Regjeringen er nå i ferd med å forberede konkurranseutsetting av flere jernbanestrekninger i Norge. De første to pakkene skal ut på anbud i 2017 med oppstart fra desember 2018. Togmateriellet skal leies ut av et statlig selskap, og man forutsetter at de ansatte blir en del av virksomhetsoverdragelsen, og at de beholder sine rettigheter. Alle kan leie dagens verksted på like vilkår. Hvordan vil man kunne få et 'bedre' og eventuelt billigere tilbud når man tilnærmet skal drifte slik man gjør i dag?

Biodiesel kommer nå på markedet i Norge som et klimanøytralt og mindre forurensende alternativ til fossil diesel. Flere av biodieselproduktene hevdes imidlertid å være basert på store andeler reststoff fra palmeolje (PFAD). Miljødirektoratets klassifisering av PFAD som restfraksjon medfører at bærekraftkravene til råstoffet er svake. Hva gjør statsråden for å sikre at biodiesel i Norge er bærekraftig produsert og sporbar, så enhver trygt kan velge biodiesel framfor fossil diesel?

For å nå målet om å redusere klimautslippene i Oslo med 50 pst. er det helt nødvendig å avslutte all oppvarming av bygninger med fossil olje. Regjeringen har skapt usikkerhet om et slikt forbud ved å foreløpig eller helt avvise forbud mot bruk av fossil fyringsolje i næringsbygg når det er kaldt, såkalt topplast/spisslast. Vil statsråden følge opp regjeringserklæringens mål om å forby all bruk av fossil olje til oppvarming av bygg, og når vil han fremme forslaget?

Bare fem år etter at Aker ble nedlagt som lokalsykehus, går OUS i sitt anbefalte alternativ inn for å bygge nytt lokalsykehus på Aker. Men fordi tre bydeler i Groruddalen ble flyttet til det overfylte Ahus, vil disse med dagens opptaksområder ikke få nye Aker som sitt lokalsykehus. Hvis det avklares tidlig at de tre bydelene flyttes tilbake til OUS, vil det kunne planlegges nok kapasitet på Aker til både å dekke disse og bydeler under Ullevål. Hvordan ser statsråden på behovet for denne avklaringen, og når vil den skje?

Helseministeren har instruert sykehusledere i Norge om at de hverken skal skjønnmale eller bortforklare problemer med varsling. Direktør i Helse Nord har etter dette i innlegg på foretakets hjemmesider forlangt dokumentasjon på at det finnes en fryktkultur ved sykehus. Han hevder at å framsette slike påstander, uten at de er mer konkrete, er svært alvorlig, og vil ramme hele virksomheten, og svekke ledelsen som ivaretar et viktig samfunnsoppdrag. Er statsråden enig i disse påstandene?

Departementet slår i tildelingsbrevet til Juss-Buss fast at midler ikke kan benyttes til rettspolitisk arbeid. Juss-Buss sier det forhindrer deres rettspolitiske arbeid. De har vært kritiske til regjeringens politikk, bl.a. om å sende fanger til Nederland og behandlingen av asylbarn. Det kan synes som om statsråden ved tildelingsbrevet ønsker å stilne kritikk. Aldri tidligere er slik avgrensning gjort. Hva er årsaken til at statsråden mener det er behov for å forhindre Juss-Buss å delta i den rettspolitiske debatten?

Det er klokt og riktig at Statoil gjennomfører STEP-prosjektet, som handler om å jobbe smartere og mer effektivt. Men Statoil Business Center handler ikke om å jobbe smartere eller å bli mer effektiv, det er en strategisk beslutning om å flytte 1 700 norske arbeidsplasser til land med lavere lønnskostnader. Er statsråden enig i at utflytting av disse arbeidsplassene er en strategisk beslutning, og er han enig i at dette er i strid med intensjonene i vårt eierskap?

Gjennom politiske beslutninger har Statoil fått ansvar for 80 pst. av produksjonen på norsk sokkel. Statoils organisering av sin virksomhet, særlig anskaffelser, har stor betydning for hvor store ringvirkninger virksomheten gir i Norge. Statoil planlegger nå flytting av anskaffelser, it, finans og HR til lavkostland gjennom prosjektet Statoil Business Center. Mener statsråden at dette er uten betydning for selskapets hovedkontorfunksjoner i Norge?

I spørretimen 17. februar sa kunnskapsministeren at han ikke valgte å prioritere en omfattende følgeevaluering av tilskuddsordningen til 600 lærerstillinger i ungdomsskolen, og at på det tidspunktet regjeringen overtok, var midlene allerede fordelt til konkrete skoler. Statsråden sa videre at det ikke ville være mulig å gjennomføre en effektstudie i streng forstand. Følgeevaluering var sendt på anbud høsten 2013, men ble så trukket tilbake av statsråden. Hvilke nye moment gjorde det umulig å gjennomføre evalueringen?

Troms fylkeskommune har de siste årene arbeidet med alternative undervisningsløsninger for å gi elevene et bredest mulig fagtilbud selv om elevtallene går ned. I dette arbeidet er det tatt i bruk fjernundervisning i flere fag i tillegg til at man arbeider med tids- og stedsuavhengige undervisningsformer. Mener statsråden at Troms fylkeskommunes strategier om alternative undervisningsformer kan betraktes å være innenfor opplæringskravene så lenge faglige og tekniske løsninger er ivaretatt?

Kunnskapsdepartementet trakk anbudet for en evaluering av forsøket med økt lærertetthet i ungdomsskolen 9. desember 2013. Likevel uttalte statsråden dette til Aftenposten 23. september 2014: 'Når det gjelder å vurdere en nasjonal norm, som den forrige regjeringen heller ikke var for, mener jeg vi først bør evaluere lærerløftet i ungdomsskolen med 600 ekstra stillinger, som vi har videreført.' På dette tidspunktet hadde ikke statsråden informert Stortinget om at evalueringen var stanset. Visste statsråden at følgeevalueringen var stanset da han kom med uttalelsen, og hvorfor valgte han i så fall å gi inntrykk av det motsatte?

Det har vore brei politisk einigheit om ein differensiert flåte i Noreg. Statsråden har 12. januar sendt instruks vedrørande 'hjemmelslengde og største lengde og forholdsmessighet mellom båtens kvotegrunnlag og lengde'. Ein kan no samle fartøykvoter frå 11-15 meter på båter opptil 55-60 meter, då begrensinga berre er på lastevolum under 500 m3. Noregs Fiskarlag har bedt om justering på instruksen mellom anna absolutt skott ved 21 meter for hjemmelslengde 11-14,9 meter. Vil statsråden etterkomme kravet, og sikre at vi framleis skal ha ein variert flåte?

UDI/UNE har avslått oppholdstillatelse for en amerikansk lærer med begrunnelse at hun har to deltidsarbeidsgivere og ikke én slik regelverket krever. I desember 2015 stilte jeg skriftlig spørsmål til arbeidsministeren om denne saken, og svaret var at saken skulle følges nøye og at regelverket kunne oppfattes som urimelig. Vil statsråden følge opp denne saken, og ta initiativ til nødvendige regelendringer?