Langtidsplanen som budsjett- og styringsverktøy er svekket
Høringsnotat om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032
Her er Universitets- og høgskolerådets (UHR) innspill til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Dersom det er ønske om ytterligere informasjon, er vi gjerne behjelpelige med det.
1. Langtidsplanen som budsjett- og styringsverktøy er svekket
UHRs største innvending mot den nye langtidsplanen er at den er betydelig svekket som budsjett- og styringsverktøy. De to foregående langtidsplanene har inneholdt tydelige budsjettprioriteringer som har satt retningen for investeringer i forskning og høyere utdanning gjennom en fireårsperiode. Det har bidratt til en tydelig kurs og til mer forutsigbare rammer for kunnskapssektoren. Langtidsplanen som nå er lagt frem inneholder ingen slike koblinger til budsjettet. UHR mener at regjeringen burde ha pekt ut noen konkrete innsatsområder i denne planen, selv om budsjettene fremover ventes å bli strammere enn for noen år tilbake. Regjeringens høye ambisjoner på grønn og digital bærekraftig omstilling forutsetter en prioritering av og satsing på kunnskap også fremover.
UHR registrerer at målet om at 3 prosent av BNP skal gå til FoU innen 2030 opprettholdes i den nye langtidsplanen. Ressursmålet innebærer at 1 prosent av FoU-investeringene skal komme fra offentlig finansiering og 2 prosent fra næringslivet. Regjeringen varsler at de vil legge frem en strategi for hvordan 2 prosent-målet for næringslivet skal nås, og UHR ønsker dette arbeidet velkommen. Det må imidlertid ikke undergrave ansvaret det offentlige har for å bidra til ressursmålet. Den offentlige FoU-innsatsen er anslått til å utgjøre bare 0,77 prosent av BNP i statsbudsjettet for 2023. Regjeringen skriver i langtidsplanen at ressursmålet må «vurderes over tid og med utgangspunkt i en normalsituasjon, ikke i unntakssituasjoner som gir sterke positive eller negative utslag». UHR forventer at regjeringen opprettholder 1 prosent-målet også når normalsituasjonen fremover forventes å innebære strammere offentlige budsjetter.
I UHRs høringsuttalelse til rapporten fra ekspertutvalget om finansiering av universiteter og høyskoler (Hatlen-utvalget) uttrykte UHR støtte til å knytte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning tettere til utviklingsavtalene og det øvrige styringssystemet. Slik langtidsplanen nå er fremlagt, er det imidlertid vanskelig å se hvordan den skal kunne bli et nyttig verktøy i styringen av universitets- og høgskolesektoren. Til det er den for vag og uforpliktende.
2. Langtidsplanen er for svak på internasjonalt kunnskapssamarbeid
Regjeringen skriver i langtidsplanen at Norges utdannings- og forskningssamarbeid med Europa og prioriterte partnerland utenfor EU skal videreføres og utvikles. Planen er imidlertid gjennomgående nasjonalt fokusert og lite konkret på hvordan det internasjonale samarbeidet skal utvikles videre. Å utvikle internasjonale nettverk og samarbeid, og det å vinne frem i internasjonale konkurransearenaer er ressurskrevende. Det innebærer målrettet arbeid over flere år. I UHR sitt innspill til statsbudsjettet for 2024 er internasjonalt samarbeid prioritert. Regjeringens høye ambisjoner for hva norske forskningsmiljøer skal hente hjem fra Horisont Europa må følges opp med en helhetlig satsing på insentiver og virkemidler her hjemme. Satsingen European Universities er også ressurskrevende. UHR har også bedt regjeringen om å legge til rette for globalt kunnskapssamarbeid og styrke de virkemidlene som gjør slikt samarbeid mulig. Dette er betydelig svekket i statsbudsjettet for 2023.
UHR mener det er uheldig at langtidsplanen ikke lenger har som et uttalt mål at det skal utvikles flere fremragende fagmiljøer. Å utvikle og opprettholde fagmiljøer i det internasjonale toppsjiktet krever langsiktighet og forutsigbare rammevilkår over svært mange år. Det er viktig at dette er høyt prioritert fra regjeringen for at det skal lykkes. UHR mener at den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet bør se på ulike mekanismer for å ivareta den langsiktige, grunnleggende forskningen. UHR bidrar gjerne med forslag til hvordan dette kan gjøres.
3. Samspillet forskning, utdanning og innovasjon
UHR er positive til at både høyere utdanning og innovasjon synes å være noe mer integrert i planen denne gangen. Samtidig er planen utydelig på hva UH-institusjonenes rolle er i arbeidet med å realisere langtidsplanens ambisjoner. Universitetene og høyskolene bidrar til hele samfunnet og dekker hele spekteret fra utdanning, forskning og forskningsdrevet innovasjon. UHR mener at premissene, rammene og mulighetene for UH-sektorens bidrag ikke blir tydeliggjort i tilstrekkelig grad i langtidsplanen. UH-sektoren har viktige samfunnsoppdrag som inkluderer tettere samarbeid med arbeidslivet innen både utdanning, forskning og innovasjon, noe som også ligger til grunn i tildelingsbrevene og i institusjonenes utviklingsavtaler med Kunnskapsdepartementet. Dette burde vært tydeligere også i langtidsplanen, jf. punkt 1 over, om langtidsplanen som styringsverktøy.
UH-sektoren opplever en økende etterspørsel etter samarbeid fra både næringsliv og offentlig sektor. UHR mener derfor at det er urovekkende at Langtidsplanens kapittel 5 tilsynelatende fremstiller sektorens økning i anvendt forskning og samarbeid med arbeidslivet som utfordrende fordi det bidrar til mindre finansiering til instituttsektoren. UHR mener det er lite hensiktsmessig å sette de ulike kunnskapsaktørene opp mot hverandre. I stedet bør langtidsplanen fremme viktigheten av et godt samarbeid mellom aktørene. Godt samarbeid er en forutsetning for å få det beste ut av forskningen samlet sett. For å sikre fortsatt høy kvalitet og relevans i forskning og høyere utdanning, og for å utløse potensialet for innovasjon og verdiskaping fremover, er det også viktig å opprettholde åpne konkurransearenaer som fremmer både radikal og inkrementell nyskaping på tvers av organisasjoner og fagområder. Et forskningssystem som utvikler mulighetene fra UH-sektoren, som fremmer samarbeid og er inkluderende, vil gi grunnlag for bidrag fra ulike aktører og fremme innovasjon og omstilling fremover. UHR ser frem til arbeidet med stortingsmeldingen om forskningssystemet, og forventer at regjeringen vil ha en åpen og tett dialog med aktørene i systemet i forbindelse med meldingen.
4. For lite vekt på generiske ferdigheter og på disiplinfag
UHR mener det er en svakhet ved langtidsplanen at den tilsynelatende legger lite vekt på generiske ferdigheter i utdanningene og på disiplinfagene. Perspektivene som kunst- og kulturfagene bidrar med, er helt fraværende. Dette har vært påpekt som en svakhet også i de foregående langtidsplanene. UH-institusjonene har en viktig rolle som dannelsesinstitusjoner, og denne rollen burde vært omtalt i langtidsplanen.
5. Positive signaler om samfunnsoppdrag
UHR er positive til at regjeringen vil prøve ut to samfunnsoppdrag. UH-institusjonene, med sitt samfunnsoppdrag knyttet til både utdanning, forskning, innovasjon og formidling, må være sentrale bidragsytere i utformingen og iverksettingen av samfunnsoppdragene. Regjeringen skriver at de i løpet av design- og implementeringsfasen vil sikre god involvering og videreutvikling sammen med virkemiddelapparatet og aktuelle forskningsmiljøer og brukere. UHR ser frem til å bli involvert i dette arbeidet.
16.12.22
Sunniva Whittaker Nina Sandberg
Styreleder Generalsekretær
Universitets- og høgskolerådet (UHR) representerer alle norske universiteter og akkrediterte høyskoler, som samlet har over 42 000 ansatte og 304 000 studenter.