I maidagene 1821 vedtok Stortinget det norske flagget vi kjenner i dag. Etter grundig debatt, og hele 18 forslag å vurdere, kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget – et symbol på frihet.
Flagget slik vi kjenner det i dag er et resultat av Stortingets arbeid – flagget ble valgt av folkets representanter, og er et av de sterkeste nasjonale symbolene på vårt fellesskap og folkestyre.
I 1814 hadde ikke Norge et eget flagg. Da nordmennene og Christian Frederik erklærte Norge som selvstendig, kom også behovet for et norsk flagg som kunne skille norske skip fra andre lands skip.
Det norske flagget som vi kjenner i dag ble bestemt av Stortinget i mai 1821. Forslaget ble opprinnelig lagt frem av bergensrepresentanten Fredrik Meltzer, som også hadde vært på Eidsvoll i 1814.
I årene etter 1821 levde det norske handelsflagget og unionsflagget side om side. Fra private skip og eiendommer vaiet handelsflagget, mens unionsflagget ble heist på festninger og marinens skip.
Viftende flagg i barnetoget er for mange ensbetydende med 17. mai. Men det skulle gå flere år etter at Grunnloven ble vedtatt i 1814 før flagget fikk en sentral rolle i feiringen.
En oversikt over de ulike flaggforslagene som Stortinget mottok i årene fra 1814 til 1821.
Oversikt med lenker til digitale stortingsforhandlinger og henvisninger til dokumenter i stortingsarkivet.
