal kunne omfattes av unntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning (på engelsk forkortet SGEI) må et foretak ha blitt pålagt å utføre en slik tjeneste av allmenn økonomisk betydning, i denne saken allmennkringkasting. Statsstøtte må være nødvendig for å utføre disse oppgavene på økonomisk akseptable vilkår, og foretaket må ikke gis noen overkompensasjon. Kulturdepartementet er av den oppfatning at de i brevet til ESA synliggjør at avtalen om allmennkringkasting utgjør en genuin SGEI, at kompensasjonsmodellen er utformet for å sikre at TV2 vil bli kompensert for sine nettokostnader som er påløpt i forbindelse med å fullføre deres offentlige forpliktelser, og at avtalen sikrer at det ikke skjer overkompensasjon.

Departementet mener derfor at avtalen mellom TV2 og staten er i tråd med EØS-avtalen. Det er nå opp til ESA å vurdere departementets svar opp mot de påstander som fremsettes i klagen.

 

Foreslår tiltak mot skattesvindel og skatteunndragelse

Europaparlamentet kritiserer EUs medlemsland for manglende vilje til å bekjempe hvitvasking og skattesvindel, og foreslår en rekke tiltak. I Danmark er det splittelse mellom de borgerlige partiene i spørsmålet om felles minstenivå for selskapsskatt i EU.

Europaparlamentets spesialkomite for økonomisk kriminalitet, skattesvindel og skatteunndragelse (TAX3) presenterte og vedtok 27. februar sin sluttrapport. Komiteen ble etablert som en følge av de siste års avsløringer (Luxleaks, Panama Papers, Football Leaks, Paradise Papers), og har gjennomført en rekke høringer i løpet av året den har vært virksom.

I den ikke-bindende rapporten fremheves spesielt behovet for mer samarbeid mellom nasjonale myndigheter, og Kommisjonen oppfordres til umiddelbart å starte arbeidet med et lovforslag for et europeisk «finanspoliti», underlagt Europol. Det anbefales også å opprette en egen EU-myndighet for å overvåke hvitvasking av penger, og å sørge for en bedre beskyttelse av varslere og journalister.

Komiteen mener kompleksiteten til skattesystemer gjør det nødvendig med globale avtaler, og anbefaler at det opprettes en global skattemyndighet innenfor FN-systemet. Komiteen uttrykker «stor bekymring» for manglende politisk vilje blant medlemsland i Rådet til å bekjempe hvitvasking og skatteunndragelse. Syv medlemsland trekkes frem som mistenkte skatteparadis: Belgia, Kypros, Ungarn, Irland, Luxemburg, Malta og Nederland. Komiteen mener også at såkalte «gullvisa-programmer» er problematiske og bør fases ut.

Kommisjonen blir bedt om å vurdere reduksjonen i nominelle selskapsskattesatser og påvirkningen dette har på effektive skattesatser i EU, med sikte på å fremme løsninger innen EU og overfor tredjeland. Et tilleggsforslag om å innføre en minimumsbeskatning på EU-nivå ble ikke vedtatt, skriver Agence Europe. «EU countries need to agree on minimum tax rates to stop the race to the bottom on taxation. It is highly regrettable that the EPP, Conservatives and Liberals together have prevented a clear call for minimum tax rates for large companies within the EU», sier finanspolitisk talsperson for De Grønne, Sven Giegol, i en uttalelse.

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) viste til rapporten på partiets EU-landsmøte 2. mars, og sa at tiden er kommet for et felles minimumsnivå for selskapskatt: «Det sætter vores samfundskontrakt under pres, når multinationale selskaber spekulerer i at placere deres overskud i skattelylande». Et felles minstenivå for selskapsskatt er også ønsket av Socialdemokratiet, mens forslaget møter sterk kritikk fra de andre partiene på borgerlig side. Venstre vil også at EU innfører et felles selskapsskattegrunnlag, noe Kommisjonen tidligere har foreslått.

