Hovedinnhold
Eidsvold 1814

«Eidsvold 1814» – Oscar Wergelands maleri av Riksforsamlingen på Eidsvoll
i 1814.
Foto: Stortingsarkivet

Merkedatoer i 1814

De historiske merkedagene fra 1814 er viktige begivenheter i jubileumsåret. Merkedagene utgjør bakteppet for mange av arrangementene som planlegges i 2014. Stortinget vil ha ansvaret for de to store hovedarrangementene på Eidsvoll 16. februar og 17. mai 2014. Les mer om merkedagene fra 1814 her.

Merkedatoer i 1814 – PDF-dokument.

14. januar – Kielfreden

Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige. 15. desember ble det inngått våpenstillstand, og deretter startet forhandlinger i Kiel. Under trusler om gjenopptaking av krigshandlingene måtte de danske forhandlerne motstrebende gi etter for de svenske kravene. Kieltraktaten ble underskrevet 14. januar 1814, og slo fast at Norge skulle tre inn i en personalunion med Sverige. Den betegnet dermed slutten på den 434 år lange foreningen mellom Danmark og Norge.

16. februar – Notabelmøtet (stormannsmøtet) på Eidsvoll

I Norge startet det et opprør mot bestemmelsene i Kieltraktaten, ledet av den danske tronfølger Christian Frederik, som tidligere var blitt sendt til Norge som stattholder. 16. februar innkalte han 21 fremstående menn til Eidsvoll, for å kunngjøre at han ville trosse Kieltraktaten og selv bestige Norges trone som rikets arveprins. Han møtte motstand fra et stort flertall av de fremmøtte, som hevdet at ettersom Danmark hadde gitt fra seg makten over Norge, var suvereniteten falt tilbake til det norske folk. Christian Frederik bøyet seg for dette flertallet, som i realiteten betød at en folkevalgt forsamling måtte komme sammen, utarbeide en konstitusjon og velge en konge. Folkesuverenitetsprinsippet ble knesatt.

25. februar – Bededag og valg

19. februar sendte Christian Frederik ut et åpent brev der han varslet valg til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10. april for å gi Norge en forfatning. I kirker landet over ble det holdt ekstraordinære gudstjenester 25. februar eller så tidlig som mulig etter dette, med påfølgende edsavleggelse og valg av valgmenn. Disse kom i neste omgang sammen og utpekte for hvert amt (fylke) representanter til Riksforsamlingen. Fristen for å sende representanter til Eidsvoll var imidlertid gått ut da meldingen om bededager og valg nådde de nordligste fylkene. Det møtte derfor ingen fra Nord-Norge på Eidsvoll i 1814. I Finnmark ble det likevel holdt valg, selv etter at Riksforsamlingen hadde avsluttet sitt arbeid.

10. april – 112 representanter møter til Riksforsamlingen på Eidsvoll

10. april samlet 112 representanter seg på Eidsvoll med fullmakter fra sine valgdistrikter. Det var 57 embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder. De overvar en gudstjeneste i Eidsvoll kirke, før de overleverte sine fullmakter til Christian Frederik. 11. april møtte representantene for første gang i den store salen på Eidsvolls Verk, og den egentlige åpningen av Riksforsamlingen fant sted. Christian Frederik holdt en trontale der han understreket at forsamlingens mandat var å gi landet en statsforfatning – en grunnlov.

17. mai – Riksforsamlingen daterer Grunnloven og velger Christian Frederik til konge

Riksforsamlingen arbeidet med Grunnloven i seks uker. De 112 representantene var alle samstemte om å utarbeide en fri forfatning, inspirert av datidens ideer om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. Men forsamlingen var splittet i spørsmålet om hvilken utenrikspolitisk kurs som best ville realisere målet om et friest mulig Norge. Det dannet seg derfor to hovedgrupperinger i riksforsamlingen: den som ønsket selvstendighet – og en mulig gjenforening med Danmark – og den som ønsket selvstendighet i union med Sverige. Splittelsen preget både debatten om grunnlovsbestemmelsene og kongevalget, men i forsamlingen var det et solid flertall av selvstendighetsmenn, som dermed vant frem med sine synspunkter.

