Kommisjonens industripakke ble lagt fram 10. mars. EU-kommissær for det indre marked Thierry Breton sier følgende i pressemeldingen: «Managing the green and digital transitions and avoiding external dependencies in a new geopolitical context requires radical change - and it needs to start now». Industripakken omfatter:

• En ny industripolitisk strategi
• En ny SMB-strategi
• En handlingsplan for bedre gjennomføring og håndheving av reglene for det indre marked

Nedenfor omtaler vi noen av tiltakene i industristrategien og SMB-strategien, mens handlingsplanen for bedre håndheving og gjennomføring omtales i en egen sak i nyhetsbrevet.

Tiltak for å møte konkurransevridende virkninger av utenlandsk statsstøtte
I den industripolitiske strategien understrekes det at EU ikke må være naiv når det gjelder trusler mot rettferdig konkurranse og handel. Kommisjonen vil fullt ut bruke dagens verktøy for handelspolitiske beskyttelsestiltak. Samtidig varsles det en melding i midten av 2020 som skal ta for seg problemer knyttet til at statseide selskap fra tredjeland, eller selskap som mottar statsstøtte fra tredjeland, vrir konkurransen i det indre marked. Hvitboken skal også se på hvordan EU skal takle tredjelands adgang til EUs marked for offentlige innkjøp og EU-finansiering. Et forslag til rettslig instument om utenlandsk statsstøtte vil bli lagt fram i 2021. Kommisjonen vil ikke vente på WTO, men arbeide parallelt innenfor WTO med å styrke de globale reglene for industristøtte og tiltak for å avhjelpe den manglende gjensidige adgangen til offentlig innkjøp i tredjeland.

I forkant av at den industripolitiske strategien ble lagt fram, sendte 15 EU-land, blant andre Sverige og Finland, en felles uttalelse til EU-toppmøtet senere i mars. De understreket behovet for å beskytte det indre marked fra det de opplever som et proteksjonistisk fremstøt fra Frankrike, Tyskland og Italia om å endre EUs konkurranseregler for å tillate såkalte «European champions» eller sammenslåinger av store europeiske bedrifter. Formålet til de store medlemslandene er å gjøre EU mer konkurransedyktig globalt, særlig i møte med større ikke-europeiske statseide selskap. De 15 landene anser dette som et angrep på kjernen av EUs virksomhet, nemlig åpen handel og konkurranse innenfor det indre marked. I industristrategien legger Kommisjonen opp til å evaluere og om nødvendig endre EUs konkurranseregler fra 2021. Dette vil inkludere den pågående evalueringen av fusjonskontroll og av retningslinjene for statsstøtte.

Hydrogen og andre strategisk viktige satsningsområder
Kommisjonen vil skape flere såkalte industriallianser, etter mal av batterialliansen, hvor investorer, industrien og det offentlige går sammen om å finansiere storskala prosjekter med positive ringvirkninger for hele Europa. Først ute er etableringen av en hydrogenallianse: European Clean Hydrogen Alliance. Målet er å etablere denne allerede til sommeren. Hydrogen sees på som viktig for å redusere utslipp fra transportsektoren (fly og tungtransport) og fra energiintensiv industri. Det er ulike meninger om man kun skal satse på grønn hydrogen, produsert med fornybar energi, eller også blå hydrogen, produsert med gass kombinert med karbonfangst, -lagring og -bruk (CCS og CCU).

I et brev til EU 9. mars fra interesseorganisasjoner for gass og stål, undertegnet av blant andre NHO, Industri Energi og Norsk olje&gass, understrekes det at CCS og CCU er viktige for å oppnå målet om klimanøytralitet og samtidig opprettholde en konkurranseutsatt europeisk industri.

Tyskland skulle etter planen legge fram en hydrogenstrategi i dag. Tidspunktet er utsatt på grunn av pandemien. Ifølge Politico så har utkastet til strategi endret seg de siste ukene, fra først å legge vekt på å samarbeide med land i Afrika og Australia om å produsere grønn hydrogen, til å legge mer vekt på potensialet i Europa – i Nordsjøen og Middelhavet. I det siste utkastet, som ble publisert av Politico 17. mars, foreslås det også en statsstøtteordning for å bidra til at industrien (stål og kjemi) går over til å bruke hydrogen. 

