4. mars 2014 fremmet stortingspresidenten et representantforslag om å etablere en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter organisatorisk underlagt Stortinget og knyttet til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen).

 
Les representantforslaget her.

– Videreføringen av dette arbeidet vil for eksempel være en årlig menneskerettighetsdag på Stortinget, sier stortingsident Olemic Thommessen.
 

– Stortinget har et særlig ansvar

Thommesen sier at Stortinget har et særlig ansvar for å bidra til ivaretakelsen av menneskerettighetene i Norge.

– Å knytte nasjonalt senter for menneskerettigheter organisatorisk til Stortinget er en naturlig videreføring av Stortingets ombudsrolle, sier han.

Fra før har Stortinget under seg de eksterne kontrollorganene Sivilombudsmannen, Ombudsmannen for Forsvaret, Riksrevisjonen og EOS-utvalget.

Les mer om de eksterne kontrollorganene.

– Nasjonal institusjon for menneskerettigheter er viktig for å sikre menneskerettigheter i Norge, sier Thommessen.

En nasjonal institusjon under Stortinget skal gjennom lovpålagte oppgaver styrke samordningen og systematiseringen av menneskerettighetsarbeidet i Norge. Den skal være et faglig tyngdepunkt som skal bistå både myndigheter og sivilt samfunn i menneskerettighetsspørsmål, samtidig som institusjonen skal innta en aktiv overvåkings- og pådriverrolle.

Nåværende nasjonal institusjon legges ned

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ble i 2001 opprettet ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo. Styret ved universitetet har vedtatt at SMR f.o.m. 30.6.2014 ikke skal være nasjonal institusjon, fordi det mener akademisk frihet og forskningsfrihet ikke er forenlig med rollen som nasjonal institusjon.

Underlagt Stortinget vil en nasjonal institusjon ha en uavhengig overvåkingsrolle for hvordan staten Norge etterlever sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

Tilknytning til Sivilombudsmannen

Forslaget fra stortingspresidenten innebærer en tilknytning og samlokalisering av den nasjonale institusjonen med Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen er Stortingets ombudsmann for forvaltningen som i dag ser til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene. En nasjonal institusjon vil være en forlengelse av dette.

– Sivilombudsmannen har den uavhengige posisjonen som kreves for at en nasjonal institusjon for menneskerettigheter skal kunne markere uavhengighet til regjeringen og opptre som selvstendig overvåker av regjeringens menneskerettighetspolitikk og forvaltningens gjennomføring og oppfølging av lovverket på området, sier Thommessen.

Hva er en nasjonal institusjon for menneskerettigheter?

En nasjonal institusjon for menneskerettigheter er et offentlig oppnevnt, uavhengig organ som har som hovedformål å fremme og beskytte menneskerettighetene, og skal blant annet bistå myndighetene, frivillige organisasjoner og enkeltmennesker med rådgivning, utredning og informasjon knyttet til saksfelt eller enkeltsaker som har menneskerettslige aspekter.

Nasjonale institusjoner bygger sin status på de såkalte Paris-prinsippene som FNs generalforsamling ga sin tilslutning til i 1993. Disse prinsippene inneholder en rekke krav til nasjonale institusjoner, blant annet uavhengighet fra den utøvende makt. En tilknytning til Stortinget vil være en markering av slik uavhengighet.

De nasjonale institusjonenes etterlevelse av Paris-prinsippene blir håndhevet av Det internasjonale nettverket av nasjonale institusjoners koordinerende råd (ICC). ICC anbefaler et nærmere spesifisert samarbeid mellom nasjonalforsamlingen og den nasjonale institusjonen i det enkelte land.

Paris-prinsippene er ikke folkerettslig bindende, men de nasjonale institusjonene som oppfyller Paris-prinsippene fullt ut gis A-status, et internasjonalt anerkjent kvalitetsstempel som gir flere viktige rettigheter som for eksempel stemmerett i ICC. ICC anbefalte i 2012 en nedgradering av den nasjonale institusjonen ved SMR til B-status, på grunn av manglende oppfyllelse av Paris-prinsippene.

Olemic Thommessen mener at den foreslåtte organiseringen av ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter vil kunne bidra til at institusjonen styrker sin stilling slik at den igjen kan oppnå A-status. Dette vil både markere viktigheten av institusjonen i et nasjonalt perspektiv og vil også kunne bidra positivt til å styrke vår utenrikspolitiske troverdighet og påvirkningskraft på menneskerettighetsområdet.