Hovedinnhold

Morgenstemning i vandrehallen: Musikere fra Barrat Dues musikkinstitutt fremførte vakker svensk-norsk musikk i forkant av stortingsmøtet kl. 10.
Foto: Stortinget

4. november – den andre grunnlovsdagen

4. november var det 200 år siden Norge vedtok en revidert grunnlov og gikk i union med Sverige. Grunnloven og Norges selvstendighet ble sikret. Dagen ble markert i stortingsmøtet og under en påfølgende debatt i lagtingssalen.

Stortingspresident Olemic Thommessen i stortingssalen.
Stortingspresident Olemic Thommessen i stortingssalen.
Foto: Stortinget

Endringene i 4. november-grunnloven gjorde det mulig for Norge å gå i personalunion med Sverige. Vi fikk en felles konge i Carl 13. av Sverige, men Norge beholdt likevel sin selvstendighet.

– Historien om 1814 viser hvordan en rekke forskjellige enkeltindivider trådte frem og tok ansvar da det virkelig gjaldt. Frihetsverket i 1814 var resultatet av mange ulike menneskers vilje til å ta ansvar, til å løfte blikket, sikte mot de viktigste målene, men også til å vise tilbakeholdenhet og moderasjon når situasjonen krevde det, sa stortingspresidenten i sin tale.

4. november er den siste store historiske merkedagen fra 1814 som feires i jubileumsåret for Grunnloven.

– For jubileet er ikke slutten på fortellingen, men starten på det neste kapittelet i det norske folkestyrets historie – og der er vi alle deltagere, sa stortingspresident Olemic Thommessen i sin tale.

Les og se film av hele talen til stortingspresidenten her.

Stortinget 200 år etter 1814

Tidligere statsminister Kåre Willoch og fjerde visepresident Ingjerd Schou.
Tidligere statsminister Kåre Willoch og fjerde visepresident Ingjerd Schou.
Foto: Stortinget

Hva er de viktigste utviklingstrekkene i vårt parlamentariske system? Hva kjennetegner Stortinget i 2014? I forbindelse med lanseringen av forsknings- og bokprosjektet «Stortingets historie 1964–2014» ble det invitert til debatt i lagtingssalen. 

Les artikkel og pressemelding fra lanseringen av «Stortingets historie 1964–2014».

Debatten ble ledet av Terje Svabø, tidligere journalist i Aftenposten og NRK. I panelet satt leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Martin Kolberg, professor Fredrik Sejersted, Universitetet i Oslo, politisk kommentator Magnus Takvam, fjerde visepresident og leder for delegasjonen til Europarådet Ingjerd Schou, parlamentarisk leder Marit Arnstad og tidligere statsminister Kåre Willoch.

Et hovedfunn i bokprosjektet «Stortingets historie 1964–2014» er at Stortingets posisjon er styrket de siste 50 årene. Paneldeltagerne delte i hovedsak dette synet, men pekte likevel alle på ulike spenninger og utfordringer for Stortinget og det parlamentariske systemet.

Fra debatten i lagtingssalen.
Fra debatten i lagtingssalen.
Foto: Stortinget

Leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg, festet seg ved forskernes betoning av kontrollkomiteens betydning som en styrking av den parlamentariske kontrollen. Kolberg la imidlertid vekt på at komiteen må fortsette å fungere som et kontrollorgan uten å bli til et redskap for politisk kamp.

Kolberg fremhevet også at bokprosjektet i enda høyere grad kunne løftet frem det faktum at Stortinget er en utpreget arbeidende nasjonalforsamling og at det er et viktig bidrag til Stortingets sterke posisjon i befolkningen.

Stortinget og utenrikspolitikk

Professor i Europarett ved Universitetet i Oslo, Fredrik Sejersted, har skrevet kapittelet om Stortinget og utenrikspolitikken i  «Stortingets historie 1964–2014». Han påpekte at dette er et politikkområde som byr på utfordringer for Stortinget som institusjon.

– Konsensuspolitikken råder, men i realiteten har utenrikspolitikken endret seg mye og griper inn i alle de nasjonale politikkområdene. Aldri har vår utenrikspolitikk vært så omfattende og ambisiøs. Aldri har den vært mindre debattert, sa Sejersted.

Fra debatten i lagtingssalen.
Paneldeltakerne under debatten i lagtingssalen.
Foto: Stortinget

Både tidligere statsminister Kåre Willoch og parlamentarisk nestleder i Senterpartiet Marit Arnstad, fremhevet tendensen til brede forlik i Stortinget – et tema som blir grundig drøftet i boken.

Stortingets 4. visepresident Ingjerd Schou understreket at Stortingets interparlamentariske arbeid er omfattende og med stor betydning, selv om det ofte går under radaren for oppmerksomheten.

– Grunnlovsjubileet har bevisstgjort oss vårt folkestyres historie og har vært en viktig ressurs å ha med i kofferten i det internasjonale arbeidet som parlamentarikerne gjør i bl.a. Europarådet, sa Schou.

Den fjerde statsmakt

En av konklusjonene i bokverket er altså at Stortinget har fått større makt. Magnus Takvam påpekte imidlertid at Stortinget nok har blitt mindre viktig som arena i den totale politiske journalistikken. Færre journalister oppholder seg på Stortinget til daglig. En av grunnene er den teknologiske utviklingen og at det jobbes i mange flere kanaler enn tidligere. 

Se flere bilder fra Stortingets markering av 4. november på Flickr. (Bilder fra debatten i lagtingssalen gikk dessverre tapt grunnet en teknisk feil.)

Les mer om hva som skjer på andre arenaer i dagene 2.–6. november.

Statsminister Erna Solberg og stortingspresident Olemic Thommessen i vandrehallen mellom markeringen av 4. november i stortingsmøtet og seminaret i lagtingssalen.
Statsminister Erna Solberg og stortingspresident Olemic Thommessen i vandrehallen.
Foto: Stortinget

Del artikkelen

Skriv ut

Til topp