Generelt

Det selvsagte utgangspunkt er at ingen stortingsrepresentanter må fremme eller tale for en sak i Stortinget mot betaling, eller ta imot kompensasjon eller annen form for belønning eller gave som kan være ment å påvirke dem til å innta et spesielt standpunkt i bestemte saker i Stortinget. Dette kan i ytterste konsekvens være en straffbar handling, jf. korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven. Tilliten til representantene kan bli skadelidende dersom det fester seg et inntrykk av at noen lar sine standpunkter bli påvirket av gaver eller andre økonomiske fordeler som blir tilbudt dem.

Representantene bør derfor ha en meget bevisst holdning til hvilke fordeler de tar imot i forbindelse med utøvelsen av stortingsvervet. Det er viktig å være klar over at en gave eller økonomisk fordel kan være uakseptabel å ta imot selv om giveren ikke har gitt gaven i påvirkningsøyemed. Det kan for øvrig være vanskelig å påvise at giveren har en slik hensikt.

I mange tilfeller er det liten tvil om en gave kan tas imot, for eksempel hvis man mottar en gave på vegne av Stortinget i en offisiell sammenheng. Videre er gaver som representantene mottar, normalt ene og alene uttrykk for en hyggelig gest eller en høflig oppmerksomhet fra giverens side, som det vil være helt kurant å ta imot. Er man imidlertid i tvil om en gave som tilbys av en utenforstående bør beholdes, kan man gjerne stille seg følgende kontrollspørsmål:

• Er dette en fordel og hvorfor blir den tilbudt meg?
• Tilbys fordelen til flere, f.eks. hele partigruppen, benken eller komiteen?
• Er det en kobling mellom fordelen og utøvelsen av mitt verv?
• Hva slags fordel er det, og hva er dens verdi?

Selv om en gave er av mindre verdi, kan mange tilsvarende gaver fra samme giver over et lengre tidsrom likevel gi grunn til å avslå nye gaver fra vedkommende. Den aktuelle situasjonen eller forholdet til den som tilbyr gaven, vil ofte spille inn i de vurderingene den enkelte må gjøre når et gavespørsmål skal håndteres.

Registrering av gave eller annen økonomisk fordel

Det må skilles mellom gaver som mottas på vegne av Stortinget og gaver som representantene mottar på egne vegne og beholder selv. Alle gaver mottatt på vegne av Stortinget i offisielle sammenhenger skal registreres i eget skjema. Stortingstorget kan være behjelpelig med registreringen. Om ønskelig kan gaven oppbevares på eget kontor, men må returneres ved fratredelse.

Gave eller annen økonomisk fordel gitt til den enkelte representant, og som representanten beholder selv, skal registreres i Register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, forutsatt at gaven/fordelen har tilknytning til representantens virke som sådan og har en verdi over 2000 kroner. Unntatt er oppmerksomhets- eller jubileumsgaver fra eget parti eller egen partigruppe.

Også utenlandsreiser, som ikke i sin helhet dekkes av statlige midler, representantens parti eller representanten privat, skal oppgis til det økonomiske registeret hvis reisen har tilknytning til representantvervet.

Skatteplikt

Gaver mottatt i arbeidsforhold er skattepliktig inntekt etter skatteloven § 5-1. Alle gaver som mottas som følge av vervet som stortingsrepresentant må regnes som gaver i arbeidsforhold. Hva som skal til for at en gave skal anses for å være mottatt i forbindelse med stortingsvervet, må tolkes vidt. Et kontrollspørsmål kan være «ville jeg ha blitt tilbudt denne gaven hvis jeg ikke hadde vært stortingsrepresentant?» 

Stortinget er pålagt et rapporteringsansvar. For å ivareta dette, må den enkelte stortingsrepresentant melde fra om mottak av skattepliktige gaver i forbindelse med vervet. 

For å oppgi informasjon om mottatte gaver, benyttes et eget skjema. I skjemaet finnes også informasjon om hvilke gaver som anses skattepliktige og som må innrapporteres av Stortinget.  

Representantene oppfordres til å kontakte sitt lokale skattekontor mht. skattereglene for gaver. Veiledning kan også finnes på Skatteetatens nettsider.