Hovedinnhold

Forslag til momenter til 17. mai-taler

17. mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Stortinget ønsket at 17. mai-talene landet rundt i 2014 ville reflektere litt ekstra over hvorfor vi feirer 17. mai, hva vi feiret spesielt i 2014 og hvilken betydning Grunnloven har hatt for utviklingen av det norske folkestyret. Derfor samlet vi noen forslag til momenter som 17. mai-talene i 2014 kunne ta utgangspunkt i:

– 17. mai 2014 er det 200 år siden Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven. Den er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk, og er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati.

– Grunnloven vi fikk i 1814 var startpunktet for det moderne norske demokratiet; den satte folket i sentrum for statens styre. I år kan vi derfor feire 200 år med folkestyre.

– Grunnloven bygget også på ideen om menneskerettighetene. Den befestet dermed noen grunnleggende rettigheter for enkeltmennesket. Blant disse var ytringsfrihet, eiendomsrett og vern mot tortur.

– I år kan vi også feire 200 år med fred mellom de nordiske landene. Frem til 1814 hadde Sverige, Danmark og Norge jevnlig ligget i krig med hverandre gjennom århundrer, i en langvarig kamp om makt og innflytelse i Norden. Etter den korte sommerkrigen mellom Norge og Sverige sommeren 1814 har det ikke vært krig mellom noen av de nordiske landene.

– Selv om Grunnloven var startpunktet for det norske demokratiet, var den ikke demokratisk i dagens betydning av ordet. Kun et fåtall menn fikk stemmerett i 1814, og kvinner ble avstengt fra å delta ved valg.

– Det norske folkestyret er med andre ord gradvis blitt utbygget til slik vi kjenner det i dag. Jubileet i år er derfor også en feiring av en 200 år lang demokratisk prosess, der enkeltmennesker, arbeiderforeninger, kvinneforeninger, politiske partier og organisasjoner har stått sentralt.

– Grunnlovsjubileet i 2014 er også en anledning til å minnes problematiske trekk ved det norske samfunnet gjennom 200 år. Det er viktig å huske av Grunnloven i 1814 også inneholdt illiberale trekk, som paragraf 2, som nektet jøder adgang til riket. Vi kan feire Grunnlovens 200-årsdag både med stolthet og evne til selvrefleksjon.

– En av Grunnlovens fremste styrker er at den lever i pakt med samfunnsutviklingen. Den er vanskelig å endre, med den kan endres – til sammen over 300 ganger siden 1814. Grunnloven har gjennom 200 år gradvis blitt endret i takt med folkestyret fremvekst. Den symboliserer derfor både kontinuitet og fornyelse.

– Etter 200 år med Grunnloven er det derfor viktig ikke bare å feire fortiden, men også å se fremover. Eidsvollsmennene var for sin tid fremtidsrettet og moderne. Lik som fremtidens Norge var utgangspunktet for eidsvollsmennene i 1814, må vi i dag også ha et blikk for hva slags samfunn vi ønsker fremtidige generasjoner skal bygge videre på.

– Grunnlovsjubileet er en god anledning til å stoppe opp og tenke litt ekstra over de grunnleggende verdiene i vårt samfunn. Hvordan skal vi bevare de for ettertiden? Hvordan skal fremtidens samfunn se ut? 

Del artikkelen

Skriv ut

Til topp