Statsministeren har i media åpnet for å forhandle med Kristelig Folkeparti om abortloven § 2 tredje ledd bokstav c. Statsministeren har i intervjuer gitt inntrykk av at dette er mulig uten noen form for innskrenking av kvinners rettigheter, og i media verserer det lekkasjer om ulike modeller for endring som visstnok skal være til diskusjon i statsministerens parti. Stemmer det at det er aktuelt for regjeringen å gjøre endringer i abortloven § 2 tredje ledd bokstav c?

Statsministeren har lagt vekt på at abortloven § 2 tredje ledd bokstav c har eit 'diskriminerande element', og at det er viktig å byggje ei 'barriere' mot 'sorteringssamfunnet'. Kan eg invitere statsministeren til å forklare kvifor ho meiner at kvinner som ser seg nøydde til å ta seinabort på grunn av alvorleg sjukdom hjå fosteret, altså ein sjukdom som vil kunne prege barnet og familien resten av livet, ber eit ansvar for å ha bidrege til sortering?

I presseoppslag før KrFs landsmøte har vi lest at statsminister Solberg åpner for å gi KrF støtte til lovendring som omfatter retten til abort på grunnlag av abortloven § 2 tredje ledd bokstav c. Mens tillitsvalgte i KrF har vært tydelige på at KrF forventer at færre skal få innvilget abort, har statsministeren sagt at kvinners rettigheter ikke skal svekkes. Kan statsministeren avklare om en regjering ledet av henne vil foreslå lovendringer som fører til at kvinner som med dagens lovverk får innvilget abort, ikke vil få det?

Antallet barn som fødes med Downs har vært stabilt de siste 15 årene. Bruken av uttrykket 'Downs-paragrafen' om abortloven § 2 tredje ledd bokstav c startet i oktober 2018. Statsministeren har selv brukt dette begrepet. Før høsten 2018 ble uttrykket nesten ikke brukt. Mener statsministeren at en slik merkelapp brukt om en nøytral paragraf som favner en mengde sykdommer, øker eller minker stigmatiseringen av personer med Downs?

Utvinning av kryptovaluta er særs energikrevjande, gjev få arbeidsplassar og nyt i dag godt av store subsidiar frå regjeringa. Ifylgje ein ny amerikansk studie omtala av Klassekampen vil utvinning av kryptovaluta føre til to grader global temperaturauke innan 2033 dersom han vert innført i same tempo som andre teknologiar. Skattedirektoratet har nyleg foreslått ei enkel og ubyråkratisk løysing for korleis subsidiane til utvinning av kryptovaluta kan fjernast. Vil statsråden no fjerne desse subsidiane?

Foreldre med barn som for eksempel har en utviklingshemming, og som trenger en skolefritidsordning også etter 4. klasse, må mange steder betale for dette, selv om de åpenbart har behov for det. De får da en stor ekstraregning som familier med funksjonsfriske barn ikke får. Mener statsråden det er rettferdig?

I NTP slo Stortinget fast at InterCity skulle bygges ut med dobbeltspor til Lillehammer innen 2034. Senere har Jernbanedirektoratet skjøvet dette i det blå med sitt handlingsprogram. I årets statsbudsjett sto det heller ikke noe om videre planlegging til Lillehammer. Hva er regjeringa sin plan for utbygging og planlegging videre nordover fra Hamar?

Stortinget har vedtatt at regjeringen skal legge frem sak om å fjerne kuttet i pleiepengene. Det har ikke skjedd. Hvis regjeringen får viljen sin om å nekte familier med unger som er alvorlig syke i mer enn 1 300 dager, pleiepenger, hvordan tenker statsråden at disse familiene skal ha råd til å følge ungen sin på sykehuset, slik alle barn har rett til?

Statsministeren har åpnet for å svekke abortloven, og selv om det ikke ligger noe konkret forslag på bordet, har det kommet en rekke antydninger om innhold. En av svekkelsene av abortloven som har vært lansert, er at bare fostre som 'ikke er levedyktige', skal omfattes av abortloven. Fra faglig hold er det stor uenighet om hvordan det skal defineres. Hvordan definerer statsråden 'ikke levedyktig' om foster?

