Innhald

Kapittel 5 Om innkalling og avvikling av Stortingets møter

§ 33 Innkalling til møter i Stortinget

Presidentskapet fastsetter når Stortinget skal møte.

Etter presidentskapets bestemmelse blir Stortinget innkalt til møte ved at innkallingen gjøres tilgjengelig for representantene senest 24 timer før møtet. Innkallingen skal inneholde dagsorden. I ekstraordinære tilfeller kan møte kalles sammen med kortere varsel. Det samme gjelder hvis dagsordenen bare omfatter saker som skal refereres.

(Tidligere § 24. Forarbeider: Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 188 (2004–2005), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 651 S (2020–2021))

Første ledd: Hver torsdag fastsettes møteprogrammet for kommende uke (ukeprogrammet) av presidentskapet. Programmet for møtene lenger frem i tid (langtidsprogrammet) oppdateres også hver torsdag, men dette er foreløpige behandlingsdatoer som kan bli endret, jf. § 35 Den elektroniske versjonen av langtidsprogrammet på stortinget.no oppdateres fortløpende.

Annet ledd: Tidligere var det krav om oppslag i stortingsbygningen og omdeling av fysiske dokumenter. Bestemmelsen ble i 2005 gjort teknologinøytral, og ordlyden la til rette for at tilgjengeliggjøring av dokumenter i stor grad kunne skje elektronisk. Bestemmelsen ble ytterligere forenklet i 2021 på bakgrunn av forslag fra reglementskomiteen. Komiteen mente at det ikke er nødvendig å angi uttrykkelig hvordan presidentskapet skal gjøre innkallinger og program for møter i Stortinget tilgjengelig for representantene. Det bør heller være åpning for at presidentskapet velger den kommunikasjonsform som til enhver tid fremstår som mest hensiktsmessig.198

Ved møter for lukkede dører i Stortinget, jf. § 36, vil tilgjengeliggjøring kun i papirutgave være aktuelt.

§ 34 Møter i Stortinget

Møter i Stortinget begynner som regel kl. 10.00 med unntak av fredager da møtene som regel begynner kl. 09.00. Presidentskapet kan beslutte at møtet etter vanlig kunngjøring skal avsluttes og settes på nytt samme dag.

Møte i Stortinget kan ikke settes før presidenten har forvisset seg om at det er så mange representanter til stede som Grunnloven krever.

(Tidligere § 25 og § 27 annet ledd. Forarbeider: Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 230 (2005–2006), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 199 S (2010–2011), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 392 S (2018–2019))

Første ledd: Tidligere var det en fast ordning med møtepause om ettermiddagen dersom møtene varte utover kvelden. Denne ordningen er erstattet med en generell regel om at presidentskapet kan beslutte at det skal holdes pause i et stortingsmøte. I praksis holdes møtene nå normalt uten pauser, med mindre det er behov for politiske avklaringer før voteringen.

Det er praksis at mandagsmøter starter klokken 12.00, møtene tirsdag til torsdag kl. 10.00 og møtene fredag kl. 09.00.

Annet ledd: Reglene om «quorum» finnes i Grunnloven §§ 73, 115 og 121. Ordinært er det etter § 73 tilstrekkelig at minst halvdelen av Stortingets medlemmer er til stede. Når Stortinget skal ta stilling til forslag om endringer i Grunnloven, må minst to tredjedeler av medlemmene være til stede, jf. Grunnloven § 121. Etter Grunnloven § 115 gjelder det samme for behandlingen av saker om avgivelse av myndighet til et internasjonalt organ.

Bestemmelsen i Stortingets forretningsorden § 34 forutsetter at representantene er fysisk til stede i møtet. Det er ikke åpnet for adgang til å delta ved fjernmøteteknologi i stortingsmøter. Spørsmålet om mulighet for digital deltakelse også i stortingsmøter ble vurdert av reglementskomiteen, jf. Dokument 22 (2020–2021), men komiteen mente at møtene i Stortinget skal og bør skje ved at representantene møter og voterer ved fysisk tilstedeværelse i salen. I Innst. 651 S (2020–2021) uttaler presidentskapet at det kan være grunn til å utrede forholdet til Grunnloven nærmere blant annet med henblikk på mulige krise- og beredskapssituasjoner, hvor bruk av digitale verktøy kan være et mulig alternativ for å opprettholde Stortingets beslutningsmyndighet i situasjoner hvor det ikke er praktisk mulig å møtes fysisk.

