I 2021 markerte Stortinget at det var 100 år siden Karen Platou som første kvinne ble innvalgt til fast plass på Stortinget. Med valget av Platou var en ny milepæl nådd i kampen for utvikling av det norske folkestyret.
Hundreårsmarkeringen i 2021 ga anledning til å minnes de kvinnelige pionerene som har gått i bresjen for kvinners demokratiske deltagelse.
I 2021 markerte vi 100 år med kvinnelig representasjon på Stortinget. Andelen kvinner på Stortinget har økt langsomt helt frem til i dag, hvor 76 av 169 representanter er kvinner.
Høsten 1921 ble arkitekten Karen Platou som første kvinne innvalgt til fast plass på Stortinget. Den 11. januar 1922 tok hun sete i Stortinget.
I etterkrigstiden kom kvinnene gradvis inn i viktige parlamentariske verv. Fra midten av 1970-tallet inntok kvinner også lederposisjoner i partiene på Stortinget.
Det fulgte ingen strøm av kvinnelige representanter i Karen Platous fotspor før andre verdenskrig. Til sammen var det bare 6 kvinner som ble fast innvalgt i løpet av mellomkrigsårene.
Den 8. oktober 1945 var det første stortingsvalget etter andre verdenskrig. Syv av de 150 innvalgte representantene var kvinner, det høyeste antallet kvinner som hadde blitt valgt inn samtidig til da.
I de seks stortingsvalgene fra 1949 til 1969 ble det til sammen valgt inn 27 ulike kvinner til fast stortingsplass. Andelen kvinnelige representanter i disse årene varierte bare mellom 4,7 og 9,3 prosent.
Den første kvinnen som tok sete i Stortinget, var læreren og kvinnesakskvinnen Anna Rogstad. Hun representerte Frisinnede Venstre, og møtte første gang i mars 1911.
I anledning hundreårsmarkeringen i 2021 ble det laget en utstilling om "Kvinner på Stortinget 1921-2021". Klikk her for å se utstillingen.
