Hovedinnhold
Karsten Alnæs 1814 Miraklenes år

Karsten Alnæs: 1814. Miraklenes år, Schibsted 2013. Fra omslaget.

Karsten Alnæs med bok om 1814

Forfatteren og historieformidleren Karsten Alnæs har gitt sitt bidrag til Grunnlovsjubileet med utgivelsen av boken 1814. Miraklenes år.

Som det fremgår av tittelen, er de fleste av bokens 500 sider viet selve året 1814. Det hele begynner med at kong Frederik 6. måtte gi Norges trone til Sveriges kong Karl 13. ved freden i Kiel i januar 1814. Danmark-Norge hadde vært på den tapende siden i Napoleonskrigene, Sverige blant seierherrene.

Karsten Alnæs. Foto: Berit Roald/Scanpix.
Forfatteren Karsten Alnæs har skrevet bok om 1814. Foto: Berit Roald/Scanpix.

Året fortsatte med en serie dramatiske begivenheter, frem til Norge ved utgangen av året var i en ny union. Denne gangen med Sverige, men med egen og etter tidens målestokk svært demokratisk grunnlov. På veien dit hadde Norge og nordmennene vært igjennom både høydepunkter og kriser. I noen måneder, og for første gang på over 400 år, hadde Norge vært en fullt selvstendig stat under egen konge. Men forsøkene på å sikre selvstendigheten hadde også kostet en krig, med lidelser og tap.

Boken er omfattende og rik på detaljer. Den gir en fargerik fremstilling av både menneskene og begivenhetene i 1814 og det samfunnet det hele foregikk i. Ved hjelp av dagbøker, brev og andre etterlatte kilder kommer vi nær mange enkeltmennesker. Vi møter eidsvollsmenn og andre som var involvert i de politiske prosessene. Men vi møter også for eksempel soldater og sivilbefolkning som var berørt av krigen mellom Norge og Sverige sommeren 1814.

Hovedpersonene i Alnæs’ fremstilling er likevel de to prinsene som stilte seg i spissen på hver side av kampen om Norge i 1814. For det første den svenske kronprinsen Karl Johan. Han regisserte det storpolitiske spillet som førte til at Norge gikk fra å være en del av den danske helstaten til å komme i personalunion med Sverige. Karl Johan satte også makt bak kravene sommeren 1814, da Norge forsøkte å motsette seg unionen med Sverige.

Omslaget
Karsten Alnæs: 1814. Miraklenes år, Schibsted 2013.

Den som stod bak dette norske opprøret var den andre hovedpersonen, den danske arveprinsen Christian Frederik. Han var også i kulissene da de 112 eidsvollsmennene gjennom hektiske uker i april og mai 1814 utformet den norske Grunnloven under Riksforsamlingen på Eidsvoll. Da Grunnloven var vedtatt ble Christian Frederik valgt til Norges konge. Fra da stod han i spissen for forsvaret av Grunnloven og Norges frihet, til han tapte krigen mot Karl Johans svenske hær i august 1814.

Alnæs skildrer også hvordan det norske opprøret mot unionen med Sverige endte i et tilbaketog høsten 1814. Christian Frederik abdiserte, men Grunnloven overlevde. Han skildrer det politiske spillet og forhandlingene mellom Stortinget og Karl Johans Sverige om vilkårene for en svensk-norsk union. Disse forhandlingene førte til en union der Norge både fikk stor nasjonal frihet og fikk beholde Grunnloven.

Grunnlovsverket i 1814 sådde spirene til det norske demokratiet. Alnæs er samtidig opptatt av å få frem at Norges befolkning i 1814 og i årene før led mye nød. Folk i Norge sultet og slet med epidemier under nødsårene fra 1807 til 1814. I 1814 var det ikke bare nasjonal frigjøring, grunnlovsarbeid, jubel og fest, men også krig og død.

Del artikkelen

Skriv ut

Til topp