I dag, 11. mars, starter Stortinget markeringen av dette jubileet, som i hovedsak vil handle om å formidle denne historien og legge til rette for debatt om demokratisk deltakelse i dag.

Det var den 17. juli 1919 at Stortinget opphevet Grunnlovens bestemmelse, paragraf 52d, om at stemmerett skulle suspenderes dersom man mottok fattighjelp.

– Et viktig vedtak

I dag har Stortinget lansert en egen landingsside med informasjon, ressurser og historier om folk som ble rammet av at fattige fikk stemmeretten inndratt.

– Vedtaket i 1919 var viktig fordi det først var fra da sosial og økonomisk status eller personlige egenskaper ikke lenger var det som avgjorde hvem som fikk lov til å stemme eller ikke. Dermed ble retten til å stemme en menneskerett i Norge, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

– Selv om alminnelig stemmerett for alle over 25 år ble innført i 1913, da også kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalg, ble allmenn stemmerett først reell da utestengelsen av dem som mottok fattighjelp ble fjernet i 1919.

I perioden denne bestemmelsen gjaldt var det på det meste 47.500 personer utestengt fra å stemme. Dette var drøyt fire prosent av de stemmeberettigede.

Ønsker å inspirere til debatt

– Vi håper at barn og voksne over hele landet vil la seg inspirere til å delta i jubileet gjennom året, ved å sette seg inn i denne glemte delen av vår historie, kanskje bidra til å løfte frem fortellinger om hvordan dette var og hvordan det rammet enkeltmennesker på deres eget hjemsted eller kommune», sier Trøen og legger til:

– Det viktigste av alt er kanskje å bruke de tankene denne fortiden setter i sving, til å diskutere et av de viktigste spørsmålene i vår egen tid: Hvem faller utenfor deltakelse i samfunnet i dag? Hvem er det som ikke kan eller vil delta i de demokratiske prosessene som former oss og dagens samfunn?

I 1919 handlet det om å gi alle mennesker rett til demokratisk deltagelse, uavhengig av sosiale og økonomiske rammer. I dag handler det om å få alle til å bruke stemmeretten, og delta i demokratiske prosesser, valg og påvirkning av det samfunnet vi lever i.

Det er et enstemmig storting som stiller seg bak jubileet. Det var partiet Rødt som høsten 2017 foreslo å markere at det i år er 100 år siden også folk på fattighjelp fikk stemme ved valg.