Skriftlig innspill fra ICJ-Norge

Høring: Representantforslag om evaluering av Norges deltakelse i krigen i Syria og Irak
Innspillsdato: 15.02.2022

ICJ-Norges innspill til representantforslaget

Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling

ICJ-Norge 

post@icj.no

Det vises til representantforslag om evaluering av Norges deltakelse i krigen i Syria og Irak med høringsfrist 15. februar. ICJ-Norge støtter dette forslaget og vi vil kort begrunne dette nærmere.

Operation Inherent Resolve (OIR) var fra 15. oktober 2014 navnet på den USA-ledede militære operasjonen mot Den islamske stat (IS) i Irak og Syria. 15. august 2014 besluttet regjeringen å tilby militær transportkapasitet for frakt av humanitær hjelp til Irak med et av Forsvarets Hercules transportfly. 18. september kunngjorde regjeringen å ville bidra også militært. Bidraget besto i første omgang av stabsoffiserer for å styrke koalisjonens planleggingskapasitet. 30. oktober 2014 kunngjorde regjeringen en utvidelse av styrkebidraget med militære rådgivere i Irak. Regjeringen understreket at en anmodning om assistanse fra Iraks regjering ga deltakelsen i kampen mot IS det nødvendige folkerettslige grunnlag, mens et slikt ikke fantes for inngripen i Syria. Norsk innsats skulle følgelig avgrenses til Irak. Senere anmodninger om norsk deltakelse i Syria ble først avvist, men i mai 2016 besluttet regjeringen å sende rundt 60 norske spesialsoldater til Jordan, for der å trene personell fra syriske grupper som bekjempet IS i Syria. Det ble åpnet for at norske soldater kunne delta i kamp – mot IS – inne i Syria. Dette bidraget ble trukket tilbake i oktober 2017, og innsatsen ble konsentrert til Irak.

ICJ-Norge vil trekke frem særlig følgende områder som vi mener kan ha vært problematisk ved Norges deltagelse i OIR og som derfor bør stå sentralt i en evaluering av Norges bidrag til denne operasjonen:

  • Det forelå verken et FN-mandat eller en selvforsvarshjemmel for bidraget. Iraks anmodning til FNs Sikkerhetsråd om assistanse var bredt anlagt og med et uspesifisert formål som var betydelig videre enn kamp mot IS. Å låne ut norske soldater uten videre begrensninger eller spesifisering i en slik operasjon kan reise vanskelige og uoversiktlige spørsmål, og bør derfor være gjenstand for evaluering i ettertid.
  • Den juridiske status til de norske styrkene i Irak kan fremstå som uklar. Å trene soldater med det formål å øke deres militære kapasitet og effektivitet for å gjenerobre territorium fra en ikke-statlig organisasjon med territoriell kontroll må anses som en militær funksjon som dermed vil gjøre norske soldater til et militært mål. At man var i Irak og Jordan, med status som «diplomatisk ansatt» spiller derfor lite rolle i forhold til humanitærretten. Så lenge norske soldater de facto ga et militært bidrag til konflikten, vil man gjerne anses som et lovlig mål etter humanitærretten. Vi opplever at kommunikasjonen rundt dette forholdet var noe uklar fra norske myndigheter og bør derfor være gjenstand for evaluering.
  • Norske soldater assisterte irakiske sikkerhetsstyrker som med sannsynlighet har vært involvert i mange og alvorlige folkerettsbrudd gjennom de senere årene. Det har også fremkommet opplysninger i ettertid om hvordan andre stater i koalisjonen begikk folkerettsbrudd. ICJ-Norge mener derfor det er nødvendig å evaluere operasjonen for å se hvordan Norge i fremtiden bedre kan posisjonere seg i slike operasjoner for å hindre at vi hverken direkte eller indirekte bidrar til brudd på humanitærretten.

Vi mener på denne bakgrunn at en evaluering som foreslått kan fremskaffe nyttige læringspunkter om norsk deltakelse i denne type operasjoner.

Med vennlig hilsen på vegne av ICJ-Norge,

Mads Harlem, utvalgsleder

Terje Einarsen, styreleder