Flere land er i ferd med å innføre nasjonal beskatning av multinasjonale digitale selskaper i mangel på internasjonale løsninger, og den franske regjeringen presenterte tidligere i dag sitt lovforslag. Det er varslet at forslaget vil pålegge store digitale selskaper en skatt på 3 prosent av årlig omsetning, og ramme målrettet reklame, videresalg av brukerdata, og provisjonen som markedsplasser (som Uber og Booking.com) mottar for å være en formidler mellom aktører. Forslaget vil ikke gjelde direkte netthandel til forbrukere. Det er anslått at forslaget vil omfatte omlag 30 selskaper og generere årlige inntekter på rundt 500 millioner euro.

Forslaget om en midlertidig digital skatt på EU-nivå vil bli diskutert av EUs finansministre på ECOFIN-møtet neste uke. Det er ikke ventet at det siste kompromissforslaget vil få den nødvendige tilslutningen fra alle medlemslandene, skriver Politico. Forslaget skal blant annet mangle støtte fra Danmark, Sverige, Finland og Irland.

 

Enighet om nasjonale ID-kort og oppholdsdokumenter

Det er enighet i EU om felles krav til nasjonale ID-kort og til oppholdsdokumenter for EU-borgere og deres familiemedlemmer. Krav om fingeravtrykk har skapt diskusjon. Det er uklart om forslaget er EØS-relevant, eventuelt Schengen-relevant.

Forslaget til forordning ble lagt fram av Europakommisjonen i april 2018. Formålet er to-delt: det skal bedre sikkerheten i EU og ved EUs grenser, samt gjøre det lettere for EU-borgere å benytte seg av retten til fri bevegelse. I dag finnes det minst 86 ulike versjoner av ID-kort og 181 typer oppholdsdokumenter i bruk i EU. Felles standarder skal gjøre forfalskning og misbruk vanskeligere.

Enigheten mellom Europaparlamentet og Rådet 19. februar innebærer at det skal stilles strengere sikkerhetskrav til de nasjonale ID-kortene. De skal ha samme størrelse (kredittkort), være maskinlesbar, følge internasjonale minimumskrav til sikkerhet (ICAO), inneholde biometriske data (ansiktsbilde og to fingeravtrykk), ha EU-flagg og en landkode.

Det stilles også krav til oppholdsdokumenter som utstedes til EU-borgere. Det er snakk om felles format og minimum av informasjon. Det er imidlertid ikke krav om fingeravtrykk. Et annet type kort gjelder oppholdsdokumenter til familiemedlemmer av EU-borgere, som selv ikke er unionsborgere, men som har fått en «avledet oppholdsrett» som familiemedlem. Her stilles det krav om fingeravtrykk.

Spørsmålet om obligatorisk fingeravtrykk har vært det vanskeligste spørsmålet. Parlamentet mente det skulle være opp til det enkelte land å bestemme, men det endte opp med at Rådet fikk gjennomslag for at fingeravtrykk skal være obligatorisk. Sentrum venstrepartiet S&D skriver i en pressemelding at de er skuffet over utfallet, som de mener er unødvendig, belastende og reiser alvorlige personvernspørsmål. De mener at debatten bør tas i hvert enkelt land: «I stedet vil nasjonale ministre nå unngå å diskutere problemet, og falle tilbake på den gamle falske forklaringen om at det er noe som er «tvunget på dem av Brussel». Godkjenningen i ansvarlig komite i Parlamentet (LIBE) skjer 11. mars.

Forslaget til forordning er merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. Europalov viser imidlertid til at forslaget er hjemlet i artikkel 21, som ikke er speilet i EØS-avtalen. I forslaget henvises det også til Schengen-samarbeidet. Fra norsk side er det verken utarbeidet et EØS-notat eller et Schengen-notat om forslaget.

Forordningen stiller ikke krav om at et land må ha nasjonale ID-kort. I dag er det 26 EU-land som har nasjonalt ID-kort. I 15 av disse er det obligatorisk å inneha et slik kort. Forordningen skal tre i kraft to år etter at den er vedtatt, noe som innebærer at nye kort som utstedes etter dette må oppfylle kravene. Gamle kort, som ikke oppfyller kravene, blir ugyldige ti år etter at forordningen trer i kraft. Kort som ikke er maskinlesbare blir ugyldig etter fem år.