Det kreves i praksis ikke at «det grunnlovsmessige antall» skal være til stede i møtesalen under hele behandlingen. Men det kreves ufravikelig at antallet er til stede når møtet «settes», dvs. åpnes av presidenten, og under hele voteringsprosessen. Presidenten vil således ikke sette møtet før han har fått melding fra salvakten i vandrehallen om at «det grunnlovsmessige antall er til stede». Og voteringsresultatet vil tilkjennegi om for få representanter er til stede ved voteringen. I så fall må voteringen gjentas så snart det grunnlovsmessige antall er til stede.

Under avstemninger praktiserer partiene en såkalt utbyttingsordning som sikrer forholdsmessig representasjon. Praksis er at 60 pst. av representantene møter under votering. Under utbruddet av covid-19 i 2020 ble det fra midten av mars måned praktisert en ordning hvor antallet tilstedeværende representanter ble redusert av smittevernhensyn. Når møtene ble satt og ved votering var det presidentskapets anbefaling til partigruppene at det kun skulle være 87 representanter til stede.199

Det er også antatt at representantene har mulighet til å protestere mot at forhandlingene fortsetter dersom det grunnlovsmessige antall ikke er til stede.200

§ 35 Program for Stortingets møter

Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stortingets arbeid i uken gjøres tilgjengelig for representantene. Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og fastsatte tidspunkter for votering. Samtidig bør foreløpig saksliste for møtene gjøres tilgjengelig for representantene.

I Stortingets møter blir sakene som hovedregel tatt opp etter den dagsordenen som presidenten har lagt frem.

Det kunngjorte ukeprogrammet som er omhandlet i første ledd første og annet punktum, og den dagsordenen som er kunngjort, må ikke fravikes uten at det er nødvendig. Slikt fravik vedtas av presidenten. Fravik kan vedtas med to tredjedels flertall dersom forslaget er fremsatt av en representant. For øvrig kan presidenten under et stortingsmøte vedta endringer i dagsordenen. Det bør opplyses om vedtatte fravik så snart som mulig.

Blir et møte ikke ferdig med dagsordenen, skal de sakene som står igjen, behandles først i neste møte eller føres opp på ny dagsorden. Saker som er utsatt til en fastsatt tid, bør likevel tas opp som bestemt.

(Tidligere § 26 (med unntak av annet ledd. Forarbeider: Innst. S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 188 (2004–2005), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 487 S (2016–2017), Innst. 392 S (2018–2019), Innst. 651 S (2020–2021))

Første ledd: Stortingets kunngjorte program som er omtalt i første ledd, første og andre punktum inneholder kun hvilke dager det er møter, når møtene starter, og tidspunkt for votering – ikke noe om hvilke saker som forutsettes behandlet i de oppsatte møter.

Samtidig foreligger det også et ukeprogram/en foreløpig saksliste hvor det står hvilke saker som skal behandles de ulike møtedagene. Ukeprogrammet/foreløpig saksliste skal være en foreløpig orientering for så vel representanter som statsråder, slik at de så tidlig som mulig kan innstille seg på behandling av de oppførte saker. I tiden fra dette foreligger (torsdag uken før) og frem til den enkelte dagsorden (jf. § 33) blir kunngjort – senest 24 timer før møtestart – hender det likevel at det f.eks. kommer til en ny sak som haster, eller at det skjer noe med en sak som gjør at den flyttes opp eller ned på sakslisten eller tas ut av programmet. Det bør informeres så snart som mulig dersom det foretas slike endringer.

