Metoo-kampanjen avslørte hvilke konsekvenser seksuell trakassering kan få for enkeltmennesker, særlig unge kvinner. Det å bli utsatt for andres ubehagelige atferd er en alvorlig hendelse for den det gjelder, og gir usikkerhet og utrygghet for flere som frykter å bli utsatt for det samme. I forbindelse med årets kvinnedag finner jeg det betimelig å spørre regjeringen om hva som er gjort fra dens side for å sørge for at metoo-kampanjen er et tema på landets skoler?

Kjønn og ulikhet henger sammen, og vi vet at likestilling lønner seg. I 2018 la Nordisk ministerråd og OECD fram en rapport som viste at hvis kvinner hadde hatt like høy sysselsetting som menn, ville veksten i de nordiske landene kunne øke med 15-30 prosent. Samtidig er det fortsatt et yrkes- og lønnsgap i Norge, og tall fra EU viser at kvinner har høyere risiko for å havne i fattigdom og utenforskap enn menn. Hvordan vil statsråden vektlegge likestillingen i arbeidet for økonomisk vekst og mot økende ulikhet i Norge?

Tusenvis av kvinner får aldri hel jobb eller hel lønn. De får aldri full pensjon, og mange har en veldig uforutsigbar hverdag. I helse- og omsorgssektoren er andelen som er ansatt i en hel stilling, kritisk lav. To av tre jobber deltid i disse tjenestene. For noen uker siden fremmet Sosialistisk Venstreparti tre konkrete forslag om å styrke heltid i norsk arbeidsliv. Alle disse ble nedstemt av regjeringen. Hva er regjeringens virkemidler for å få et mer likestilt arbeidsliv med rett til hele stillinger?

"Elevengasjement […] er særlig viktig for gutter og elever i ungdomsskolen", skriver Trude Havik i en artikkel for Læringsmiljøsenteret 13. februar i år. Stoltenberg-utvalget peker på verdien av relasjoner i skolen, og Elevorganisasjonen understreker at elevenes innflytelse over egen skolehverdag er en forutsetning for skoledemokratiet. Hvordan vil statsråden sørge for økt elevengasjement, elevmedvirkning og relasjonsbygging i skolen?

Egen inntekt er viktig for kvinners selvbestemmelse. Flere kvinner med innvandrerbakgrunn trenger bedre tiltak for å få jobb. De kan ha store traumer, manglende grunnopplæring og leve med sosial kontroll. Introduksjonsordningen er ikke differensiert nok for alle. Regjeringen har også ekskludert kvinner som trenger sosialhjelp fra Jobbsjansen; et tiltak for de som står lengst unna arbeidslivet. Sosialistisk Venstreparti vil gi disse kvinnene rett til tilbud som Jobbsjansen. Hvorfor vil ikke regjeringen det?

Arbeidshverdagen i den kvinnedominerte helse- og omsorgssektoren er preget av svært lav bemanning og veldig stramme turnuser. Det er en del av grunnen til at så mange stillinger lyses ut som deltidsstillinger i disse yrkene. Derfor er økt bemanning i helse og omsorg en viktig del av løsningen på deltidsfella. Hva gjør regjeringen for at arbeidet i helse- og omsorgssektoren blir organisert for flere hele og faste stillinger, gjennom blant annet økt bemanning?

Regjeringen har nå sendt ut forslag til innstramming av abortloven på høring. Kvinnen selv skal ikke lenger få lov til å ta beslutningen om fosterreduksjon. Det gjør regjeringen til den første på 40 år som innskrenker kvinners selvbestemte rett til abort. Hvorfor mener statsråden at en nemnd er bedre egnet til å ta dette valget enn kvinnen selv, og hva skiller eventuelt begrunnelsen for nemndbehandling av fosterreduksjon fra å begrunne innskrenkinger i selvbestemmelsen for andre typer abort?

Mange kvinner og organisasjoner slår alarm om fødsels- og barselomsorgen. Avstanden mellom fødende kvinner og sykehus øker, fødestuer legges ned, liggetiden på sykehus etter fødsel skal ned, mange steder er det så få jordmødre at en-til-en under fødsel er umulig, og det er heller ikke nok jordmødre i kommunene. Hva er statsrådens svar til de kvinnene som får stor avstand til nærmeste sykehus, og som ikke får en-til-en-behandling, og varsler om dette?

I forbindelse med metoo-kampanjen rapporterte en rekke leger om seksuell trakassering under oppropet #utentaushetsplikt, og senere gjennom en spørreundersøkelse utført av Yngre legers forening. Det er de yngste legene og de i midlertidige stillinger som oftest rammes av den rapporterte trakasseringen. Hva konkret har statsråden gjort for å sikre at de regionale helseforetakene jobber for å bekjempe seksuell trakassering på arbeidsplassen?

I den nye økonomiske langtidsplanen for Oslo universitetssykehus ligger det tre nye forutsetninger til grunn for finansiering av planene deres om sykehusutbygging: 1) at investeringsnivået kan økes med 9,4 mrd. kroner, 2) at inntektene ved salg av Ullevål sykehus og andre tomter skal komme på 8,1 mrd. kroner, 3) at de årlige gevinstene ved effektivisering av driften fram til 2037 skal komme opp i 1,4 mrd. kroner og fra 2037 være på 2,0 mrd. kroner. Mener statsråden at disse forutsetningene er realistiske og vil kunne innfris?

I flere land vokser det nå fram abortmotstand og konkrete hindre mot at abort utføres. Sterkest er utviklingen i Polen, Portugal, Italia og Ungarn. Den europeiske menneskerettighetsdomstol har reagert mot flere land fordi de ikke har ivaretatt kvinners rettigheter i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Vi må derfor forvente at de nye abortrestriksjonene regjeringen vil innføre i Norge, i de nevnte landene vil bli tolket som en politisk støtte til kampen mot kvinners selvbestemmelse om abort. Er regjeringen komfortabel med det?

15. februar i år sendte Norge, sammen med Island og Liechtenstein, et brev til EU. I brevet oppfordrer man EU til å vedta et nytt direktiv der norske kommuner og fylker og regjeringen selv skal måtte legge frem sine saker til sensur hos EU før de kommer til demokratisk behandling. Forslaget vil ramme lokaldemokrati og nasjonal suverenitet og har vakt sterke reaksjoner. Vil regjeringen trekke tilbake Norges støtte til direktivet?

Riksrevisjonens rapport om Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er kritisk på flere punkter. Hverken ansatte eller selskapene har råd til at det sås tvil om sikkerheten i olje- og gassnæringen, noe som lettere skjer når kontrollen finansieres av selskapene selv. Vil statsråden nå be Petroleumstilsynet om å gjennomføre uavhengige tilsyn og sørge for finansieringen av dette?

Vi er langt unna et samfunn hvor kvinner tjener like mye som menn. Kvinner utdanner seg i større grad til velferds- og serviceyrker, hvor lønna er relativt lavere. I tillegg ser vi at det er ganske store forskjeller i lønn for kvinner og menn med tilnærmet lik utdanning og yrke, særlig i privat sektor, der det jobber flest menn. Dette lønnsgapet har alvorlige konsekvenser for kvinners selvstendighet og på sikt rekrutteringen til avgjørende yrker i velferden og samfunnet. Hva vil statsråden gjøre?

Det har fremkommet eksempler på kontrakter i bemanningsbransjen som ikke følger opp Stortingets intensjon om skikkelige lønns- og arbeidsvilkår i denne bransjen. I arbeidsmiljøloven § 14-12 femte ledd heter det: "Departementet kan i forskrift forby innleie av visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det." Dersom det i tiden fremover kommer mange nye eksempler på at bemanningsbransjen omgår Stortingets vedtak – er statsråden villig til å vurdere å bruke unntaksbestemmelsen?

Domestic Workers Convention, 2011 (No. 189), ble vedtatt av ILO i 2011 og trådte i kraft i 2013. En rekke land har ratifisert konvensjonen, også noen europeiske land, men Norge har ikke gjort dette. Hvorfor har ikke Norge ratifisert konvensjonen, og når kan Stortinget forvente at regjeringen følger opp denne saken?

Stortinget økte antallet VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) med 700 for 2019. Likevel står svært mange i kø for å få et slikt viktig tilbud. Spesielt alvorlig er det at det ikke er en sømløs overgang fra videregående skole til VTA-plass som gir en meningsfull deltakelse i arbeidslivet. Kan statsråden legge fram en oversikt som viser hvor mange som vil stå i kø på kommunenivå etter tildelinga for 2019, samt redegjøre for hvilken plan regjeringa har for å kutte køene?

Nav Vestland har ikkje fått ein einaste ny VTA-plass (varig tilrettelagt arbeid) i Hordaland og Sogn og Fjordane på tross av 700 nye plassar i årets statsbudsjett. Berre i Bergen står det i dag 120 på venteliste. Nav har fordelt plassar til fylka med flest unge uføre i forhold til talet på VTA-plassar. Kva vil regjeringa gjere for å sikre fleire VTA-plassar også på Vestlandet, og vil statsråden vurdere tildelingskriteria for VTA-plassar?

I 2015 sa nåværende klima- og miljøminister at staten må gripe inn og behandle saken om nytt deponi for farlig avfall nasjonalt, og at de ulike alternativene må vurderes før man tar en avgjørelse. Når vil statsråden gjøre alvor av sine tidligere utsagn og nåværende ansvar og avgjøre hvor det nye deponiet for farlig avfall skal være?

Selskapet Svaice vil bruke isbreen Svartisen til å lage isbiter til barer verden over. Prosjektet vil ha store miljø- og klimakonsekvenser og møter motstand fra lokalmiljø og reiseliv. Fylkesmannen har nå trukket innsigelsen mot prosjektet, og det er nå kun en lokalpolitisk avgjørelse om prosjektet skal gjennomføres. Hvorfor har staten, ved Fylkesmannen, trukket innsigelsen, og mener statsråden at det er forsvarlig å ødelegge deler av isbreen for å selge som isbiter?

Norske Skog Saugbrugs er en grønn og tradisjonsrik virksomhet i et konkurranseutsatt marked. Miljødirektoratets avslag på bedriftens søknad om CO2-kompensasjon gjør at de anslagsvis starter 80 mill. kroner bak sine konkurrenter for inneværende år. Hva vil statsråden gjøre for å sikre likeverdige konkurransevilkår for Norske Skog Saugbrugs i Halden?

Hva vil statsråden gjøre for å ivareta norsk som fagspråk ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, ut over å la institusjonene følge med på egen utvikling?