Stortingsrepresentanter i salen, oktober 1965. Foran sitter Norges første kvinnelige justisminister, Elisabeth  Schweigaard Selmer. Foto: Johan Brun / Norsk Folkemuseum.

Stortingsrepresentanter i salen, oktober 1965. Foran sitter Norges første kvinnelige justisminister, Elisabeth Schweigaard Selmer. Foto: Johan Brun / Norsk Folkemuseum.

Kvinner i politiske maktposisjoner

Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. I dag er andelen kvinner på Stortinget på 40, 8 prosent, med 69 kvinnelige mandater.

Vis som temaark

Den første kvinnen som møtte på Stortinget var Anna Rogstad. Hun ble innkalt som vararepresentant for Frisinnede Venstre i 1911. Noen år tidligere, i 1907, hadde kvinner som oppfylte visse krav, fått rett til å stemme ved stortingsvalg. Dermed kunne de også velges til Stortinget. Slik hang det sammen at Rogstad kunne møte på Stortinget to år før allmenn stemmerett for kvinner ble enstemmig vedtatt i 1913. Deretter gikk det 11 år før arkitekten Karen Platou fra Høyre ble første, fast innvalgte kvinnelige representant.

Les mer om kampen for kvinners stemmerett. 

Etter 1945 økte i kvinneandelen på Stortinget gradvis, men det var først på 1970-tallet at utviklingen skjøt fart. I etterkrigstiden kom kvinnene gradvis inn i viktige parlamentariske verv. Fra midten av 1970-tallet inntok kvinner også lederposisjoner i partiene på Stortinget.


Sist oppdatert: 18.06.2021 17:06 


Anna Rogstad. Foto: Stortinget.

Anna Rogstad

Anna Rogstad møtte første gang som vararepresentant i 1911, to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Rogstad ble dermed den første kvinnen som møtte på Stortinget.

Karen Platou. Foto: Stortinget.

Karen Platou

I 1921 ble Karen Platou første fast innvalgte kvinne på Stortinget. Hun representerte Høyre, og var medlem av justiskomiteen. Platou møtte første gang som vararepresentant i 1920.

Kirsten Hansteen. Foto: Stortinget.

Kirsten Hansteen

I 1945 ble den første kvinnelige statsråden utnevnt. Kirsten Hansteen fra Norges kommunistiske parti (NKP) ble en del av Gerhardsens samlingsregjerning, og det var først i disse årene, etter krigen, man virkelig fikk en endring i kvinnerepresentasjonens størrelse på Stortinget.

Claudia Olsen. Foto: Stortinget.

Claudia Olsen

Representanten Claudia Olsen ble i 1945 første kvinnelige komitéleder, og satt som formann av helsekomiteen frem til 1949. Senere var hun nestleder i sosialkomiteen i tre perioder.

Magnhild Hagelia. Foto: Stortinget.

Magnhild Hagelia

Magnhild Hagelia ble som første kvinne valgt til varapresident i 1961. I den forbindelse het det i et brev fra Presidentskapet at hun, og andre kvinnelige presidenter, skulle tituleres «ærede president» eller «vyrde president».

Aase Lionæs. Foto: Stortinget.

Aase Lionæs

Aase Lionæs ble i 1965 valgt til visepresident i Lagtinget, og ble dermed første kvinne i Stortingets presidentskap.