Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

EU behandler norske tilpasninger til bygningsenergidirektivet

Bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, vedtatt i EU i henholdsvis 2010 og 2012, er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det har fra norsk side blitt vist til at det er behov for tilpasninger på grunn av vår særstilling knyttet til fornybar energi. Nå ser det ut som EØS EFTA-landene og Europakommisjonen har blitt enige om en tilpasningstekst for ett av direktivene: bygningsenergidirektivet. Et forslag til vedtak i EØS-komiteen er sendt til behandling i Rådet (EUs medlemsland). Ifølge forslaget får Norge visse unntak for to av artiklene i bygningsenergidirektivet. Island får unntak fra hele direktivet. Det er ikke kjent hvilke tilpasninger EØS EFTA-landene i utgangspunktet har bedt om. I desember 2021 foreslo Kommisjonen ett helt nytt bygningsenergidirektiv, som innebærer at 2010-direktivet (og endringen i 2018) oppheves.

Europakommisjonen la 2. februar 2022 fram et forslag til det som vil være EUs posisjon når bygningsenergidirektivet fra 2010 skal tas inn i EØS-avtalen. Utkastet er sendt til behandling i Rådet. Denne prosedyren, hvor EU-landene i Rådet godkjenner EØS-komitebeslutningen, brukes sjelden. Det er i tilfeller hvor det er snakk om mer enn tekniske tilpasninger (for eksempel tobakksdirektivet), avtaler (for eksempel klimaavtalen) og budsjettposter (for eksempel deltakelse i EUs forsvarsfond). Se en oversikt i EU/EØS-nytt 26. november 2020.

Ifølge forslaget fra Kommisjonen og selve teksten på utkast til beslutning i EØS-komiteen er det snakk om følgende tilpasninger:

  • Island får et midlertidig og betinget unntak fra hele direktivet. Det begrunnes med at Island har en relativt ny og ensartet bygningsmasse. Neste 100 prosent av elektrisiteten, og 98 prosent av oppvarmingen kommer fra lokale fornybare energikilder. Derfor vil tiltak for å forbedre bygningers energieffektivitet stort sett ikke ha noen innvirkning på klimagassutslipp eller energisikkerhet.
  • Liechtenstein får unntak fra forpliktelsen til å foreta egne beregninger av omkostningsoptimale nivåer for minstekrav til energimessig yteevne (artikkel 5). Det begrunnes med at Liechtenstein har en svært liten bygningsmasse, samt forhold som klima og bygningstype.
  • Norge og Liechtenstein får tilpasninger til direktivets artikkel 9, stk. 3 a) knyttet til definisjon av «nesten nullenergibygninger» ved utforming av nasjonale planer. Det står at landene kan basere deres krav til energiforbruk på nettoenergi, forutsatt at visse betingelser og sikkerhetstiltak er oppfylt. En av betingelsene er at Kommisjonen har rett til å ta denne tilpasningen opp til ny vurdering når bygningsenergidirektivet som ble vedtatt i EU i 2018 skal tas inn i EØS-avtalen.
  • Norge får tilpasninger til direktivets artikkel 17, knyttet til energimerking av bygninger (energiattester og uavhengig kontroll/godkjenning). Tilpasningene skal sikre at det norske brukerdrevne systemet for attestering skal gi samme resultat som attester utstedt av uavhengige eksperter.

Norge, Island og Liechtenstein sendte sitt utkast til EØS-komitebeslutning til EU 5. juni 2020. Hvilke tilpasninger landene ba om er ikke kjent, siden EØS EFTA-utkastene ikke er offentlige. I regjeringens EØS-notat om bygningsenergidirektivet (2010), oppdatert 3. september 2020, står det at «Norsk standpunkt er at bygningsenergidirektivet er i grenseområdet for hva som må innlemmes i EØS-avtalen. Bygningsenergidirektivet innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger».

møtet i Europautvalget 13. mars 2017 spurte Per Rune Henriksen (A) om hvilke tilpasninger det er regjeringen anser for å være nødvendig, og hvilke tilpasninger det ser ut som at vi kan få. Spørsmålet gjaldt både bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Daværende olje- og energiminister Terje Søviknes viste i sitt svar til at det var foreslått endringer av begge direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke (ren energipakke): «Vi jobber nå med å gå gjennom det som ligger i vinterpakken, og se det opp mot de opprinnelige direktivene. Vi har vurdert det slik at det er riktig å ta dem inn i norsk rett med tilpasninger. Det er avhengig av hva vi klarer å komme fram til av tilpasninger, og her er vi i en særstilling når det gjelder fornybar energi, både elektrisitetsforsyningen og også den samlede energimiksen vår, der vi ligger milevis foran Europa, opp under 70 pst. i fornybarandel i vår totale energimiks. Det er klart at vi må gjøre nøye vurderinger av det, men vi vil komme tilbake med en redegjørelse av våre vurderinger knyttet til det nye steget som kommer i vinterpakken, når vi legger fram sak for Stortinget knyttet til anmodningsvedtaket».

Energieffektiviseringsdirektivet blir ofte nevnt sammen med bygningsenergidirektivet når det er snakk om å ta de inn i EØS-avtalen. I regjeringens EØS-notat, oppdatert 28. mai 2019, står det at: «Regjeringen har konkludert med at Energieffektiviseringsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger. I tråd med dette drøftes tilpasninger i direktivteksten både med EFTA-partnere og EU-Kommisjonen. Saken vil videre behandles i EFTA med henblikk på EØS-komitevedtak før det trer i kraft i EØS». Norge, sammen med Island og Liechtenstein, sendte 12. august 2020 et utkast til beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Så langt vi kan se har Kommisjonen ikke lagt fram et forslag til EØS-komitebeslutning, tilsvarende den som ble lagt fram for bygningsenergidirektivet 2. februar i år.

UDs oversikt over vedtatte EU-rettsakter med antatt EU-relevans, som ble sendt Stortinget i desember 2021, viser at det er 44 rettsakter under Olje- og energidepartementet som venter på å bli tatt inn i EØS-avtalen. Bygningsenergidirektivet fra 2010 og energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 er blant de eldste. På listen står også endringen av bygningsenergidirektivet fra 2018 og endring av energieffektiviseringsdirektivet fra 2018.

I desember 2021 la Kommisjonen fram forslag til revisjon av bygningsenergidirektivet. Det foreslås at 2010- og 2018-direktivene oppheves. Det nye direktivet skal bidra til at EU når målene om klimagasskutt på 55 prosent i 2030 og klimanøytralitet i 2050. Det er også en del av oppfølgingen av Kommisjonens strategi for renovasjon av bygninger («renoveringsbølge-strategien»).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 10.02.2022 08:52
: