I regjeringen Solbergs politiske plattform står det: "Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge." Fasiten så langt er at regjeringen kutter i de regionale utviklingsmidlene. Arbeidsplasser i Direktoratet for økonomistyring sentraliseres. Kutt i formuesskatten kommer i hovedsak innbyggere i et begrenset geografisk område til gode. Det kuttes i Innovasjon Norges reiselivsarbeid. Hvordan vil statsministeren ta ansvar for at de ulike departementene legger til rette for vekst i hele Norge?

Reduksjon eller fjerning av formuesskatten slår ulikt ut for byer og distrikt. En beregning fra 2010 viser at bydelene Ullern, Vestre Aker og Frogner i Oslo vil få dobbelt så mye i skattelette som Hedmark, Oppland og Buskerud til sammen ved å fjerne formuesskatten. Det vil dessuten bli mindre penger til fordeling over statsbudsjettet til blant annet distriktstiltak. Er dette rettferdig og god politikk for å skape vekst i distriktene?

Regjeringen fjernet 430 mill. kroner til regional utvikling i statsbudsjettet for 2014. Dette vil gå ut over mange innovasjons- og utviklingsprosjekter over hele landet, og det er liten tvil om at dette er distriktsfiendtlig politikk. På hvilken måte mener statsråden kuttet på 430 mill. kroner for 2014 har fremmet arbeidet med næringsutvikling og innovasjon i hele landet?

I Vestfold er en i ferd med å avslutte en konseptvalgutredning for framtidens transportløsninger i Tønsberg-regionen. Fremskrittspartiet i Tønsberg krever 75 pst. statlig finansiering, men Nøtterøy Fremskrittsparti ønsker ikke bompenger for denne utbyggingen. Statsråden har tidligere gitt signaler om at statlige midler til fylkesveier ikke er å forvente. Hva slags finansieringsformer har fylket til rådighet, og hvordan stiller statsråden seg til de lokale Fremskrittsparti-løsninger på utfordringen i Vestfold?

Vedtatt Nasjonal transportplan (NTP) har en god balanse mellom sentrum og distrikt. NTP står på en differensiert transportpolitikk som tar hensyn til at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet. Statsråden har uttalt at regjeringen ønsker å overoppfylle den rød-grønne NTP og at alle ekstra penger skal brukes der behovene er størst, i pressområdene. Hvordan vil regjeringen sørge for at den gode balansen mellom sentrum og distrikt opprettholdes når alle ekstra penger skal brukes i pressområdene?

I avtalen med departementet har NSB Gjøvikbanen AS forpliktelser når det gjelder frekvens og kapasitet på strekningen. Uavhengig av de siste ukers materiellsvik, er det kjent at gamle togsett og høy slitasje trolig vil føre til at materiellet ikke vil holde en tilfredsstillende standard ut avtaleperioden. Dette til tross for jevnlig vedlikehold. Vil statsråden sørge for at NSB leverer vognmateriell slik at trafikkavtalen kan oppfylles, og at passasjerene sikres forutsigbarhet og et tilfredsstillende tilbud framover?

Ifølge VG 19. februar taper Utsikten Hotell i Kvinesdal 1,5 mill. kroner i året på manglende veiskilting. Mange reiselivsaktører ønsker skilting langs veien, men regelverket er svært strengt. Det bør være mulig å ivareta trafikksikkerheten samtidig som vi legger bedre til rette for turistene gjennom god skiltinformasjon langs veiene. Vil statsråden tilpasse regelverket slik at det blir enklere for reiselivsaktører å sette opp visnings- og turistskilt langs veiene i Norge?

Kulturministeren ringte 11. februar styrelederen ved Museene i Sør-Trøndelag som følge av omtalen av Fremskrittspartiet i vårprogrammet til Trondheim kunstmuseum. Direktøren ved Trondheim kunstmuseum ble så refset av sine overordnede. I hvor sterke ordelag er det akseptabelt å omtale et regjeringsparti før kulturministeren mener en må gripe inn, og vil kulturministeren beklage sin opptreden overfor Trondheim kunstmuseum?

I flere aviser omtales henvendelser både fra Statsministerens kontor og Kulturdepartementet til Trondheim kunstmuseum på bakgrunn av innholdet i forordet i et program tilknyttet deres våraktiviteter. Kulturministeren har flere ganger sagt hun vil gi kulturlivet en frihetsreform og mindre detaljstyring. Er det dette hun legger i en frihetsreform og mindre detaljstyring?

Statsråden har engasjert seg i en presentasjon av vårprogrammet for Trondheim kunstmuseum. Det gjorde hun fordi Fremskrittspartiet følte seg omtalt på en uønsket måte. Hvorfor avviste ikke statsråden henvendelsen med å vise til at en omtale ikke hører inn under kulturministerens ansvarsområde?

Det er igjen dokumentert omfattende urapportert rømming i oppdrettsnæringa. For hver fisk som rapporteres rømt, rømmer fem fisker som ikke rapporteres. I praksis har det etablert seg en kultur for rutinemessig miljøkriminalitet i næringa. Årsaken er få inspeksjoner, lav risiko for å bli oppdaget og svake straffereaksjoner. Situasjonen er en kritisk trussel både mot norsk villaks og næringens omdømme. Vil statsråden vise mer handlekraft enn sin forgjenger, og påby merking av all oppdrettsfisk og øke bøtenivået?

Sjømatnæringa er viktig for distriktene. Det forventes en betydelig vekst fram til 2050. Imidlertid sliter hvitfisknæringa med lønnsomheten. Regjeringa har i høst kuttet i midler til teknologiutvikling i hvitfisknæringa, samtidig som den økte bevilgningene til havbruksforskning - for nettopp å utvikle ny teknologi. Hvorfor kutter regjeringa midler til utvikling i fiskeindustrien, som er en viktig distriktsnæring, i en tid da det er stort behov for fornyelse?

Norway Seafoods anlegg i Rypefjord, som har 6 trålkvoter knyttet til seg, er planlagt nedlagt. Dette har ført til store protester og fakkeltog i Hammerfest. På tross av forpliktelsene uteblir fisken og landes i stedet på frysehotell for prosessering i Kina. Har statsråden tenkt å påtale overfor selskapet at konsesjonene var gitt med formål om å sikre helkontinuerlig leveranse av råstoff til foredlingsanlegget, og at dersom dette ikke overholdes vil kvotene og konsesjonene bli inndratt?

Regjeringen kuttet CO2-kompensasjonsordningen i sitt budsjettforslag. Dette ble etter press fra Arbeiderpartiet og andre partier på Stortinget ikke vedtatt. På Helgeland ville dette fått store konsekvenser for Alcoa i Mosjøen og bedriftene i Mo Industripark. Reverseringen betyr ikke at det nå er den forutsigbarhet som den kraftintensive industrien trenger. Dette er meget uheldig for industrien og for samfunnene som rammes. Kan statsråden garantere at de ikke nok en gang vil foreslå kutt i denne ordningen?

I Vest-Agder har etablering av klyngeprogrammene Node og Eide vært en suksess. Fylkeskommunen har brukt store deler av sine regionale utviklingsmidler til utvikling av disse klyngene. Stortinget har nå vedtatt å satse på en utvidelse av klyngeprogrammene med et nytt nivå, men i budsjettet for 2014 ble samtidig bevilgningene til de regionale utviklingsmidlene kuttet drastisk. Ser statsråden at kutt i de regionale utviklingsmidler kan være ødeleggende for utvikling av innovasjon i næringsklyngene?

Regjeringa har signalisert at dei vil satse på landsdekkande ordningar i Innovasjon Norge. Dette vil medføre at det vert mindre til distriktsretta midlar om ikkje totalpotten vert auka. På årets budsjett vert det i tillegg kutta 430 mill. kroner i dei regionale utviklingsmidlane, og det er med bekymring vi ser at regjeringa svekker ei rekkje ordninger for næringsutviklinga i distrikta. Korleis vil statsråden sikre at også distrikta får adgang til næringspolitisk verkemiddel?

