Notat fra Fagforbundet

 

 

 

Arbeids- og sosialkomiteens høring 15.08.2021   Representantforslag 105 S (2020-2021) fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Gisle Meininger Saudland og Helge André Njåstad om å sikre et helhetlig NAV Dokument 8:105 S (2020-2021)

 

Sjekkes mot fremføring

 

Fagforbundet vil innledningsvis peke på at stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Gisle Meininger Saudland og Helge André Njåstad (heretter kalt stortingsrepresentantene) i sin tilnærming til forslaget om å sikre et helhetlig NAV tar utgangspunkt i i Riksrevisjonens gjennomgang av partnerskapet i NAV i Dokument 3:16 (2011-2012). Representantene viser til oppfølgingen av nevnte rapport, og konkluderer med at det ikke er oppnådd tilfredsstillende resultater.

Fagforbundet mener det er uheldig at stortingsrepresentantene bruker en rapport og undersøkelser som er ti år gamle, og relatert til perioden da NAV-kontorene ble etablert. Det siste kontoret ble som kjent etablert i 2011, og vi mener et begrenset historisk tilbakeblikk ikke gir godt nok grunnlag for de endringer som foreslås.

Det er også uheldig at det fremsettes argumentasjon om at dagens organisering og ansvarsdeling er problematisk uten at dette belegges med fakta, men slutninger det er all grunn til å diskutere når en tar i betraktning at NAVs historie også er historien om politiske beslutninger.

Politisk styrt

Vi vil derfor peke på Forskningsrådets rapport Oppmerksomhetspunkter ved evaluering av politiske reformer (2014) som beskriver kompleksiteten slik: Store politiske reformer er kjennetegnet ved at de berører mange mennesker, har ofte flere målsetninger som vanskelig lar seg forene, utvikler og forandrer seg over tid, og er irreversible i den forstand at de ikke kan føres tilbake til utgangspunktet. De offisielle målsetningene gir således ikke et fullstendig bilde av reformens bakenforliggende reelle ambisjoner.

Også andre styringssignaler, som politiske vedtak knyttet til feiltolkning av EØS-reglene påvirker NAVs handlingsrom.

Stortingsrepresentantenes forslag hindrer ikke at NAV også i fremtiden i stor grad vil være påvirket av politiske beslutninger som har negative konsekvenser, både organisatorisk og økonomisk. Beslutninger som har stor betydning for brukerne.

 

Kutt i ytelser

Det er derfor viktig å fokusere på de politiske rammene NAV fungerer under, hvor blant annet effektiviseringstiltak og en mer restriktiv velferdspolitikk har negative konsekvenser for NAV. På den ene siden har usosiale velferdskutt blant annet ført til at det ble 3 100 flere på sosialhjelp i 2018, som en følge av regjeringens innstramming i regelverket for

arbeidsavklaringspenger. På den andre siden har ABE-reformen redusert NAVs driftsbudsjetter med 496 millioner fra 2015 til 2021.

 

Sosiale tjenester

Det tjener verken samfunnet, de ansatte eller brukerne å ikke være tydelig på at det er  forskjell på regelstyrte rettigheter som ivaretas av NAV forvaltning, og skjønnsbaserte ytelser som gis ut i fra en helhetlig vurdering av behov ved de lokale NAV-kontorene. Dette er ikke forskjellsbehandling, men en konsekvens av økonomiske og sosialfaglige vurderinger.

 

Sosiale tjenester er mer enn økonomiske ytelser.

 

Dersom det er ønskelig å gjøre sosialhjelpen mer regelstyrt kan jo for eksempel SIFOs satser for livsopphold legges til grunn for vurderingen av skjønnsbaserte ytelser, og økonomiske ytelser knyttet til at en har barn holdes utenfor beregningen av sosialhjelp. Noe blant annet Fagforbundet har tatt til orde for flere ganger.

 

Mål- og resultatstyring

NAV er en stor og kompleks organisasjon, og det sterke fokuset på mål- og resultatstyring har synliggjort behovet for økt handlefrihet slik det kommer til uttrykk i Vågengutvalgets sluttrapport. Den påfølgende stortingsmeldingen Meld.St. 33 (2015-2016) - NAV i en ny tid  følger opp disse anbefalingene og peker på et system som fremstår rigid og lite fleksibelt. Det er et spørsmål i hvor stor grad disse anbefalingene er gjennomført.

 

Statliggjøring av NAV er ikke løsningen slik stortingsrepresentantene tar til orde for, men tillit, kompetanseheving og samarbeid for å ivareta samfunnsoppdraget NAV forvalter. Kommunenes førstelinjetjeneste er en vesentlig faktor for å lykkes.

 

Vi bor alle i en kommune, og kommunale ytelser og tjenester blir best når de har lokal, demokratisk forankring.

 

Partnerskapet

Partnerskapets mellom stat og kommune er et viktig virkemiddel i NAV. En FOU-rapport fra 2020 (KS) Mulighetsrommet i NAV-partnerskapet viser at både ordførere og kommunedirektører mener at partnerskapet ved de lokale NAV-kontorene er mer likeverdige nå enn da ordningen kom.

 

Forskerne bak rapporten hevder at teamarbeid mellom statlige og kommunale tjenesteområder kan være en indikator på om utviklingen går i riktig retning. Det er mer som tyder på at det går i riktig retning enn som taler for nok en omorganisering, med fare for negative konsekvenser for NAV, de ansatte og brukerne.

 

Det viktige er at beslutningsprosessene i partnerskapet organiseres slik at medvirkning og medbestemmelse på både kommunalt, og statlig nivå styrkes.

 

Fagforbundet mener forslaget slik det er fremmet ikke er egnet for å styrke NAV, og ber om at komiteen ikke støtter forslaget.