Statsministeren har åpnet for å svekke abortloven. Helseministeren har i flere intervjuer sammenlignet skeive og mennesker med Downs syndrom for å støtte sitt konservative syn på kvinners rett til selvbestemt abort, med bakgrunn i et hypotetisk 'homogen'. Mener statsråden at det å være homofil gir ham mulighet til å forstå hvordan det er å ha Downs syndrom, og mener han det er sammenlignbare grupper og et argument for å innskrenke kvinners selvbestemmelsesrett i abortspørsmålet?

Helse- og omsorgsdepartementet godkjente i 2017, for gravide som har økt risiko for å få barn med alvorlig, arvelig sykdom eller utviklingsavvik, Non-Invasive Prenatal Testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21. Både Helsedirektoratet og Bioteknologirådet har anbefalt testen. Trygg testing tidlig av kvinner med høy risiko for kromosomfeil er viktig for å hindre en eventuell abort sent i svangerskapet. Når vil norske kvinner få mulighet til en tryggere testing gjennom NIPT slik statsråden lovet dem i 2017?

I dag har kommunene plikt til å gi heldøgns tilbud om øyeblikkelig hjelp, såkalte ØHD-senger. Det er tatt penger fra sykehusenes budsjetter for å finansiere plassene. Det viser seg at sengene har lavt belegg, og at leger ikke legger inn nok pasienter under denne ordningen. Vil statsråden gjøre en gjennomgang for å se på ressursbruk, kapasitet, kvalitet, bemanning og behov for endringer, slik at helseressursen blir brukt på best mulig måte til pasientens beste?

En endring i abortloven, der alvorlig sykdom hos fosteret fjernes som selvstendig grunnlag i abortloven § 2 tredje ledd bokstav c, vil kunne bidra til ulikheter i helsetjenestene. Dette fordi kvinner som har råd til det kan få utført aborten i utlandet, mens kvinner som ikke har råd istedenfor vil måtte stå i nemnda og argumentere sin sak, i en allerede svært krevende livssituasjon. Ser statsråden at en endring i abortloven § 2 tredje ledd bokstav c kan bidra til sosial ulikhet på dette feltet?

Statsråden har i flere medier trukket sammenligningen mellom diskriminering av homofile og fargede og dagens abortlov. Hvorfor mener statsråden 'alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet' er sammenlignbart med homofili?

Statsråden svarer i spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 168 (2018-2019) at det blir 'rom for en aktivitetsvekst på om lag 1,7 prosent' ved sykehusene for 2019, med prioritering av psykisk helse og rusfeltet. Regjeringa har sagt til helseforetakene at de psykiske helsetjenestene skal være utadrettede og lett tilgjengelige med samarbeid på kommunale arenaer og der hvor brukerne befinner seg. Når Sykehuset Innlandet nå endrer sitt behandlingstilbud, hvor godt bør konsekvensene være utredet først, og hvordan blir tjenestene mer utadrettede og lett tilgjengelige?

Statsministeren skriver 8. november at hun ønsker 'endringer i abortloven slik at vi ikke tillater fosterreduksjon av friske fostre'. Dette innebærer at hun går imot lovfortolkningen som regjeringen gjorde i 2016, og som helseministeren forsvarte i et innlegg i Aftenposten 26. oktober 2016, der han skriver at fosterreduksjon ikke er sortering, men selvbestemt abort. Hvordan kan statsråden forklare at Høyre nå ønsker en innstramming i abortloven som han med egne ord har definert som et angrep på retten til selvbestemmelse?

Er statsråden enig i at tidlig ultralyd kan bidra til å redusere lidelse og død ved at man kan oppdage og kurere tvillingtransfusjonssyndrom, som rammer over 40 tvillingpar årlig?

Hvorfor mener statsråden en nemnd av fremmede mennesker er bedre rustet til å beslutte en kvinnes skjebne enn henne selv og en medisinsk vurdering, og i hvilke tilfeller mener statsråden nemndens syn kan overstyre kvinnens ønske og/eller den medisinske vurderingen?

Abortraten har gått ned siden 2008 og er historisk lav. I 2017 var ca. 4 prosent, 546 tilfeller, nemndbehandlede aborter. I dag er abortloven § 2 tredje ledd bokstav c helt nøytral og lett å benytte, men statsråden har uttalt at han ønsker en lovtekst der man kun får abort på medisinsk indikasjon hvis fosteret 'ikke er levedyktig'. Dette er en reell innstramming, ifølge jurister og leger, som sitter i abortnemnd. Når teksten er helt nøytral, abortraten er lav og andelen som går til nemnd, er lav, hvorfor vil statsråden stramme inn muligheten til abort?

