Om Samskipnadsrådet

Samskipnadsrådet takker for muligheten til å komme med budsjettinnspill. Samskipnadsrådet er samarbeidsorganet for landets 14 studentsamskipnader, som tilbyr et bredt omfang av velferdstjenester til om lag 273 000 studenter. Studentsamskipnadene er ideelle private aktører som sørger for at studentene får et helhetlig tjenestetilbud spesielt tilpasset studiesituasjonen. For kommentarer og innspill til øvrige deler av statsbudsjettet. Se tidligere avgitt skriftlig innspill til utdannings- og forskningskomiteen. 

Studentvelferd, kapittel 260, post 74

I regjeringens tilleggsproposisjon har Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslått å kutte samskipnadene med 20 millioner i grunnbevilgningen. Det stemmer at disse 20 millionene først ble gitt samskipnadene i 2020 på grunn av kostnader for å ta vare på studentene knyttet til håndtering av pandemien. Samtidig har det vært et innspill fra Samskipnadsrådet til statsbudsjettet i flere år å øke grunnbevilgningen slik at vi kan finansiere enda flere gratistilbud eller sterkt rabatterte tilbud til studentene. Eksempelvis blir helsetilbudene til flere av samskipnadene i stor grad finansiert av semesteravgift og grunnbevilgningen. Samskipnadene fikk rom til å øke aktivitetsnivået ytterligere med disse midlene.

Egenkapital

Regjeringen argumenterer med at samskipnadene har for høy egenkapital, og at det dermed ikke er behov for disse 20 millionene. For å kunne bygge flere studentboliger er vi også avhengig av å kunne kjøpe tomter, oppgradere eksisterende boligmasse og andre investeringer. Noen samskipnader har også endt opp med mer egenkapital enn ønsket på grunn av nødvendige salg av eiendom som for eksempel ikke lenger lot seg bruke til studentboliger.

Regjeringen skriver i tilleggsproposisjonen at samskipnadenes egenkapital har økt fra 2,2 mrd til 4,6 mrd i perioden 2011 til 2020. I den samme perioden har samskipnadene gjennomført store endringer i organisering med bakgrunn i fusjoner. Dette påvirker egenkapitalen, og ikke minst behovet for egenkapital. Ser vi på hver enkelt samskipnad finner vi samtidig flere eksempler på at egenkapitalandelen har gått ned. Eksempelvis har den Norges arktiske samskipnad økt egenkapitalen, men egenkapitalandelen har gått ned i samme periode. Fra 25 prosent til 16 prosent av totalkapitalen.

Det er også viktig å nevne at i 2009 gjorde BDO en utredning av samskipnadenes økonomi. Der kom de frem til at det var viktig at samskipnadene styrket sin økonomiske stilling, blant annet ved å styrke egenkapitalen. Riksrevisjonen gjennomførte en undersøkelse av samskipnadenes økonomiske stilling i 2012-2013. Da kritiserte de samskipnadenes økonomiske stilling og økonomisk styring. De neste 10 årene har samskipnadene jobbet for å styrke sin økonomiske stilling, det anser vi som positivt.

Vi går gjerne i dialog for å diskutere hva som er et forsvarlig nivå av egenkapital, men da ber vi om at diskusjonen viser frem nyansene i saken. Det er lite av samskipnadenes egenkapital som er tilgjengelig for bruk i daglig drift.

• Samskipnadsrådet ber om at tilskuddet økes med 20 millioner. 

Med vennlig hilsen

Hans Erik Stormoen
Styreleder i Samskipnadsrådet