17. mai var Grunnloven ferdigstilt og ble signert av Riksforsamlingen. Christian Frederik ble deretter enstemmig valgt til Norges konge, men 14 unionstilhengere protokollførte at de valgte under tvang. Da de 112 representantene skiltes på Eidsvoll, vek likevel motsetningene plass for en følelse av fellesskap, som ble uttrykt gjennom løftet: «Enige og tro indtil Dovre falder!»

19. mai – Christian Frederik tar imot den norske kronen

Dagen etter at Grunnloven var underskrevet, 18. mai, fikk Christian Frederik melding om at stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike ville sende kommissærer til Norge for å tvinge igjennom den svensk-norske unionen. Norsk selvstendighet var i realiteten umulig så lenge stormaktene motsatte seg dette, og Christian Frederik kunne ennå unngå konflikt dersom han avslo kongevalget fra Riksforsamlingen. Men i et høytidelig møte 19. mai tok han likevel imot den kronen eidsvollsmennene hadde tilbudt ham.

14. august – Konvensjonen i Moss avslutter krigen mellom Norge og Sverige

Carl Johan og de svenske styrkene hadde gjennom våren vært opptatt med krigen mot Napoleon på kontinentet. Først da den franske keiseren var nedkjempet, kunne Carl Johan vie seg fullt til kampen om Norge og med støtte av stormaktene kreve å få oppfylt bestemmelsene i Kieltraktaten. 26. juli gikk han til krig mot Christian Frederik og Norge. Krigen ble preget av raske svenske fremstøt og norske tilbaketrekninger. 7. august ble det likevel innledet våpenstillstandsforhandlinger, med svensk løfte om å godta eidsvollsgrunnloven som Norges forfatning. Resultatet av forhandlingene ble Mossekonvensjonen av 14. august, der Carl Johan godtok eidsvollsgrunnloven med de endringer som var nødvendige for en union med Sverige, og der Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere. Grunnloven var reddet.

7. oktober – Det første overordentlige storting samles

I samsvar med bestemmelsene i Mossekonvensjonen skrev Christian Frederik ut valg til et overordentlig storting. 7. oktober kom dette storting sammen med katedralskolens store auditorium som møtesal, og forsamlingen på i alt 79 representanter betegnes offisielt som det første overordentlige storting i Norges historie. Tidsnød og lange avstander førte til at det heller ikke denne gang møtte representanter fra Nord-Norge. I realiteten var det en ny grunnlovgivende forsamling som møttes, fordi den var kalt inn for å omarbeide eidsvollsgrunnloven med tanke på en forening med Sverige, og man dermed ikke fulgte de regler for grunnlovsendringer som var fastsatt i denne. 9. oktober holdt Christian Frederik en tale for et utvalg på 25 av stortingsmennene der han sa fra seg den norske kronen. Stortinget, med den nyvalgte presidenten Wilhelm Christie i spissen, hadde nå alene ansvaret for de kommende grunnlovsrevisjonene og forhandlingene med svenskene.

4. november – Stortinget vedtar en revidert grunnlov

4. november 1814 var den reviderte grunnloven ferdig. Den grunnleggende endringen var at Norge, som et selvstendig rike, skulle gå inn i en union med Sverige. En lang rekke av paragrafene som gjaldt kongen, statsrådet og nasjonalforsamlingen ble også endret, men forandringene styrket faktisk Stortingets og det norske statsrådets stilling overfor kongen. Det kom spesielt til uttrykk ved at kongens militære og utenrikspolitiske makt ble svekket sammenliknet med eidsvollsgrunnloven. Da grunnlovsrevisjonene var avsluttet 4. november, erklærte Stortinget at det godtok at Christian Frederik sa fra seg tronen. Senere samme dag gikk representantene til nytt kongevalg – det andre i 1814. Ikke i kraft av Kieltraktaten, men gjennom Stortingets valg ble Carl 13. av Sverige ny konge i Norge.

Litteratur:
Ståle Dyrvik 2005: Året 1814
Knut Mykland 1978: Kampen om Norge 1784-1814 (Bind 9)
Jens Arup Seip 1974: Utsikt over Norges historie (Bind 1)
Sverre Steen 1951: 1814

For nærmere informasjon om Grunnloven:

https://www.stortinget.no/no/Grunnlovsjubileet/1814-historien/Artikler/

Del artikkelen

Skriv ut

Til topp