Mange som blir født med psykisk utviklingshemming, er fortvilet over den diskrimineringen de opplever. Gjennom et helt liv må de streve for å oppnå selvfølgelige rettigheter. Burde vi ikke sette inn all politisk makt på å få til en dugnad for dem?

USA er Norges viktigste allierte. Gode venner bør være ærlige med hverandre, også når de er uenige. Trump-administrasjonens 'munnkurvregel' utfordrer kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Det kuttes dramatisk i støtten også til helsestasjoner, fødselshjelp og vaksiner dersom organisasjonene også driver abortveiledning. I hvilke bilaterale sammenhenger har utenriksministeren tatt opp 'munnkurvregelen' og spørsmålet om kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter med USA?

Vi ser en internasjonal utvikling mot flere autoritære regimer, der såkalte 'sterke menn' tar makten, båret frem av populistiske bevegelser. Disse 'sterke mennenes' politikk går ofte utover rettighetene kjempet frem av sterke kvinner. Norge har lenge hatt kvinners rett til å bestemme over egen seksuell og reproduktiv helse som en viktig del av vårt internasjonale arbeid. Hvilket signal mener utenriksministeren det sender til land som USA, Polen og Brasil at norske regjeringsmedlemmer åpner for innstramming av abortloven?

Noe av det aller viktigste for mange familier med alvorlig syke og funksjonshemmede barn er å få hjelp til å klare seg når hverdagen er som vanskeligst. Vil regjeringen støtte SVs forslag om å lovfeste en ordning med familievikar som skal hjelpe familiene når det er aller vanskeligst?

Stortinget har pålagt regjeringen å bedre pleiepengeordningen. Budsjettet kom, og lovforslaget ble varslet, men ingenting skjedde. Nå tør ikke foreldre med kritisk syke barn å ta ut nødvendig permisjon, fordi de er redde for å bruke opp kvoten sin. Når kommer forslaget om å oppheve tidsbegrensningen for pleiepengeordningen?

Statsministeren har åpnet for å svekke abortloven. Likestillingsministeren har så langt ikke villet uttale seg om dette spørsmålet som verserer i media nå, og som i stor grad vil påvirke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. I et likestillingsperspektiv, hvordan stiller statsråden seg til forslaget om å fjerne abortloven § 2 tredje ledd bokstav c, og hvilke utslag ser statsråden for seg at dette vil ha for kvinners rett til å bestemme over egen kropp?

Siden våren har ulv herjet i beiteprioriterte områder i Nord-Østerdal. Beitebrukere får ikke erstatning for sine økonomiske tap i en ekstraordinær situasjon på lik linje med erstatningene etter angrepene på Hadeland. På Hadeland tok én ulv 303 sau. I Nord-Østerdal er det funnet 350 sau, det er et anslått tap på 875 sau og ekstraordinært tilsyn overskrider antall timer på Hadeland. Hvorfor mener statsråden at angrepene i Nord-Østerdal ikke er ekstraordinære, når konsekvensene på alle måter er tilsvarende eller mer omfattende enn angrepene på Hadeland?

Senest natt til 8. november ble det meldt om bilbranner i Groruddalen. Det har i fjor og i år vært omtalt en rekke bilbranner både her og i områder som indre by øst og Oslo sør. En del tilfeller har trolig heller ikke vært nevnt i media. Det er ikke kjent at noen er fengslet og dømt for bilbrannene, trass i etterforskningsløftet i politiet. Har statsråden oversikt over antall bilbranner i Oslo og i landet i 2017 og hittil i 2018, og har han noen vurdering av hva som må gjøres for å oppklare dem?

Statsråden har i Stortinget 7. november 2018 bekrefta at setningen 'Jordbruket må redusere utslipp per produsert enhet' betyr at enheten eksempelvis for kjøtt er de ulike kjøttslagene; storfe, lam, gris eller kylling. Produksjonen av storfekjøtt kan skje med melkekuer eller ammekuer. Melkeproduksjon er mer energieffektivt enn ammekuproduksjon fordi det gir oss både kjøtt og melk. Mener statsråden det er i tråd med målet om å redusere klimagassutslipp at storfekjøttet produseres med flere melkekuer og færre ammekuer enn i dag?