Bildet av den nye flertallsregjeringen er fra Slottsplassen januar 2019. Foto: Stortinget

Etter forhandlinger om en felles regjeringsplattform, ble det i januar klart at Kristelig Folkeparti går inn i Erna Solbergs regjering. Bildet er fra Slottsplassen 22. januar 2019. Foto: Stortinget

Hvordan dannes en regjering?

I etterkant av stortingsvalget høsten 2017 var det Høyre og Fremskrittspartiet som dannet regjering. I etterkant har både Venstre og Kristelig Folkeparti gått inn i regjeringen. Men hvordan blir en regjering til?

Midt i januar 2018 annonserte statsminister Erna Solberg at partiet Venstre skulle gå inn i regjeringen, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Partiene hadde da jobbet med å undersøke mulighetene for samarbeid helt siden stortingsvalget i september, og sittet rundt forhandlingsbordet siden nyttår. I januar 2019 ble det klart at også Kristelig Folkeparti skulle gå inn i regjeringen, etter en periode med forhandlinger.

Dette – at vi får en ny eller endret regjering i kjølvannet av et stortingsvalg – er ikke uvanlig. Men i stortingsvalget er det jo stortingsrepresentanter vi velger, ikke regjeringsmedlemmer. Og har du noen gang hørt om regjeringsvalg? Sannsynligvis ikke. Så hvordan blir en regjering til?

Hvorfor kommer de ut på Slottsplassen?

I stortingsvalg  velger folket hvem som skal sitte på Stortinget, men bare indirekte hvem som skal sitte i regjering. Det er nemlig stortingsrepresentantene som bestemmer hvilken regjering vi får. Så selv om det står i Grunnloven at Kongen velger sin regjering, er det i praksis altså folket som – gjennom å velge stortingsrepresentanter og bestemme partifordelingen i Stortinget – avgjør hvordan regjeringen skal se ut.

Illustrasjon av Kongen i statsråd. Illustrasjon: Inga H. Sætre
Formelt sett er det Kongen som utnevner en ny regjering og nye regjeringsmedlemmer, men i praksis er det ikke hans personlige mening som avgjør. Illustrasjon: Inga H. Sætre

Vårt parlamentariske styresett innebærer at stortingsflertallet kan felle regjeringen. Det betyr at regjeringen ikke kan bli sittende hvis den får flertallet mot seg. Før parlamentarismen  ble innført, var det ikke slik. Da kunne Kongen fritt velge sin regjering – selv når stortingsflertallet var imot.

Det er likevel fortsatt Kongens oppgave å be den aktuelle statsministerkandidaten om å danne regjering. Derfor kommer en ny regjering og nye statsråder, eller ministre, ut på plassen foran Slottet. Men det er altså ikke Kongens personlige mening som avgjør hvem han spør, han spør snarere den statsministerkandidaten som har et regjeringsalternativ stortingsflertallet aksepterer.

Hvem av statsministerkandidatene dette er, blir klart når valgresultatet er kjent, og de politiske partiene på Stortinget har fått snakket sammen. På bakgrunn av disse samtalene gir den avtroppende statsministeren eller stortingspresidenten råd til Kongen om hvem som bør danne regjering.

Går du inn i regjering, må du ut av Stortinget

Valgresultatet i 2017 forandret såpass lite på partibalansen i Stortinget at Erna Solberg beholdt grunnlaget for sin regjering og fikk fortsette som statsminister. Men det er likevel rom for at statsministeren kan endre sammensetningen av regjeringen. Så lenge flertallet i Stortinget ikke motsetter seg ved å vedta mistillit mot regjeringen, kan statsministeren bestemme hvilke partier og personer den skal bestå av.

Valgkampmedarbeider fra partiet Venstre deler ut flygeblader i Oslos hovedgate, Karl Johan. Foto: Stortinget
Partiet Venstre var støtteparti for Erna Solbergs første regjering, men blir nå en del av selve regjeringen. Bildet er fra valgkampen høsten 2017. Foto: Stortinget

Personkabalen i regjeringen – hvem som blir statsråder eller ministre i hvilke departementer – er det altså statsministeren som bestemmer. I en flerpartiregjering (koalisjonsregjering) er det likevel slik at lederne for de ulike partiene forhandler om hvor mange statsråder de ulike partiene skal få og hvilke departementer hver av dem skal lede.

En stortingsrepresentant som går inn i regjering må forlate sin plass i Stortinget, og blir erstattet av en vararepresentant fra eget parti og eget valgdistrikt. Ingen kan sitte i regjering og på Stortinget samtidig. Dette betyr for eksempel at Venstre-leder Trine Skei Grande ikke lenger kan møte som representant i Stortinget etter at hun ble kulturminister i regjeringen. Det gjelder helt til hun eventuelt ikke er medlem av regjeringen lenger. Dette henger sammen med maktfordelingen.

Mindretallsregjering og flertallsregjering

En flertallsregjering kjennetegnes ved at den består av ett eller flere partier som har flertallet, det vil si minst 85, av setene i Stortinget. Erna Solbergs regjering har 88 av setene i Stortinget og er en flertallsregjering. Som flertallsregjering trenger den bare stemmene til sine egne partifeller i Stortinget for å få vedtatt sine forslag. Flertallsregjeringer kan altså være nesten sikre på at deres forslag vil få flertall i Stortinget.

Historisk sett er det imidlertid vanligere med mindretallsregjeringer i Norge. Regjeringen selv trenger nemlig ikke bestå av partier som har flertallet av plassene i Stortinget, så lenge flertallet i Stortinget ikke går imot den. Dette kalles «negativ parlamentarisme».

Erna Solbergs første regjering (fra 2013) var en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. Men selv  da de fikk med Venstre på laget, var regjeringen Solberg fortsatt en mindretallsregjering. Til sammen hadde de tre partiene 80 representanter på Stortinget, som betyr at regjeringen trengte støtte fra minst fem stortingsrepresentanter fra andre partier for å få sine forslag vedtatt av Stortinget. Og da måtte de forhandle om politikken!


Sist oppdatert: 28.01.2019 07:44