Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida
Leif Thorsholt fotografert i stortingsbygningen i 1940.

Leif Thorsholt fotografert i stortingsbygningen i 1940. Foto: Karl Korneliussen Kleppe/Stortinget.

Leif Thorsholts rapport fra 9. april

I 1940 var Leif Thorsholt sekretær ved Stortingets kontor. Den 9. april var han den eneste funksjonæren som ble værende i stortingsbygningen for å ivareta kontorets anliggender etter at representantene og resten av funksjonærene var blitt evakuert. 

Til Stortingets kontorsjef

I mai 1940 skrev Leif Thorsholt en rapport til kontorsjefen der han gjorde rede for hva som hendte i stortingsbygningen i løpet av krigens første dager. Teksten som følger, er hentet fra Thorsholts rapport.

"Jeg tillater meg herved å fremkomme med en rapport om begivenhetene i stortingsbygningen den 9. april og følgende dager. 

Tirsdag den 9. april 1940 kl. 4 morgen fikk jeg i mitt hjem telefonisk ordre om å møte på Stortingets kontor øyeblikkelig. Hurtigst mulig begav jeg meg til kontoret, hvor jeg møtte kl. ca. 4.30. Samtidig med meg møtte sekretær Gunstrøm og et øyeblikk etter kom hr. stortingspresident Hambro. Han meddelte at en tysk flåteavdeling var ved Oscarsborg på vei mot Oslo og at byen var forlangt overgitt kl. 9. Han beordret kontoret til hurtigst å innkalle samtlige representanter til å møte på Østbanestasjonen for å reise til Hamar med ekstratog kl. 7.15. Fullmektig Wessel-Berg og sekretær Bjørnstad var nu også kommet til stede. 

Kontorsjefen var syk og kunne ikke møte. Vi gikk øyeblikkelig i gang med å telefonere til representantene. Av kontorets personale fulgte fullmektig Wessel-Berg, sekretær Bjørnstad og sekretær Gunstrøm med til Hamar, mens jeg fikk ordre gjennom fullmektigen til å være igjen på Stortingets kontor. 

Det viste seg umulig å få alle representanter og funksjonærer med toget kl. 7.15. Jeg måtte derfor sørge for biler efterhvert som representantene som ikke var kommet med toget efter telefonbeskjed innfant seg i stortingsbygningen. Det var uhyre vanskelig å få tak i biler og busser, men ved henvendelse til evakueringskontoret fikk jeg utover formiddagen bestilt et tilstrekkelig antall busser, og henved middag var alle representanter som meldte sig, noen stenografer og 5 stortingsbetjenter reist. Under dette arbeidet var luftangrep på Oslo begynt om morgenen og holdt på utover dagen og bidrog til at alt foregikk under en uhyggelig oppreven og nervøs stemning, situasjonen i det hele var for oss alle en ganske stor psykisk påkjenning.

Foto som viser avskrift av Thorsholts rapport til kontorsjefen.

Avskrift av Thorsholts rapport til kontorsjefen. Foto: Stortinget.

Efterat alle representanter og funksjonærer var reist, lot jeg inngangsdøren til bygningen låse. Selv blev jeg på kontoret, og beordret betjentene til å være tilstede en stund utover, om noe skulle komme på. 

Omtrent ved denne tid begynte de tyske troppers innmarsj i Oslo. De kom delvis marsjerende, delvis kjørende i biler.

Ut på etftermiddagen kom så en avdeling – jeg antar et par hundre mann – oppmarsjerende på Løvebakken og gjorde front mot Stortingsbygningen. Dette iakttok jeg fra et vindu i gangen ved kontoret. Jeg lot ennu ikke porten låse opp, men en stund senere kom det beskjed fra vaktmesterens bolig om at det skulle låses opp. Jeg ga da vaktmester Ruud, som stod ved siden av mig, ordre om å gå ned hovedinngangen om låse opp døren og porten mot Løvebakken. Efterat vaktmesteren hadde låst opp, gikk jeg selv ned hovedtrappen, og ble nede i hallen møtt av en del offiserer, som vilde se lokalene. Jeg hadde ikke annet å gjøre enn å efterkomme. Jeg fulgte dem rundt i hovedetasjen. Herunder gjorde jeg oppmerksom på bl.a. at presidentværelsene var private kontoret, og disse blv ikke rørt. Stortingets kontor derimot ble beslaglagt til bruk for en offiser-stab, derpå marsjerte hele kompaniet opp i bygningen. Den ble fra den dag benyttet som oppholds- og nattkvarter.

Stortingets kontor ble benyttet som hovedkontor for den i bygningen installerte avdeling. Jeg selv måtte være tilstede på kontoret og stå til tjeneste på forskjellige måter.

Å gi en mer detaljert beskrivelse av denne første dag kan jeg ikke lett gjøre. Ved 11-12-tiden om kvelden bad jeg om å få gå hjem. Jeg hadde oppholdt meg i bygningen fra kl. 4 om morgenen i ett strekk, uten mat. Jeg var trett og nedbrutt. Jeg fikk tillatelse til å gå, men fikk beskjed om å møte neste morgen. Jeg fikk passeringspass, som jeg måtte vise frem til vaktposter som var plassert foran alle innganger fra gaten, både ved inn- og utgangen av bygningen. 

Neste dag – onsdag 10. april – møtte jeg på kontoret ca. kl. 08:30 form. Situasjonen var som foregående dag. Staben på kontoret var i travel virksomhet med telefonering og ordre o.s.v. Ut på formiddagen gikk flyalarm og samtidig nådde ryktet om at byen skulle være rømmet innen kl. 12 også stortingsbygningen. Bygningens bombesikre rom ble fullt besatt foruten av Stortingets funksjonærer. Også av alle tyske offiserer og mannskaper som var i bygningen. Efter signalet «faren over» gikk disse opp igjen. 

Ved 12-13-tiden ankom hr. Quisling til Stortingets kontor. Han var ledsaget av – så vidt jeg kunne forstå – to av sine «regjerings»-medlemmer, dessuten hadde han i sitt følge to herrer, Franklin Knudsen som opplyste at han var «attachert Quisling», samt hr. Astrup, som visstnok hadde en lignende stilling. Hr. Quisling med følge bega seg til statsrådsværelset, hvor han installerte sig. Jeg hadde ingen forbindelse med hverken hr. Quisling eller hans følge, så ikke mer til ham, jeg oppholdt meg på Stortingets kontor. 

Samme dags ettermiddag fikk jeg telefonisk beskjed fra mitt hjem at kontorsjef Vassbotten hadde ringt efter mig. Jeg telefonerte hurtigst mulig til ham, fikk høre at han var bedre og bega mig øyeblikkelig til hans hjem. Jeg hadde en kort konferanse med ham og forela ham situasjonen i Stortinget. Hans oppfatning var, at som situasjonen var, hadde ingen av Stortingets funksjonærer mer i bygningen å gjøre. Efter samtalen med kontorsjefen bega jeg meg ned i Stortinget igjen. Jeg ble på kontoret en stund utover kvelden. Jeg ga beskjed til betjent Skorge – som var den eldste tilstedeværende av betjentkorpset som var tilstede – at betjentene nå ingen ordre hadde fra Stortingets kontor om å møte til tjeneste i bygningen mer. Senere på kvelden forlot jeg bygningen og var ikke senere på Stortingets kontor. 

Torsdag den 11. april kl. 9:30 møtte jeg hos kontorsjefen i hans hjem. Her kom da også sekretær Bjørnstad, sekretær Gunstrøm og betjentforman Bjørntvedt. Vi fikk samtlige beskjed av kontorsjefen at vi inntil videre var permittert. 

Mitt oppdrag var dermed å betrakte som avsluttet, og jeg var ikke senere på Stortingets kontor. Derimot gikk jeg samme og neste dag innom Stortingets vaktmester for å holde meg a jour med tilstanden i bygningen. Jeg fikk da rede på at hr. Quisling hadde installert seg i Stortingets president- og regjeringsværelser samt i en del andre rom i bygningen. Det var etablert kontor med kontorsjef og sekretærer og en del andre funksjonærer. Der fantes også en «Statssekretær» og «Rikspressechef» o.a. Dessuten var en del av Stortingets betjenter i tjeneste, ansatt av «den nye regjering». 

Hvad som senere er hendt kjenner hr. kontorsjefen til, så min rapport kan avsluttes med dette. 

Oslo, den 20 mai 1940.

Ærbødigst 

Leif Thorsholt"

 

Sist oppdatert: 21.12.2022 15:40
: