Eit fleirtal på Stortinget vedtok i Innst. 51 S (2017-2018) følgjande: 'Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.-10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.' Vedtaket kom etter ein årelang kamp og var grunngjeve som eit tiltak for å redusere sosiale helseskilnader. Regjeringa skriv i statsbudsjettet at dei ikkje vil følgje opp vedtaket. Kvifor respekterer ikkje regjeringa Stortingets vilje?

Svært varierende finansieringssystemer for de videregående skolene fører til at det i enkelte fylker eksisterer incentiver til å sentralisere skoledriften ved for eksempel å legge ned skoler i distriktene og samle elevene på færre og større skoler. I den nye Viken-regionen er det grunn til å frykte en slik sentralisering. Er statsråden enig i at dette er en utfordring generelt, og i Viken spesielt, og vil han vurdere tiltak for å sikre at elever ikke får en urimelig lang reisevei til skolen?

I forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:181 S (2017-2018) om behovet for en KVU på jernbanestrekningen Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg la flertallet til grunn at det er viktig å få en avklaring av videreføringen av traseen fra Halden mot Gøteborg, samt en kartlegging av alternativ finansiering av tiltak på strekningen. Hva gjør regjeringen for å følge opp dette?

Dekningsdirektøren i Telenor uttalar til NRK Sogn og Fjordane 18. oktober 2018 at folk ikkje kan stole på mobilnettet til Telenor ved til dømes straumbrot. Kva samfunnsansvar meiner regjeringa at Telenor har for at infrastruktur som er viktig for folk sitt liv og helse i spreiddbygde strok, ikkje bryt saman i samband med framtidig uvær som storm, regn, flaum, vind og ras?

Siden planene om nytt regjeringskvartal kom, har det vært ønskelig å redusere byggevolumet for bl.a. å unngå at det framstår som en ruvende mur mot Oslo Øst. Siden jeg tok dette opp i en interpellasjon av 7. mai 2015, har regjeringen flere ganger gjentatt at den er åpen for fortsatt bruk av R5 og ev. R6 vest for Akersgata, som huser flere departementer i dag. Likevel er dette ikke nevnt i statsbudsjettets omtale av redusert byggevolum. Har regjeringen tatt standpunkt til om noen departementer skal ligge i R5 i framtida?

Når statsråden konstaterer i budsjettet at det er lønnsomt for Color Line å fortsette som i dag, hvorfor vil han fortsatt endre reglene slik at de kan sette om lag 700 norske sjøfolk på land?

Det har i den senere tid kommet avsløringer i mediene av at Bring Trucking, et heleid datterselskap under Posten AS, systematisk har underbetalt sjåfører som kjører kabotasjekjøring mellom Sverige og Norge. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har eierstyringen av Posten. Som eier bør staten ha et særskilt ansvar for ikke å undergrave norske lønns- og arbeidsforhold. I hvor stor grad har lønns- og arbeidsforhold i Bring Trucking vært tema i eiermøter mellom statsråden og Posten?

I 2018-budsjettet økte regjeringen avgiften på all alkoholfri drikke med over 40 pst. Reaksjonene fra norske saft- og mineralvannprodusenter har vært entydige gjennom hele 2018. Avgiftskostnader på nær én milliard er en utfordring for videre produksjon og setter norske arbeidsplasser i fare. Regjeringen tar i sitt forslag til budsjett for 2019 ikke innover seg konsekvensene som forespeiles av disse bedriftene. Oppfatningen av avgiftens konsekvenser er åpenbart annerledes hos regjeringen, så hva mener statsråden vil være konsekvensene for norske familieeide bedrifter, og hvordan skiller disse seg fra avgiftskonsekvensene for internasjonale produsenter som har, eller potensielt ville ha, investert i produksjon i Norge?

Dagens klimadebatt skiller ikke mellom CO2-utslipp fra fossilt og fornybart karbon. For husdyr skilles det heller ikke mellom om dyrematen kan spises av mennesker direkte eller om dyra spiser gras. Kan statsråden definere innholdet i utsagnet 'jordbruket må redusere utslipp pr. produsert enhet'?