Riksrettens dommerkollegium i lagtingssalen, 1926. Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum.
Den siste riksrettssaken i 1926-27
Den siste riksrettssaken i norsk historie var mot regjeringen Berge i 1926-1927. Det var bankkrise, og ikke en maktkamp mellom Stortinget og kongemakten, som var bakgrunnen for riksrett. I kjølvannet av saken nedsatte Stortinget en komite til å se på riksrettsreglementet, Ansvarlighetsloven og Grunnloven.
Kriselån
Bakgrunnen for den siste riksrettssaken i norsk historie var bankkrisen i 1920-årene. I 1923 støttet regjeringen Den Norske Handelsbanken i Trondheim med et lån på 25 millioner kroner i statsveksler. Støtten ble gitt i hemmelighet, uten å legge frem beslutningen for kongen i statsråd eller for Stortinget. Hemmeligholdet ble begrunnet med behovet for å unngå panikk blant bankens kunder.
Regjeringen Berge brøt opplysningsplikten da Handelsbanken ble gitt et kriselån uten at Stortinget ble informert.
I 1924 hadde banken igjen behov for pengestøtte. Stortinget bevilget en statsgaranti på 15 millioner kroner, men ble ikke informert om det først lånet.
Brudd på opplysningsplikten
Handelsbanken falt, til tross for støtten. I mellomtiden hadde regjeringen, ledet av Abraham Berge, gått av. I januar 1925 ble Stortinget orientert om situasjonen rundt Handelsbanken, og den 14. juli 1926 fattet Odelstinget vedtak om riksrett.
Berge og de seks statsrådene fra Frisinnede Venstre og Høyre ble stilt for riksrett for å ha handlet i strid med Grunnloven: De hadde bevilget støtten uten vedtak i Stortinget og brutt opplysningsplikten ved ikke å informere Stortinget senere.
Offentlighet var et viktig prinsipp i riksrettsreglementet. Rettsforhandlingene ble trykket i Rigsretstidende. De 2146 sidene i Riksrettsforhandlingene fra 1926–27 dekker hvert ord som ble sagt under saken. Referatene ble trykket opp daglig og solgt for 1 krone. Stortingsarkivet.
Frifinnelse
Dommen lød på frifinnelse, med begrunnelse i at tiltalen etter gjeldende lovgivning var blitt foreldet. Riksrettens dommere hadde imidlertid delte oppfatninger om frifinnelsesgrunnlaget.
Riksrettssaken mot Berge-regjeringen satte de politiske motsetningene mellom den bestående eliten og en voksende arbeiderbevegelse på dagsordenen, og den ble gitt stor plass i offentligheten i de nesten åtte månedene den pågikk. Den store interessen for saken handlet om mer enn de konstitusjonelle forholdene. Bankkrisen, og myndighetenes håndtering av den, stod i sentrum for oppmerksomheten.
Riksretten mot regjeringen Berge førte til stor oppmerksomhet i pressen, og det var sterke partipolitiske fronter i offentligheten. Avisutklippet er fra Norges Kommunistblad den 7. september 1926. Riksrettsarkivene inneholder omfattende dokumentasjon av avisenes dekning. Stortingsarkivet.
Gjennomgang av konstitusjonelle plikter
Saken mot regjeringen Berge var den åttende og siste riksrettssaken i rekken. I etterkant av Berge-saken oppnevnte Stortinget Spesialkomiteen til revisjon av grunnlov, ansvarlighetslov og riksrettsreglement.
Komiteens innstilling fra 1929 slo fast hva konsekvensen måtte være av et mistillitsvotum: En regjering pliktet å gå av dersom den ikke hadde Stortingets tillit. Innstillingen ble forarbeidet til en ny ansvarlighetslov i 1932, der regjeringens opplysningsplikt og Stortingets instruksjonsmyndighet ble nedfelt.