Stortinget vedtok i mai 2015 en ny lov om nasjonalt ID-kort, som vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som vil være like pålitelig som passet og mer praktisk å bruke som legitimasjon. Arbeidet med det nasjonale ID-kortet har vært forsinket. I Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet (POD) for 2019, pålegges POD å prioritere arbeidet i 2019, slik at ID-kortene kan tas i bruk senest i 2020.

 

Ikke enighet om midlertidig indre grensekontroll

Det er lite sannsynlig at det blir enighet i EU om nye regler for midlertidig indre grensekontroll før valget til nytt Europaparlament. Striden dreier seg om forlenget grensekontroll skal være en nasjonal beslutning, eller om det må godkjennes av Rådet.

Det er lite sannsynlig at det blir enighet i EU om nye regler for midlertidig indre grensekontroll før valget til nytt Europaparlament. Striden dreier seg om forlenget grensekontroll skal være en nasjonal beslutning, eller om det må godkjennes av Rådet.

Norge har siden 26. november 2015 hatt midlertidig kontroll på deler av den indre grensen. Muligheten til å gjøre dette ligger i grenseforordningen. Siden da har Norge hvert halvår varslet Europakommisjonen om at den midlertidige kontrollen vil fortsette, sist gang i november 2018. Det var i starten begrunnet i manglende yttergrensekontroll. De siste årene har begrunnelsen vært knyttet til terrortrussel.

I september 2017 foreslo Kommisjonen å endre grenseforordningen. Kommisjonen ønsket blant annet å sikre at indre grensekontroll forble et unntak – en siste utvei – som bare blir brukt dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Det foreslås blant annet at medlemslandene må vurdere om truslene kan imøtegås bedre på annen måte, og at det må gjøres en grundig risikovurdering. I tillegg skal en utvidelse ut over ett år godkjennes av Rådet, med utgangspunkt i en anbefaling fra Kommisjonen.

Det er det siste forslaget om en godkjenning fra Rådet som har skapt mest debatt. Rådet vedtok sin posisjon i juni 2018. De gikk inn for at Kommisjonen skulle gi en uttalelse, men at det ikke var krav om at Rådet skulle godkjenne at et land forlenget den indre grensekontrollen. LIBE-komiteen i Parlamentet støttet imidlertid Kommisjonens forslag om godkjenning i Rådet, og ønsket at dette skulle være et krav allerede etter fire måneder.

Det har etter nyttår vært trilogforhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. Ifølge Agence Europe er det lite sannsynlig at man blir enige i denne mandatperioden. Det så en stund ut som Parlamentet skulle gå bort fra krav om godkjenning mot at det ble stilt ytterligere krav til risikovurdering og dokumentasjon. Det har imidlertid ikke vært mulig. Nå ønsker saksordføreren Tanja Fajon (S&D, Slovenia) at Parlamentets posisjon skal vedtas i plenum, slik at forhandlingene kan fortsette etter valget, med basis i den vedtatte posisjonen.

Saksordfører Tanja Fajon har tidligere kritisert blant andre Norge for den midlertidige indre grensekontrollen: «Seks Schengen-land har ulovlig utført kontroll ved de indre grensene i mer enn tre år, på tross av maksperioden på to år. Det viser hvor tvetydige dagens regler er, og hvordan land misbruker og feilfortolker dem. Hvis vi ønsker å redde Schengen, må vi stoppe dette og etablere klare regler», uttalte Fajon i en pressemelding i oktober 2018.

Justis- og beredskapsdepartementet har ikke utarbeidet et Schengen-notat om forslaget.

 

Svensk Näringsliv: 24 av 57 EU-vedtak får «tommel opp»

Svensk Näringsliv har vurdert 57 viktige EU-vedtak de siste fem årene. 24 vurderes som bra, 22 som OK og 11 som dårlig. Svensk Näringsliv er spesielt bekymret for at den svenske arbeidsmarkedsmodellen er truet.

