Genredigering: Kommisjonen vil ha nytt regelverk

Europakommisjonen mener dagens GMO-regelverk ikke er formålstjenlig. Det er behov for ny politikk og endret regelverk for de nye formene for genteknologi, ofte kalt genredigering. Det kommer fram av en studie som ble lagt fram forrige uke. Bakgrunnen for den nye studien er EU-domstolens avgjørelse i juli 2018 om at nye former for genteknologi skal reguleres gjennom dagens strenge GMO-regelverk. Dommen var ikke i samsvar med hvordan regelverket ble tolket i flere EU-land, og Rådet ba derfor Kommisjonen om å avklare handlingsrommet. Kommisjonens studie vil bli fulgt opp av en åpen høring. Saken står også på dagsorden når EUs landbruksministre møtes i slutten av mai.

«I den undersøgelse, vi offentliggør i dag, konkluderes det, at nye genomteknikker kan fremme landbrugsproduktionens bæredygtighed i overensstemmelse med målene i vores jord til bord-strategi. Med sikkerhed for forbrugerne og miljøet som det ledende princip er tiden nu inde til en åben dialog med borgerne, EU-landene og Europa-Parlamentet for sammen at træffe beslutning om vejen frem for anvendelsen af disse bioteknologier i EU», sa Stella Kyriakides, da Kommisjonens studie ble lagt fram fredag i forrige uke.

Saken gjelder «New Genomic Techniques», forkortet NGT. Dette er nye teknikker hvor det er gjort mindre endringer i arvestoffet til organismer uten at det er satt inn fremmed DNA. Crispr er det mest kjente genredigeringsverktøyet. EU-domstolens avgjørelse (C-528/16) fra 2018 slo fast at planter, dyr og mikroorganismer som endres ved denne nye teknologien skal reguleres på lik linje med genmodifiserte organismer (GMO) med DNA tilført fra andre arter. Det betyr at risikovurdering og godkjenning skal skje i tråd med EUs utsettingsdirektiv (2001/18). Domstolen presiserte også at konvensjonell planteavl der arvestoffet blir endret ved bestråling og kjemikaler (mutagenese), ikke er omfattet av GMO-lovverket.

Avgjørelsen skapte debatt i EU-landene, siden dagens direktiv stiller omfattende krav til godkjenning, merking og sporing. Flere land, blant andre Sverige, måtte revurdere sin praksis. Medlemslandene (Rådet) ba i november 2019 Kommisjonen om en avklaring. I Rådets beslutning vises det til at EU-domstolens avgjørelse reiser praktiske spørsmål som får konsekvenser for nasjonale myndigheter, næringslivet og forskning. Det pekes på at det ikke er en prinsipiell forskjell på genredigering og konvensjonell mutagenese, hvor det i det siste tilfellet ikke stilles tilsvarende omfattende dokumentasjonskrav. EU-landene ba derfor om at Kommisjonen gjennomførte en studie innen april 2021. Ifølge Politico har det vært en intens lobbyaktivitet i Brussel etter at Rådet ba om en slik studie.

I studien, som ble lagt fram forrige uke, slår Kommisjonen fast at de har til hensikt å utarbeide nytt regelverk slik at planter som dyrkes ved hjelp av de nye teknikkene, som for eksempel Crispr, skal reguleres annerledes enn tradisjonelle genetisk modifiserte organismer. I brevet til det portugisiske presidentskapet skriver Kommisjonen at de ønsker en bred og balansert debatt, som skal bane vei for et regelverk som både tar hensyn til helse og miljø og muligheter for innovasjon og bærekraft. Kommisjonen skal nå utarbeide en konsekvensanalyse og gjennomføre en åpen høring.

Studien omtaler både fordeler og bekymringer knyttet til de nye formene for genteknologi. Nye produkter kan bidra til bærekraftige matvaresystem, for eksempel planter som er mer motstandsdyktige mot sykdommer og klimaendringer, bedre ernæringsmessige egenskaper, eller det kan bidra til å redusere bruken av plantevernmidler. Innenfor legemiddelindustrien vil teknikkene føre til raskere og rimeligere utvikling av legemidler. Dagens strenge regelverk i Europa kan gi en konkurransemessig ulempe for EU-aktører, skriver Kommisjonen, og det er også en fare for at tekniske handelshindringer skal føre til tvister mellom EU og dets handelspartnere. De viktigste bekymringene er ifølge Kommisjonen knyttet til sikkerhet og miljøpåvirkning, inkludert biologisk mangfold, og til sameksistens med økologisk og GM-fritt jordbruk. I tillegg er det utfordringer som må løses i forbindelse med merking og forbrukernes rett til informasjon og valgfrihet.

I studien har man kartlagt lovgivningen i 31 ikke-EU-land. To tredjedeler av landene, inkludert Norge, har ingen egen lovregulering av de nye formene for genteknologi, men i rundt halvparten av disse landene blir dette diskutert. Blant de landene som allerede har egen lovregulering er: Argentina, Australia, Brasil, Chile, Colombia, Honduras, Israel, Japan, Paraguay og USA. Norge deltok i høringen i forkant av studien, men avsto fra å svare på enkelte spørsmål som ble sett på som delvis politiske, siden disse «would require further national coordination».

EUs utsettingsdirektiv er en del av EØS-avtalen, og en endring av EU-regelverket vil derfor ha konsekvenser for Norge. I etterkant av EU-domstolens avgjørelse skrev Bioteknologirådet at avgjørelsen er helt i tråd med den norske genteknologiloven. I desember 2018 la Bioteknologirådet fram sitt forslag til oppmyking av regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer. Den norske paraplyorganisasjonen GMO-nettverket omtaler Kommisjonens studie, og skriver i pressemeldingen at det er «viktig at all GMO-regulering må baseres på føre-var-prinsippet og retten til å gjøre informerte valg».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 06.05.2021 11:40