Kommisjonen omtaler også andre områder hvor det kan være aktuelt med «industriallianser»: lavkarbonindustrier, industrielle skytjenester og plattformer, og råvarer. Et annet viktig verktøy er listen over viktige prosjekter av felles europeisk interesse (IPCEI). Dette er grensekryssende industriprosjekter som er unntatt vanlige regler for statsstøtte for å fremme investeringer i EU og medlemslandene. Kommisjonen varsler at statsstøttereglene for IPCEI-er skal revideres for å bidra til at viktige prosjekter som ledes av medlemsland kan gjennomføres i tide.

«Strategisk autonomi» - kritiske råvarer, legemidler og teknologisk suverenitet
Ifølge industristrategien handler Europas «strategiske autonomi» om å redusere avhengigheten av land utenfor EU for ting vi trenger mest. Dette gjelder for eksempel kritiske materialer og teknologier, mat, infrastruktur og sikkerhet. Også tilgang til legemidler er svært viktig. I strategien vises det til Covid19-utbruddet og at Kommisjonen vil legge fram en ny legemiddelstrategi i 2020. Den skal legge vekt på tilgjengelighet, prisgunstighet, bærekraft og forsyningssikkerhet for legemidler. (Se også en artikkel i Euractiv 16. mars om Europas avhengighet av medisinimport). En handlingsplan for å sikre forsyningene av kritiske råvarer vil også bli lagt fram. For å redusere EUs avhengighet av andre land, vil det også bli lagt vekt på økt gjenvinning og bruk av såkalte sekundære råvarer.

Kommisjonen ønsker også at EU skal være mer strategisk i måten man vurderer risiko knyttet til utenlandske investeringer. EUs forordning for screening av utenlandske direkteinvesteringer skal være operativ fra oktober 2020, og Kommisjonen varsler at dette regelverket vil bli ytterligere styrket. Det legges i strategien vekt på «teknologisk suverenitet». EU skal utvikle en struktur for kritisk kvantekommunikasjon, og i tillegg støtte utviklingen av teknologier som er strategisk viktige for Europas industrielle framtid. Det stilles spørsmål ved evnen til å utvikle neste generasjon av kritiske forsvarskapabiliteter, siden Europas forsvarsindustri er fragmentert. Kommisjonen vil benytte EUs nye forsvarsfond (EDF) for å bidra til en mer integrert forsvarsindustri.

«Industrial ecosystems» - verdikjeder i næringslivet
Disse «økosystemene» omfatter alle aktører som opererer i en verdikjede. Kommisjonen vil analysere de ulike verdikjedene og vurdere hvordan de er rustet til å møte den globale konkurransen. Dette skal skje i samarbeid med et nytt industriforum, som skal bestå av representanter fra industrien, arbeidslivets parter, forskere, medlemsland og EU-institusjoner. Der det er behov, vil eksperter fra spesifikke sektorer bli bedt om å bidra med kunnskap. Dette arbeidet kan, ifølge Kommisjonen, vise at noen av «økosystemene», på grunn av deres spesifikke art eller behov, vil ha behov for en skreddersydd verktøykasse.

Samtidig peker Kommisjonen på at enkelte sektorer står overfor mer omfattende endringer enn de fleste – som den energiintensive industrien. Den er nødvendig for Europas økonomi, og andre sektorer er avhengig av den. Derfor har modernisering og dekarbonisering av den energiintensive industrien førsteprioritet. Blant annet vil Kommisjonen bruke EUs innovasjonsfond, som har inntekter fra salg av klimakvoter, til å støtte storskala prosjekter i denne sektoren.

SMB-strategien
Kommisjonen skriver at EUs 25 millioner små og mellomstore bedrifter har en nøkkelrolle i alle sektorer og er viktige i den omstillingen som EU står overfor, og ønsker at Europa skal bli det mest attraktive stedet for å starte og utvikle nye bedrifter. SMB-strategien presenterer ulike tiltak innenfor tre områder: støtte til en bærekraftig og digital omstilling, fjerne hindringer og fremme økt markedsadgang, og bedre tilgangen til finansiering. Selv om mange av tiltakene skjer på EU-nivå, understrekes det at også regionale og lokale myndigheter er viktige for å gjennomføre strategien.

Ett av de konkrete forslagene er knyttet til endring av betalingsdirektivet. 60 prosent av bedriftene i EU får ikke betaling for sine varer og tjenester i tide, og en av fire konkurser i SMB-er skyldes forsinket betaling. Kommisjonen ønsker å styrke gjennomføringen av direktivet gjennom bedre overvåknings- og håndhevingsverktøy. Kommisjonen oppfordrer også medlemslandene til å bruke fleksibiliteten i EUs rammeverk for offentlige anskaffelser.