Tidligere var det i forretningsordenen krav om oppslag av ukeprogrammet i stortingsbygningen og omdeling av fysiske dokumenter. Bestemmelsen ble i 2005 gjort teknologinøytral, og ordlyden la til rette for at tilgjengeliggjøring av dokumenter i stor grad kunne skje elektronisk. Bestemmelsen ble ytterligere forenklet i 2021 på bakgrunn av forslag fra reglementskomiteen. Komiteen mente at det ikke er nødvendig å angi uttrykkelig hvordan presidentskapet skal gjøre innkallinger og program for møter i Stortinget tilgjengelig for representantene. Det bør heller tilrettelegges for at presidentskapet kan velge den kommunikasjonsform som til enhver tid fremstår som mest hensiktsmessig.

Annet ledd: For de enkelte møtedager skal det «omdeles» en dagsorden senest 24 timer før møtet starter, jf. § 33. Denne dagsordenen vil som regel være i overensstemmelse med det nevnte ukeprogram (foreløpig saksliste) jf. første ledd.

Tredje ledd: Stortingets kunngjorte program og dagsorden skal ikke fravikes med mindre det er nødvendig. Slikt fravik vedtas av presidentskapet.

Tidligere forutsatte både endring av det kunngjorte ukeprogrammet og dagsordenen eget vedtak i Stortinget. Etter innføring av faste voteringstidspunkter i 2019 er det ikke lenger praktisk å kalle inn et grunnlovsmessig flertall (minst 85 representanter) for å vedta en endring i ukeprogram eller dagsorden. Forretningsordenen ble derfor endret slik at fravik vedtas av presidentskapet, men at myndighet til å treffe vedtak om endringer i dagsordenen under et stortingsmøte delegeres til den president som presiderer i møtet.

Dersom et forslag om å fravike dagsordenen er fremsatt av en representant og presidentskapet ikke tar forslaget til følge, kreves det to tredjetalls flertall for at dagsordenen eller ukeprogrammet kan fravikes. Det er i disse tilfellene forutsatt at spørsmålet tas opp til formell votering med et grunnlovsmessig flertall til stede i salen, slik at det vil være nødvendig med minst to tredjedeler av 85 stemmer for at forslaget anses vedtatt.

Foreløpig saksliste for den kommende uke som er omtalt i første ledd, bør i utgangspunktet heller ikke endres (selv om dette ikke er omfattet av bestemmelsen i tredje ledd), slik at det i størst mulig grad samsvarer med de dagsordener som ukeprogrammet omhandler.

§ 36 Møte for lukkete dører

Akter presidenten å foreslå at et møte skal holdes for lukkete dører, skal møtet settes og Stortinget ta stilling til dette for lukkete dører (jf. Grunnloven § 84).

Til møter for lukkete dører kan presidenten gi adgang for funksjonærer ved Stortingets administrasjon og for stortingsreferentene. Presidenten kan også tillate at enkelte av stortingsbetjentene under forhandlingene bringer nødvendige meldinger til presidenten eller en representant. Videre kan presidenten etter anmodning fra en statsråd innhente Stortingets samtykke til at embets- og tjenestemenn fra departementene får anledning til å være til stede under møtet.

Referat fra forhandlingene føres inn i en egen protokoll (jf. § 64), og både den og de referatkonseptene som finnes, skal i forseglet stand legges i arkivet.

Forhandlinger som er ført for lukkete dører, kan offentliggjøres dersom Stortinget gjør vedtak om det.

Presidentskapet kan gi tillatelse til å åpne en arkivert og forseglet sak fra et lukket møte.

(Tidligere § 61. Forarbeider: Innst. S. nr. 285 (2000–2001), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013))

Generelt: Hovedregelen etter Grunnloven § 84 er at Stortinget holdes for åpne dører og dets forhandlinger kunngjøres ved trykken, unntatt i de tilfeller hvor det motsatte bestemmes ved stemmeflertall.

I nyere tid forekommer det relativt sjelden at en sak behandles for lukkede dører. Noen eksempler er Stortingets møte 19. juni 2017, hvor Stortinget behandlet gradert tillegg til Innst. 483 S (2016–2017) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om politiets og Forsvarets objektsikring, Stortingets møte 3. februar 2020, hvor Stortinget behandlet Innst. 139 S (2019–2020) om Riksrevisjonens undersøkelse av infrastruktur og støttefunksjoner for kampflyvåpenets operative evne, og Stortingets møte 28. mai 2021, hvor Stortinget behandlet Innst. 500 S (2020–2021) fra den særskilte komité for å behandle Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) til Stortinget om graderte opplysninger og Innst. 501 S (2020–2021) fra utenriks- og forsvarskomiteen om forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede makter eller internasjonale organisasjoner i 2016.