Voss sjukehus er lokalsykehus for Indre Hordaland med viktig akuttberedskapsfunksjon, med tanke på alle ulykkene på E16, brannene i Lærdal, Gudvangatunnelen, Hallingskeid samt alpin- og ekstremsportaktivitet. For å opprettholde akuttberedskap er sykehuset avhengig av avtale om pasienter fra Bergen. Ser ikke statsråden at fri etableringsrett vil styrke helsetilbudet i byene på bekostning av lokalsykehus, og at dette vil gå utover akuttberedskapen til lokalsykehus som Voss sjukehus?

I budsjettet for 2014 ble permitteringsregleverket strammet inn, blant annet ved å øke arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager. Selv om statsråden nylig har foretatt en regelverkspresisering overfor Nav hører vi fortsatt om frustrasjon med det nye regelverket fra mange virksomheter, spesielt i Distrikts-Norge. Gjør det inntrykk på statsråden at mange distriktsbedrifter ytrer seg kritisk til det nye regelverket, og har statsråden planer om å reversere svekkelsen i permitteringsordningen, for eksempel i revidert nasjonalbudsjett 2014?

Regjeringen har erklært at den ønsker et velfungerende trepartssamarbeid. Stoltenberg II-regjeringens utvidelse av perioden med fritak for lønnsplikt under permittering, var resultat av trepartssamarbeidet. Alternativet hadde i mange tilfeller vært oppsigelser. Arbeidstakere og næringsliv i distriktene, som vi blant annet har i Buskerud, er da særlig utsatt. Mener statsråden at den innstrammingen som regjering og storting nå har gjort i permitteringsreglene, er et godt eksempel på et velfungerende trepartssamarbeid?

Det norske politiet har bruk for gode folk med forskjellige livserfaringer. I siste nummer av bladet Psykisk helse skrives det om en ung mann som ble nektet opptak til Politihøgskolen fordi han en gang i livet hadde hatt en depresjon. Mannen er erklært frisk av lege. Mener statsråden det er klokt å avvise søkere med viktig livserfaring, og vil statsråden fraråde mennesker som ønsker jobb i politiet å oppsøke hjelpeapparatet for ikke å ødelegge sine jobbmuligheter?

I de store byene har det i de senere fotballsesongene operert grupper av voldelige risikosupportere, eller casuals, som gjentatte ganger har skapt slagsmål og farlige situasjoner. Politiet må bruke store ressurser på å prøve å holde dem i sjakk og unngå at noen kommer til skade. De har derfor gått inn for lovforslag som gjør at de som er aktive i voldelige casualsmiljøer, kan nektes opphold på stadion og ifm. risikokamper. Vil statsråden når vi nå står overfor en ny sesong, følge opp disse lovforslagene?

Dersom priskontroll på landbrukseiendommer fjernes, vil det føre til at prisene i enkelte områder stiger betydelig. Dette vil heve terskelen for unge som vil inn i næringa, og det vil gå ut over lønnsomheten. Høyere pris på landbrukseiendommer vil ikke uten videre heve prisene på maten som produseres. Flere arealer kan bli ulønnsomme og det kan bli vanskeligere å håndheve driveplikten. Mener statsråden dette er i tråd med målsettingene om økt matproduksjon og rekruttering til næringa?

Regjeringen ønsker å åpne opp for flere privatskoler, og det er grunn til å frykte for den desentraliserte skolestrukturen vi har i videregående utdanning. Skolekonsernene har tidligere søkt om å opprette private skoler i byer, dette vil trekke elever og ressurser fra fellesskolen. I Telemark vil det for eksempel kunne bety at elevgrunnlaget i Vest-Telemark blir for tynt og skoler kan bli nedlagt. Hvordan vil statsråden sikre en desentralisert videregående skolestruktur når det åpnes for flere privatskoler?

En rekke privatskoler har fått krav om tilbakebetaling av offentlig støtte etter brudd på regelverket for statsstøtte. Hvordan vil statsråden sikre at dette faktisk gjennomføres fullt ut, og på en måte som sikrer at det ikke skaper et inntrykk av at juks lønner seg?