Tannlegeforeningens innspill til høring om Representantforslag 154 S (2019-2020) .

Representantforslag 154 S (2019-2020)

Dokument 8:154 S (2019-2020)

 

Den norske tannlegeforening (NTF) takker for muligheten til å gi våre innspill til Stortingets Helse- og omsorgskomite om Representantforslag 154 S (2019-2020) .

Representantforslaget viser til at det var samfunnets felles offentlige helsetjeneste som stilte opp under koronakrisen. NTF vil påpeke at dette ikke er en dekkende beskrivelse når det gjelder tannhelsetjenester. Da landet ble stengt ned i mars 2020, ble den private tannhelsetjenesten pålagt å holde åpent og tilby nødvendig akuttbehandling for å avlaste helsetjenesten, samtidig som man bidro til å begrense smittespredningen i samfunnet. All ordinær behandling ble midlertidig utsatt. Den private tannhelsetjenesten hadde således en viktig rolle da pandemien rammet landet, og har gjennom hele pandemien tatt ansvar for å tilby helt nødvendig behandling til den norske befolkning og hindre smittespredning.

Den offentlige tannhelsetjenesten har på sin side hatt ansvaret for etablering og drift av beredskapsklinikker til behandling av smittede/antatt smittede og syke pasienter. Samarbeid mellom sektorene har vært avgjørende for å kunne gi befolkningen et godt tannhelsetilbud.          

Privat tannhelsetjeneste kunne søke kompensasjonsordningen, men ordningen var dårlig tilpasset helsetjenesten og privat tannhelsetjeneste fikk kun dekket noen helt uunngåelige utgifter og ikke tapt inntekt eller nødvendige lønnsutgifter i den perioden de ble pålagt å holde åpent uten å ha inntekt.

 

Tannhelse

Forslagsstillerne mener det må tas en rekke grep for å stagge privatiseringen og forhindre en todeling, for å sikre at Norge fortsatt har en av verdens beste helsetjenester, der det er faglige vurderinger, ikke betalingsvilje, som styrer.

Tannhelsetjenesten i Norge er i dag todelt og består av, en offentlig del som yter lovpålagte tjenester til utvalgte grupper i befolkningen, og en privat del som har ansvar for tannhelsetjenester til den voksne befolkningen. Den private delen av tannhelsetjenestetilbudet utgjør om lag 70% av de samlede tannhelsetjenestene og har ingen form for offentlig støtte eller finansiering til etablering eller drift.

Den norske tannhelsemodellen er en vellykket modell hvor den offentlige tannhelsetjenesten gir et godt grunnlag for barn og unge til å ivareta god munnhelse og videreføre disse vanene gjennom livet. Den private tannhelsetjenesten er en velfungerende tjeneste hvor det har vært en hovedvekt av små og mellomstore tannlegeeide virksomheter, spredt over hele landet. Organiseringen i tannhelsetjenesten med små og mellomstore tannlegeeide virksomheter har bidratt til å holde kostnadene nede. Det er derfor viktig å sikre at tannlegen fortsatt har mulighet til å eie og drive egen virksomhet også fremover.

Tannhelsetjenesten skiller seg fra resten av helsetjenesten ved at de voksne pasientene stort sett selv betaler for sin egen behandling. Kun en liten andel av den voksne befolkningen har krav på stønad til tannbehandling fra folketrygden, til enkelte typer av behandling basert på lite utvalg av diagnoser og sykdomskriterier, men og også disse pasientene betaler i dag en egenandel ved behandling.

NTF har forståelse for at tannbehandling kan være en økonomisk utfordring for mange. Det er svært problematisk at nødvendig tannbehandling utsettes av økonomiske årsaker. NTF har i flere år etterspurt en helhetlig gjennomgang av både tannhelsetjenesteloven og folketrygdens stønadsordning. Vi ønsker en tilstrekkelig finansiering  av den offentlige tannhelsetjenesten og en styrking av folketrygdens stønadsordning for å sikre at nødvendige tannhelsetjenester er tilgjengelige for hele befolkningen, og at midlene brukes på riktig måte slik at de  bidrar til utjevning av sosial ulikhet i tannhelse.

Vi er derfor glade for at Stortinget i november 2020 vedtok å be regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling med forslag til forbedring og forenkling av ordningene. NTF stiller seg også bak forslagsstillernes ønske om at regjeringen snart må komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelsetjeneste  jf. vedtak 20, Innst. 39 S (2018–2019). Vi ber regjeringen sette i gang dette arbeidet så raskt som mulig.

Private helseforsikringer

Forslagsstillerne peker på at det har vært en kraftig økning i private helseforsikringer. NTF opplever den samme økningen i tannhelseforsikringer. Det har trolig sammenheng med lite offentlig finansiering av tannhelsetjenesten. Det kan føre til en enda sterkere sosial ulikhet i tannhelse i Norge.

 Kompetanse

Forslagsstillerne påpeker at kompetente fagfolk er landets viktigste ressurs. Det er vi naturligvis helt enig i.  Landets tannleger er høyt kvalifiserte fagfolk. Allmenntannlegen er ryggraden i tannhelsetjenesten. Tannlegespesialistene arbeider i hovedsak i privat tannhelsetjeneste og det er også i dag rimelig god spredning av spesialister i hele landet. Andelen spesialister i den offentlige tannhelsetjenesten er liten og omfatter i hovedsak spesialister i barnetannpleie.

Private helseaktører

Forslagstillerne ser det som nødvendig å utrede om private helseaktører i større grad ufører overbehandling. Tannlegene i Norge legger faglige vurderinger til grunn for valg av behandling og NTF er ikke kjent med at organiseringen av tannhelsetjenesten slik den er i Norge, fører til overbehandling. NTF er imidlertid kjent med at det på noen klinikker foregår kosmetisk behandling som ikke er å anse som nødvendig helsehjelp, og vi har støttet forslaget som ble fremlagt i høst om moms på kosmetisk behandling som ikke er helsefaglig indisert.

NTF vil understreke at faglige vurderinger og pasientens behov skal styre behandlingsvalg, også i privat helse- og tannhelsetjeneste, og NTF har egne etiske regler og er også engasjert i for eksempel «Gjør kloke valg»-kampanjen, nettopp for å bidra til dette, også i en helprivat tjeneste. Tannhelse er en viktig del av helsetjenesten og tannleger er helsepersonell, selv om mange arbeider i en helprivat sektor.