Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Minstelønn: direktiv eller ikke-bindende anbefalinger?

Da den andre høringsrunden om minstelønn ble åpnet 3. juni argumenterte Europakommisjonen for at koronakrisen har styrket behovet for et EU-initiativ som sikrer alle arbeidstakere i EU en anstendig inntekt. Arbeidslivets parter har frist til 4. september med å komme med innspill. Spesielt vil Kommisjonen ha svar på om partene ønsker et direktiv eller en ikke-bindende anbefaling. Arbeidsministrene i Sverige og Danmark har sendt et felles brev til Kommisjonen hvor det kommer fram at de ikke ønsker bindende lovgivning.

Det var i januar 2020 at Kommisjonen la fram sitt innspill om mulige tiltak knyttet til minstelønn. Den første høringsrunden med arbeidslivets parter ble avsluttet i slutten av februar. Et sentralt spørsmål den gangen var også om det skal være en lovregulering på EU-nivå. De nordiske fagforeningene er svært kritiske til dette, men var i mindretall under avstemningen om det felles høringssvaret fra de europeiske fagforeningene i første høringsrunde. De europeiske arbeidsgiverorganisasjonene er tvilende til at Kommisjonen har myndighet til å foreslå en lovregulering.

I den andre høringsrunden skal partene svare på om de helst vil ha et direktiv eller en såkalt rådsanbefaling, som ikke er bindende. Covid-19-krisen har styrket behovet for minstelønn, mener Kommisjonen, som ser minstelønn som et viktig element i gjenreisingsstrategien: «En av seks ansatte er klassifisert som lavtlønte i EU, og de fleste av disse er kvinner. Disse arbeidstakerne holdt samfunnet og økonomien vår i live da alt annet måtte stope. Men paradoksalt nok, er det de som vil bli rammet hardest av krisen. Arbeidet for et minstelønnsinitiativ i EU er et essensielt element i vår gjenreisingsstrategi. Alle fortjener en anstendig levestandard», sa EU-kommissær Nicolas Schmit.

Samtidig understrekes det at Kommisjonen ikke har til hensikt å fastsette en ensartet europeisk minstelønn eller harmonisere systemene for å fastsette lønnen, og at man skal ha full respekt for nasjonal kompetanse og arbeidslivspartenes avtalefrihet. Kommisjonen viser til innspillene fra arbeidslivets parter i den første høringsrunden, og understreker at kollektive forhandlinger spiller en avgjørende rolle. EU-initiativet skal derfor sikre at:

  • velfungerende forhandlinger om kollektive avtaler er på plass
  • de nasjonale rammene gir mulighet for å fastsette og regelmessig regulere den lovbestemte minstelønnen i henhold til klare og stabile kriterier
  • arbeidslivets parter er effektivt involveret i fastsettelsen av den lovbestemte minstelønnen, for på den måten å påse at minstelønnen blir passende
  • variasjoner i og unntak for minstelønn fjernes eller begrenses
  • de nasjonale rammene for minstelønn overholdes effektivt, og at det etableres overvåkingsmekanismer

«Jag kommer inte att acceptera att EU lägger sig i lönebildningen i Sverige», sier den svenske arbeidsministeren, Eva Nordmark, i en pressemelding 5. juni. Hun viser til at hun sammen med sin danske kollega har sendt et brev til EU-kommissær Nicolas Schmit. I brevet beskriver de hvordan EU kan fremme lønnsdannelse basert på tariffavtaler i stedet for lovfestet minstelønn. De støtter ikke bindende regler, og mener i stedet at EU bør gå inn for partsmodellen der arbeidsgivere og ansatte forhandler om lønn.

I konklusjonene fra møtet i EØS-rådet 25. mai omtales også Kommisjonens initiativ om minstelønn: «Vi understreker viktigheten av at all lønn skal settes på en transparent og forutsigbar måte, i henhold til nasjonal praksis og med respekt for arbeidslivets parters autonomi». EØS-rådet møtes to ganger i året, og er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet. Her møter utenriksministrene i Norge, Island og Liechtenstein sine politiske kolleger i EU.

Kommisjonen varsler i sitt reviderte arbeidsprogram at de vil legge fram et forslag i siste kvartal 2020. Det vil enten være et forslag til direktiv om minstelønn, eller videre forhandlinger med arbeidslivets parter for å komme fram til en ikke-bindende anbefaling. I det siste tilfellet vil det skje innenfor rammene av EU-traktatens artikel 155 om overenskomster og avtaler på EU-nivå.

Eurofound har nylig lagt fram rapporten Minimum wages in 2020. Den viser at minstelønnen har blitt mer rettferdig de siste 20 årene. Til tross for denne oppadgående trenden, forblir minstelønn i de fleste land under 60% eller til og med under 50% av medianlønnen. Dette gjelder særlig i landene i Sentral- og Øst- Europa. Ifølge Politico er flere av disse landene bekymret for at Kommisjonens initiativ om minstelønn kan undergrave deres konkurranseevne.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 11.06.2020 12:55
: