Europakommisjonen vil gjøre målet om et klimanøytralt EU innen 2050 juridisk bindende, og har lagt fram et høringsutkast til en ny klimalov. Kommisjonen skal få myndighet til å evaluere hvorvidt utviklingen går i riktig retning og at medlemslandene når klimamålene, blant annet basert på de nasjonale energi- og klimaplanene og rapportering fra Det europeiske miljøbyrået (EEA). Sammen med høringen om klimaloven lanserte Kommisjonen også to andre høringer: om revisjon av energiskattedirektivet og om en såkalt CO2-grensetilpasningsmekanisme, også kalt klimatoll eller grenseskatt.
Europakommisjonens nye industripolitiske strategi skal bidra til dobbelt omstilling av industrien – til klimanøytralitet og digitalt lederskap. Samtidig legges det stor vekt på tiltak for å møte konkurransevridende virkninger av utenlandsk statsstøtte. Som ventet, ønsker Kommisjonen å satse på strategisk viktige grenseoverskridende prosjekter, i første omgang hydrogen. EUs «strategiske autonomi» er et sentralt begrep, og det skal blant annet legges fram en handlingsplan for å sikre forsyningene av kritiske råvarer, og en ny EU-legemiddelstrategi. Et nytt begrep er «industrial ecosystems» hvor det skal utarbeides skreddersydde verktøykasser. Kommisjonen vil også komme med tiltak for å modernisere og dekarbonisere energiintensiv industri.
Europakommisjonen la nylig frem sin industripolitiske strategi. Samtidig publiserte Kommisjonen en meddelelse som inneholder en langsiktig handlingsplan for bedre gjennomføring og håndheving av regelverket for det indre marked. En slik handlingsplan er ifølge Kommisjonen nødvendig, da det finnes altfor mange hindringer for det indre marked som skyldes en ukorrekt eller ufullstendig anvendelse på nasjonalt plan av vedtatt EU-lovgivning. Handlingsplanen består av 22 konkrete tiltak, blant annet om utdanning av dommere og fagfolk, direktivet om meldeplikt, SOLVIT og om innføring av såkalte pakkemøter med medlemslandene.
Europakommisjonens nye handlingsplan for sirkulær økonomi skal endre produksjonsmåter og forbruksmønstre, og vise vei mot en klimanøytral konkurransedyktig økonomi hvor forbrukere står sterkere. Det varsles lovforslag som skal sikre at produkter blir utviklet for å vare lenger, og blir enklere å reparere, gjenbruke og resirkulere, samt lovgivning som skal forhindre unødvendig avfall og hjelpe forbrukere til å ta bærekraftige valg. Handlingsplanen har stort sett fått positiv mottakelse, men miljøbevegelsen etterlyser konkrete reduksjonsmål.