Lukkede møter var mer vanlig for noen tiår siden. Det fremgår for eksempel av Innst. S. nr. 295 (1995–96) at i forbindelse med avgradering av saker behandlet for lukkede dører fra 1945 til og med 1965, ble ulike departementer forelagt spørsmålet om avgradering av referater fra stortingsmøter om behandlingen av hele 98 hemmelige proposisjoner og meldinger.

Ordningen med at Stortinget i lukket møte årlig behandlet en innstilling om de hemmelige overenskomster Norge hadde inngått med fremmede stater, benyttes relativt sjelden. Et eksempel er behandlingen av den graderte Innst. 501 S (2020–2021) Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede makter eller internasjonale organisasjoner i 2016, som ble behandlet i lukket stortingsmøte 31. mai 2021.

Det forekommer også at et mindretall i den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen krever en sak lagt frem for Stortinget i plenum i medhold av bestemmelsen i § 16 siste ledd. Stortinget avgjør i så fall i møte for lukkede dører om behandlingen i Stortinget skal holdes for åpne eller lukkede dører. Se for øvrig nærmere omtale av § 16 sjuende ledd. Etter § 17 sjette ledd kan utenriks- og forsvarskomiteen kreve en sak behandlet i Europautvalget brakt inn for Stortinget. § 16 siste ledd gjelder da tilsvarende.

Et viktig moment i vurderingen av om en sak skal føres for lukkede dører, vil være graderingen av grunnlagsdokumenter i saken som er til behandling, og/eller de opplysninger som gis i muntlige redegjørelser eller debattinnlegg. Det er likevel ingen formell forutsetning for at en sak skal behandles for lukkede dører, at informasjonen er å anse som gradert etter beskyttelsesinstruksen eller sikkerhetsloven eller underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven, da dette er en beslutning som tilligger Stortingets skjønn.

Det har blant annet under henvisning til Grunnloven § 84, som har som utgangspunkt at forhandlingene skal foregå for åpne dører, men overlater til Stortinget selv å gjøre unntak fra dette, vært alminnelig antatt at Stortinget har kompetanse til å avgradere og offentliggjøre opplysninger beskyttet av hensyn til offentlige interesser. I Innst. 259 L (2016–2017) og Innst. 372 L (2020–2021) fra Stortingets presidentskap er det tatt inn en nærmere omtale av Stortingets kompetanse til å avgradere dokumenter.

Bestemmelsen må ellers leses i sammenheng med § 75, som pålegger representantene taushetsplikt om alle saker som behandles for lukkede dører, og § 75 a om behandling av sikkerhetsgradert informasjon. Avhengig av det konkrete behovet for å beskytte informasjonen som behandles i lukket møte, vil det være aktuelt å iverksette særskilte sikkerhetstiltak i tilknytning til avviklingen av møtet.

Annet ledd: I tillegg til embets- og tjenestemenn fra departementene er det eksempler på at Stortinget har innvilget samtykke til at politiske rådgivere fra partigruppene på Stortinget og riksrevisor er til stede på et lukket møte. For regjeringens medlemmer følger det direkte av Grunnloven § 74 annet ledd at Stortinget må samtykke i at statsministeren og statsrådene gis rett til å møte i saker som behandles for lukkede dører.

Fjerde ledd: Det har forekommet at en debatt for lukkede dører besluttes offentliggjort allerede ved det lukkede møtets avslutning. Når Stortinget kan beslutte offentliggjøring, må det også kunne beslutte delvis offentliggjøring.

I 1996 ble presidentskapet delegert generell myndighet til å offentliggjøre møtereferater og innstillinger i saker som har vært behandlet for lukkede dører.201 Reglementet ble revidert i 2019, og de gjeldende bestemmelsene fremgår nå av Reglement for avgradering av dokumenter ustedet i Stortinget, vedtatt av Stortinget 20. juni 2019.202 Det vises i denne forbindelse til nærmere omtale under § 75 a annet ledd.