I rapporten EU-beslut år 2014–2018 : alla stora beslut som påverkar svenska företag har Svensk Näringliv gjennomgått vedtak på de ti politikkområdene som Juncker-kommisjonen prioriterte i 2014.

I alt 57 vedtak, som er av spesiell interesse for Sverige og svenske bedrifter, er valgt ut og «trafikklys-vurdert»: grønt (bra), gult (OK) eller rødt (dårlig). I tillegg er det også gjort en vurdering for hver av de ti prioriterte områdene. Den svenske regjeringen har stemt «ja» til alle de 57 sakene som er valgt ut.

Svensk Näringliv er mest fornøyd med EUs nye frihandelsavtaler. Også innsatsen og ambisjonsnivået i arbeidet med å forenkle EU-regelverket får godkjent, men ikke sluttresultatet. Nytt EU-regelverk innen klima, energi og miljø får godkjent under tvil. Arbeidet med å fjerne hindringer på det indre marked får ikke godkjent. EU kan bedre, mener Svensk Näringsliv, og framhever det indre markedets betydning for sysselsetting og vekst i Sverige. Det digitale indre marked får ikke godkjent ut fra et næringsperspektiv. Det samme gjelder nye tiltak og regler på arbeidsmarkedsområdet.

Nedenfor er en oversikt over de 11 EU-vedtakene Sveriges Näringsliv har vurdert som dårlige (røde), med en kort omtale av begrunnelsen for dette.

  • Portabilitetsforordningen om nettbaserte innholdstjenester over landegrensene: Dette er en forordning rettet mot forbrukerne. For leverandørene medfører den først og fremst en økt kostnad.
  • Regelverk mot geografisk blokkering ved e-handel: Næringslivet fikk begrenset forordningens krav til lik prissetting og levering i hele EU. Bedrifter må likevel alltid selge til kunden.
  • Tvisteløsningsmekanismer for utenlandske direkteinvesteringer: Det nye systemet gir ikke bedrifter samme mulighet som tidligere (ISDS) til å framføre klager dersom et land diskriminerer utenlandske selskap (ekspropriasjon, fravik fra avtalte fordeler m.m.).
  • Vern av varslere: Dette håndteres best nasjonalt. Forslaget avviker fra grunnleggende rettsprinsipper. (Forslaget til direktiv er ennå ikke vedtatt i EU).
  • Revisjon av utstasjoneringsdirektivet: Endringene er verken en fordel for bedrifter eller ansatte, men snarere en fordel for de som vil beskytte det innenlandske tjenestemarkedet fra konkurranse.
  • EU-søyle for sosiale rettigheter: Flere av rettsaktene med utgangpunkt i EU-søylen (den sosiale pilaren) vil virke negativt inn på den svenske arbeidsmarkedsmodellen.
  • Tiltakspakken mot skatteflukt: Generelt støttes tiltak mot skatteunndragelse, men flere av forslagene går for langt og vil øke de administrative byrdene vesentlig, for eksempel land-for-land-rapportering.
  • Pakkereisedirektivet: Revisjonen av direktivet fører til økte kostnader. Regelverket er vanskelig å tolke både for forbrukere og bedrifter.
  • Fjerde hvitvaskingsdirektivet: Ved innføring av et sentralt aksjonærregister risikerer man misbruk for kriminelle formål. Det er tvilsomt om reglene for bruk av data er tilstrekkelig restriktive.
  • Aksjonærrettighetsdirektivet: Formålet er å øke aksjeeiernes engasjement i selskaper, noe som støttes. Siden manglende engasjement ikke er et problem i Sverige, vil en detaljstyring gi økte administrative byrder og kostnader.
  • Markedsmisbruksforordningen om innsidehandel: Det er innført høye avgifter (sanksjoner) for brudd på reglene. ESMA, en del av EUs finansbyrå, er gitt myndighet til å utarbeide et administrativt tungt og detaljert regelverk med uklar nytteverdi.

Alle de 11 EU-vedtakene overfor antas å være EØS-relevante, bortsett fra tvisteløsningsmekanismer for utenlandske direkteinvesteringer og tiltakspakken mot skatteflukt.

I et innlegg i Europaportalen.se peker Svensk Näringsliv på at det for svenske bedrifter er viktig med et «tydligare fokus på konkurrenskraft genom nedmontering av hinder för de fyra friheterna och en fortsatt proaktiv handelsagenda». Det varsles at de om kort tid vil legge fram en rekke forslag til tiltak som EU-institusjonen bør ta tak i den kommende femårs-perioden. Dette er tiltak som Svensk Näringliv mener vil bidra til flere jobber og øke velferden i hele EU.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Norway and the changing Common Foreign and Security Policy of the European Union – NUPI-rapport 1/2019, Christophe Hillion. Rapporten peker ut fire mulige veier til forbedring i samarbeidet mellom Norge og EU når det gjelder felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP): dagens ordning, et mer aktivt samarbeid innenfor dagens rammer, en egen «CFSP-avtale» mellom Norge og EU, og norsk deltakelse i et multilateralt CFSP-partnerskap mellom EU og Storbritannia.

For European renewal – innlegg i ledende europeiske aviser av Frankrikes president Emmanuel Macron, hvor han foreslår en fornyelse av Europa bygget på frihet, beskyttelse og fremskritt.

Aviation Strategy for Europe : maintaining and promoting high social standards – rapport fra Europakommisjonen om arbeidsvilkår i luftfarten. Det foreslås ikke ny lovgivning, men det skal opprettes en ekspertgruppe som skal gi råd til Kommisjonen og medlemslandene om beste praksis og hvordan arbeidslovgiving kan håndheves.

Når er reisetid arbeidstid? – artikkel i Lov og rett 2/2019 av Marianne Jenum Hotvedt:  «Artikkelen drøfter tolkningen av arbeidstidsbegrepet ut fra høyesterettsdommen og EU/EØS-rettslige kilder. Drøftelsen belyser utviklingen – og utvidelsen – av begrepsforståelsen og gir grunnlag for å oppstille retningslinjer for når reisetid er arbeidstid».

Bør folkeavstemninger følges? – artikkel i vox publica av Sveinung Arnesen: «Hvordan valgdeltakelse, størrelsen på flertallet og om det blir "Ja" eller "Nei" påvirker nordmenns meninger om grunnlaget for å følge resultatet av en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap».

Contribution to Growth : The Single Market for Services – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet: «This study deals with the economic benefits of a deeper single market for services and the closely related ‘better regulation’ of services by the Member States». På side 38 er det en kort omtale av forslaget om meldeplikt.

Fact matters – respons fra Europakommisjonen på den ungarske regjeringens kampanje You too have the right to know what Brussels is planning!: «The European Commission agrees, citizens do deserve to know the truth about what the EU is doing. But we believe they deserve fact not fiction».

How to spot when news is fake – en-sides veiledning fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS). Et «kompass» som «will help you navigate the ocean of information, and find your way through waves of lies and disinformation».

Election cybersecurity : challenges and opportunities – notat fra Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA) : «In a democratic society, a high level of cybersecurity is key for safeguarding the whole election lifecycle».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

The Brexit timetable : One promise. Two weeks. Three key votes – oversikt fra House of Commons Library.

UK adoption of the EU's external agreements after Brexit – rapport fra House of Commons Library.

The EU view on the Article 50 endgame – artikkel av Simon Usherwood, The UK in a Changing Europe: «As we move into the final weeks of the Article 50 period, it is useful to try and round up several aspects of the EU27’s positions, insofar as they impinge on the UK’s decisions (which is to say, a lot)».

Providing services to EEA and EFTA countries after EU Exit – informasjon på nettsiden til den britiske regjeringen: «Guidance for UK businesses on EU service provision if the UK leaves the EU with no deal».

Brexit og Norge – artikkel fra Lovdata: «Situasjonen i Storbritannia er i det blå, og ingen kan si sikkert hvordan brexit vil foregå. Det gjør det utfordrende for norske myndigheter».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 06.03.2019 11:20

Motta EU/EØS-nytt

: