Notat til Helse- og omsorgskomiteen til høring om Representantforslag 154 S (2019–2020)
Forutsetninger og utfordringsbildet
Spekter mener de store utfordringene innenfor helse- og omsorgssektoren fremover vil kreve løsninger i form av en helse- og velferdsmiks, med bidrag fra et mangfold av aktører, både offentlige, ideelle og private. I tillegg til kapasitet, vil det bidra til den innovasjon og tjenesteutvikling som er nødvendig for å dekke behovet når ressurstilgangen begrenses. Ikke fordi de private eller ideelle nødvendigvis er mer innovative enn offentlige, men fordi mangfold gir ulike innganger til oppgaveløsningene, mulighet for læring og forbedringer.
I likhet med forslagsstillerne, ser Spekter økt sosial ulikhet i helse og et todelt helsevesen som en utfordring. Svaret, slik vi ser det, er ikke å begrense muligheten til bidrag fra private og idelle aktører. Spekter mener Norge skal ha en sterk offentlig helsesektor tuftet på verdier som likhet, trygghet og kvalitet. Innen denne rammen kan private og idelle sykehus og institusjoner benyttes mer, på oppdrag fra det offentlige, enn i dag. Slik kan bruken av disse virksomhetene bidra til å redusere ventetider, gi flere tilgang til behandling og redusere sosiale forskjeller i helse. En slik tilnærming vil også sikre at det er helseprioriteringer og ikke betalingsvillighet som gir raskest behandling, slik forslagsstillerne er opptatte av.
Spekter mener derfor bruk av private og ideelle virksomheter som en del av det offentlig finansierte tjenestetilbudet, bidrar til å redusere risikoen for et todelt helsevesen.
I beskrivelsen av bakgrunnen for forslaget, skriver representantene at «Forslagsstillerne viser til at det var samfunnets felles offentlige helsetjeneste som stilte opp i forbindelse med koronakrisen». Det er riktig, men beskrivelsen er ikke dekkende uten at bidragene fra private og ideelle sykehus og institusjoner tas med. Bidrag fra slike virksomheter har vært svært betydningsfullt for beredskapskapasitet, og for å sikre nødvendig kapasitet til koronatesting i større byer, for rehabilitering og andre viktige pasienttilbud.
Pandemien har gitt spesielle utfordringer, men utfordringene for velferdsstatens bærekraft og helsetjenesten er av varig karakter. Alders- forskyvningen i befolkningen øker behovet for helsetjenester, og den medisinske utviklingen høyner forventningene. Samtidig minsker den yrkesaktive delen av befolkningen. Vi kan vente knapphet på personell og kompetanse. Med reduserte petroleumsinntekter ventes også budsjettveksten å avta. En lærdom fra pandemien er at helsetjenesten av beredskapshensyn må ha kapasitet til omprioriteringer og mulighet til å avsette store ressurser til intensivbehandling. Derfor trenger vi en helse- og velferdsmiks av offentlige, ideelle og private som kan bidra i helse- og omsorgstjenesten.
Kommentarer til enkeltforslag
Spekters medlemmer på helseområdet er både offentlige helseforetak og private og ideelle virksomheter i sektoren. Vi kommenterer nedenfor noen av forslagene.
Forslag 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus, ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling og de samme pasientene som de har ansvar for i det offentlige.
Spekter mener behovet for å regulere bierverv er dekket av Helsepersonelloven § 19, som gir konkrete regler om dette. Den ansatte skal «av eget tiltak gi arbeidsgiveren opplysninger om bierverv og engasjement, eierinteresser o.l. i annen virksomhet som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser». Dette gjelder altså bierverv den ansatte selv mener kan komme i konflikt med helseforetakets interesser.
Helseforetaket kan imidlertid i tillegg kreve at den ansatte opplyser om bierverv uavhengig av hvordan den enkelte selv vurderer en eventuell interessekonflikt. Det er viktig at denne opplysningsplikten følges opp.
Forslag 3. Stortinget ber regjeringen utrede om private helseaktører i større grad utfører overbehandling og om disse aktørene i større grad bør bære risikoen for komplikasjoner og skader ved inngrep som ikke er prioritert i den offentlige helsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.
I tråd med utredningsinstruksen bør et problem avklares og beskrives før en utredning igangsettes. Spekter vil ikke utelukke at det forslagsstillerne tar opp kan være et problem, men ser ikke at det finnes dokumentert i bakgrunnen for forslaget. For ikke å legge beslag på knappe utredningsressurser bør dette etter Spekters syn dokumenteres før et utredningsarbeid igangsettes.
Forslag 5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå private aktørers praksis med å holde av plasser for kunder som betaler, og fremme forslag til regulering som sikrer at det er helseprioriteringer og ikke betalingsvillighet som gir raskest behandling.
Private sykehus som driver etter avtale med regionale helseforetak, gjør det etter nærmere angitte antallsbegrensninger og tider for når behandlingen gis. Når antallet behandlinger i en avtale er oppnådd, må henviste pasienter vente til sykehuset igjen kan ta inn avtalepasienter. Samtidig kan sykehuset ha ledig behandlingskapasitet. Det er ikke slik at det er praksis for «å holde av plasser» for kunder som betaler, slik man kan oppfatte forslagsstillerne. Dette er kapasitet de private sykehusene uansett har.
Forslagsstillerne ønsker en regulering som sikrer at det er helseprioriteringer og ikke betalingsvillighet som gir raskest behandling. Slik Spekter ser det, behøves det ikke noen regulering for å oppnå dette, det kan oppnås med å bruke kapasiteten som finnes i de aktuelle sykehusene og utvide avtalevolumet i tråd med behovene.
Forslag 7. Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå utviklingen av private helseaktører og privat helseforsikring i Norge, og foreslå tiltak for å forhindre en todelt helsetjeneste.
Velferdstjenesteutvalget ledet av Kåre Hagen la 1. desember frem utredningen «Private aktører i velferdsstaten», som beskriver aktørbildet og gir en godt dokumentert kartlegging av pengestrømmer og lønnsomhet hos kommersielle, og råd om en mer samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. Spekter mener at denne utredningen svarer opp noe av det forslagsstillerne ønsker å få belyst.