§ 37 Avbrytelse av Stortingets forhandlinger i juni

Stortingets forhandlinger avbrytes senest tredje fredag i juni måned, med adgang for presidentskapet til i særlige tilfelle å utsette tidspunktet. Presidentskapet kan bestemme at Stortingets forhandlinger skal gjenopptas på et senere tidspunkt før neste storting trer sammen i samsvar med Grunnloven § 68.

(Tidligere § 33 annet ledd. Forarbeider: Innst. S. nr. 153 (1971–72), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 215 (1989–90), Innst. S. nr. 145 (1991–92), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013))

Sist oppdatert 01.10.2022

Første punktum: Den tidligere høytidelige oppløsning av Stortinget i juni bortfalt etter grunnlovsvedtak av 29. mai 1990. Nå har Stortinget sin formelle funksjonstid ubeskåret frem til dagen før neste stortings sammentreden, dvs. frem til «siste hverdag i september måned», jf. Grunnloven § 80 annet ledd. Innenfor de grenser Grunnloven setter, bestemmer Stortinget selv sin samlingstid.

I særlige tilfeller kan presidentskapet beslutte å utsette tidspunktet for avbrytelse av Stortingets forhandlinger i juni. Dette ble for eksempel gjort i 2007.

Det forekommer også at Stortinget treffer vedtak om å forlenge sesjonen i form av vedtak om å fravike regelen i § 37, jf. § 79. Dette ble for eksempel gjort i 2017, da stortingssesjonen ble forlenget til onsdag 21. juni 2017.203

Annet punktum: I den tid Stortinget ikke er samlet, kan presidentskapet bestemme at forhandlingene skal gjenopptas. Dette ble for eksempel gjort i 2012, da Stortinget holdt et møte 28. august i forbindelse med statsministerens og justis- og beredskapsministerens redegjørelse for regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen. 1. august 2011 ble det avholdt minnesamling i Stortinget etter terrorangrepene 22. juli samme år. I 2006 holdt Stortinget møte 11. september i forbindelse med redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsministeren om Libanon og norsk styrkebidrag. 19. september 2022 ble det innkalt til stortingsmøte i forbindelse med redegjørelse av olje- og energiministeren om kraftsituasjonen, på bakgrunn av en utvikling over tid med svært høye strøm- og gasspriser i deler av Norge og i Europa.

I valgår avslutter Stortinget normalt sine forhandlinger før sommeren, men ellers er det praksis at Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni for deretter å gjenoppta sine forhandlinger, slik at det holdes et siste møte i sesjonen siste hverdag i september. Det er lagt til grunn at fremsettelse av et krav etter § 16 siste ledd, om at en sak for den utvidete utenriks- og forsvarskomité skal legges frem for Stortinget i plenum, ikke medfører en rett for noen annen enn presidentskapet til å beslutte tidspunktet for behandlingen i Stortinget204, se også kommentarer til § 16 sjuende ledd. Når Stortinget ikke er samlet, kan også kongen sammenkalle Stortinget dersom han finner det nødvendig, jf. Grunnloven § 69.

198. Innst. 651 S (2020–2021), jf. Dokument 22 (2020–2021).

199. Unntak ble gjort ved behandling av grunnlovsforslag 14. mai 2020 for å oppfylle Grunnlovens krav til beslutningsdyktighet ved behandling av grunnlovssaker samt ved behandlingen av Innst. 296 L (2019–2020) om endringer i bioteknologiloven 9. juni 2020.

200. Fliflet s. 300 og Castberg I s. 287–288.

201. Jf. reglement 20. juni 1996 om avgradering av møtereferater og innstillinger i saker behandlet for lukkede dører i Stortinget og avdelingene, og protokoller og referater fra møter i den utvidete utenriks- og konstitusjonskomité (nå den utvidete utenriks- og forsvarskomité), jf. Innst. S. nr. 295 (1995–1996).

202. Innst. 426 S (2018–2019).

203. Referat fra møtet 21. mars. 2017, S.tid. (2016–2017) s. 2507.

204. Innst. S. nr. 145 (1991–92) s. 7.