Se bilder fra Europarådet på Flickr.

Stortingspresident Olemic Thommessen holdt et innlegg like før debatten i forbindelse med saken «Counteractions to manifestations of neo-Nazism». Her er 22. juli som minnedag en av 22 foreslåtte tiltak mot ekstremisme og hatkriminalitet.

– Oppfordring til hatkriminalitet bør bekjempes med lov, men kontroversielle ord og uttrykk bør møtes med at vi tar til motmæle, sa presidenten i sin tale.

Les stortingspresidentens tale.

Da forsamlingen gikk til avstemning viste den at 120 stemte for og 2 stemte imot forslaget om å gjøre 22. juli som minnedag for ofre for hatkriminalitet.

Et viktig vedtak

– Situasjonen i Europa gjør at dette er et ekstra viktig vedtak på grunn av fremveksten av nynazisme og ekstremisme. Men også for Norge er dette et viktig vedtak, sier stortingspresidenten.

– Vedtaket er en invitasjon til de frivillige organisasjonene og Stopp hatprat-kampanjen til å fortsette sitt arbeid mot hatprat og hatkriminalitet, sier han.

22. juli i europeisk kontekst

– Det gir et tilleggsperspektiv til 22. juli som er positivt. Vedtaket sammenfatter verdier som et samlet Norge slo ring om, sier presidenten.

En felles europeisk dag for ofre for hatkriminalitet 22. juli er et av Europarådets 22 foreslåtte tiltak mot ekstremisme og hatkriminalitet.

I forbindelse med besøket var stortingspresidenten innom Menneskebiblioteket, satt opp i Europarådet i forbindelse med sesjonen av Europarådets ungdomsavdeling. Her lånte han Yonous Muhammadi, som fortalte sin historie som flyktning. 

Blant de andre «bøkene» var Eirik Rise, kampanjekoordinator for Stopp hatprat-kampanjen i Norge.

– At parlamentarikerforsamlingen sier at de vil ha en slik dag betyr mye. Nå har de et ansvar for å følge opp, slik at dagen blir markert, sier han.

Stortingspresident Olemic Thommessen og presidenten i Europarådets parlamentarikerforsamling, Anne Brasseur. Foto: Europarådet.